1 / 13

Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom

Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom. Jan Sture Skouen Overlege/dr med Spes. i nevrologi Nakke-og ryggpoliklinikken - Haukeland sykehus. Generelle muskelplager - kategorier. Fibromyalgi: Pasienter som er engstelige og bekymrete

benjamin
Download Presentation

Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom Jan Sture Skouen Overlege/dr med Spes. i nevrologi Nakke-og ryggpoliklinikken - Haukeland sykehus

  2. Generelle muskelplager - kategorier Fibromyalgi: • Pasienter som er engstelige og bekymrete • Pasienter som står på, tar lite hensyn til seg selv • Kombinasjoner av de to ovenfornevnte Kronisk tretthetssyndrom: • Pasienter som føler seg helt utslitte JSS

  3. Symptomer/funn - fibromyalgi • 11 eller flere triggerpunkter • Med eller uten depresjon • Generell utbredelse av smerter i muskulatur • Ledsages ofte av spenningshodepine • Smertene forverres ved fysisk aktivitet eller ved økte psykiske påkjenninger • Tunge løft, statiske belastninger eller repeterte bevegelser forverrer tilstanden JSS

  4. Symptomer/funn - kronisk tretthetssyndrom • Generelle muskelsmerter, mindre uttalte enn fibromyalgi • Generell svakhet • Depresjon • Uttalt trøtthet og svært lavt funksjonsnivå • Kan oppstå etter en somatisk sykdom eller psykisk belastning • Ofte ressurssterke personer JSS

  5. Patogenese -fibromyalgia • Hyperaktivitet av HPA (hypothalamic-pituitary-adrenal) aksen • Stress leder til smertemekanismer i muskulatur og sensitivisering i CNS. Det påvises økt produksjon av serotonin og økt HPA aktivitet. • Dette resulterer i økt kortison produksjon Neeck G, Crofford LJ, 2000 JSS

  6. Patogenese - Kronisk tretthetssyndrom • Hypoaktivitet av HPA (hypothalamic-pituitary-adrenal) aksen trolig som følge av redusert serotonin aktivitet • Dette resulterer i redusert kortison produksjon Neeck G, Crofford LJ, 2000 JSS

  7. ”Gule flagg” ved fibromyalgia • Langvarige dysfunksjonelle nakkesmerter med ledsagende spenningshodepine • Langvarige dysfunksjonelle korsryggsmerter • Engstelig og bekymret • Høyt spenningsnivå i muskulatur • Opptatt av kroppslige plager • Problemer med å si nei til oppgaver JSS

  8. ”Røde flagg” ved fibromyalgi • Revmatoid artritt • Spondartritter (Hyppig inflammasjon i ryggradens og bekkenets ledd) • SLE • Sjøgrens syndrom • Polymyalgia rheumatica • Polymyositt/Dermatomyositt • Nevromuskulære lidelser • Endokrinologiske tilstander JSS

  9. ”Gule flagg” ved kronisk tretthetssyndrom • De samme som ved fibromyalgi, men ikke så uttalte • Kommer seg ikke helt etter en vanlig infeksjonstilstand • Arbeider mye overtid, ærgjerrig • Lite fritid • Lette depressive trekk (sover dårlig, mindre sosial, kortere ”lunte” JSS

  10. ”Røde flagg” ved kronisk tretthetssyndrom • MS (multippel sclerose) • Nevromuskulære lidelse • Revmatiske lidelser • Maligne tilstander • Endokrinologiske tilstander • Demenstilstand • Hypertensjon JSS

  11. Før behandlingsstart • Be pasienten forklare helsetilstanden • Spørre pasienten hva som må gjøres for å bli bedre • Hva tror pasienten når det gjelder muligheter for fremtidig bedring av helse og arbeidsevne? • Be pasienten gjøre rede for hvorfor det eventuelt vil være vanskelig å gjennomføre nødvendige helsetiltak og endringer av livsstil JSS

  12. Trening-fibromyalgi • Moderat kondisjonstrening Meiworm L, 2000 • Kroppsbevissthetstrening Victoria A, 2000 JSS

  13. Behandling-kronisk tretthetssyndrom • Kognitiv terapi Cleare AJ, 1996 • Ingen dokumentert effekt når det gjelder fysisk trening JSS

More Related