Oppdragelse i lys av grensesetting. Å motivere barn for å endre atferd

1. Oppdragelse i lys av grensesetting. Å motivere barn for å endre atferd Støttekontakter og besøkshjem 19/3-2014 Frode Jøsang, Lenden avd. Ramsvik utadrettet.

2. Grensesetting • Er kun et pedagogisk begrep. • Brukes kun i forbindelse med oppdragelse. • Foreldre og lærere er sentrale aktører innen grensesetting. • Det er ikke et juridisk begrep. • Ingen kan dømmes til 3 ukers grensesetting.

3. Syn/holdninger til barn Kategorisk perspektiv Relasjonsorientert • Felles ansvar for å endre. • Vi må snakke sammen og finne ut av sammen. • Vi må lytte til hverandre. • Vi må prøve å forstå hverandre. • Vi må begge gi og ta. • Det handler om samspill. • Opptatt av å plassere skyld og årsaker hos barnet. • Barnets skal forandre seg. • Det er sikkert en diagnose. • En umulig unge.

4. To hovedtyper begrunnelser for grensesetting : ( Sigsgård/Varmin 1997) Voksenperspektivet • Problembarn • Atferdsvanskelig • Fighter-barn • Aggressiv • Opposisjonell Barneperspektivet • Savner kjærlighet • Er usikker/utrygg • Har det vanskelig • Savner oppmerksomhet Gjennomsnittlig vil pedagoger legge større vekt på voksenperspektivet ( 37%) enn vanlige folk ( 23%) og totalt sett for alle vil voksenperspektivet bli tatt dobbelt så ofte ( 23%) som barneperspektivet ( 13%) Det ser ut til å være en sammenheng mellom syn på grensesetting og syn på barneoppdragelse.

5. Viktig Viktige faktorer hvis du jobber med utfordrende barn/unge. • Ontologisk trygghet ( tåle uten å miste fotfeste og bevare eget selvverd) • Konstans ( Ikke svinge, ikke for sterkt temperament) • Aggressiv kjærlighet ( kunne stå på over tid uten å lykkes i første omgang ,ikke gi seg, stadig prøve på nytt, holde ut.

6. 3 sentrale utfordringer i arbeid med barn Struktur Verdier Relasjon • Når våre barn ”ikke lyer ”oss • Når de bryter regler, avtaler og rutiner. • Når alle andre har, får. • Når mor er snillere enn far og omvendt. • Når våre barn gjør eller sier ting som vi finner krenkende eller sterkt provoserende. ( banning-aggresjon etc)

7. Grenser: 1. De generelle grensene: Er stabile og ofte knyttet til regler og rutiner. Eks. Ta av deg skoene dine før du går inn i stua. Vask hendene før du spiser. 2. De personlige. • Nå er jeg trett, så skru ned stereoanlegget. • Nå må du vente, fordi jeg skal først snakke ferdig med mamma. 3. De sosiale grensene. • Regulering av barns utfoldelse og deltakelse utenfor hjemmet. 4. De psykologiske grensene. Grenser et utslag av den voksnes angst.

8. Grenser som basis for utvikling : ref. Voksnes syn på barn og Oppdragelse, Ped. Forum 1997, Sigsgård&Varmin • Grenser gir trygge barn • Grenser er nødvendig for å unngå uønsket atferd • Grenser er nødvendig for å hindre uønsket personlighetsutvikling. • Grenser gir identitet. • Grenser beskytter andre mot overtramp • Gjennom grenser lærer man å kjenne og å bli bevisst egne grenser. • Grenser forhindrer indre kaos. • En positiv utvikling hos barn krever grenser. • Barn liker å ha grenser. • Det er viktig for barn å ha noe å bryne seg på. • Å lære seg voksenlivets grenser foregår i barndommen. • Grenser og motstand fremmer utvikling av selvstendighet.

9. Barns utforsking av grenser Som et resultat av vansker Ledd i utvikling Problematiserende Diagnostisk Sunnhetstrekk Som et produkt av stress og travelhet, manglende oppmerksomhet, ulikhet mellom foreldre, negative mønstre utvikles, inkonsekvens i oppdragelse. Barns generelle behov for å utforske verden. Teste egne og andres rammer. Ledd i selvstendighet-sutvikling Et utrykk for generell utrygghet og usikkerhet. Manglende tilknytning.

10. Temperamentsstiler i lys av oppdragelse 4 temperamentstiler Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 1.Lett stil : Godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasningsdyktige Temperament er medfødt. Barn er derfor allerede fra fødselen av ulike og unike. Noen barn er krevende å oppdra med mye grensesetting, andre er enkle å oppdra. 40% 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% 4. Blandingsstil : Variabel 35%

11. Grensesetting Utvikle barnets sosialekompetanse Det restriktive perspektivet Det konstruktive perspektivet Anerkjennelse Alternativer Prososial kommunikasjon Muligheter Begrunne og forklare Ferdigheter Avtaler Være i forkant Stoppe Hindre Økende antall beskjeder Tilføre konsekvenser Være i etterkant Kjeft og mas

12. To perspektiver innen grensesetting Å SETTE GRENSER FOR SEG SELV. Å SETTE GRENSER FOR ANDRE «Jeg er litt sliten i dag, kan du være snill å bruke innestemme når du leker.» Du skriker og roper og bråker når du leker. Bruk innestemme. Jeg budskap Du budskap Ikke gi for mange og unødvendige beskjeder. Gi en beskjed om gangen. Bruk korte og presise” gjør” beskjeder. Ikke bruk trusler, gi advarsler og bruk heller hjelpsomme påminnelser. Gjenta og støtt din partners beskjeder.

13. Begrepet POSITIV GRENSESETTING Vanlig grensesetting Ofte basert på NEI Ofte basert på konsekvenser /sanksjoner Kommer ofte inn i maktrelasjoner og maktkamper. Handler ofte om å vinne eller tape. Positiv grensesetting • Baserer seg mer på samarbeid , forklaring og dialog. • Begrunner og forklarer hvorfor/hvorfor ikke. • Gir ofte alternativer og andre muligheter. • Vektlegger det gode argument for/imot. • Ikke basert på makt/maktstrategier. • Bruk av naturlige konsekvenser. ( logiske) • Rolig stemme , preget av vennlighet og forståelse. • Opptatt av perspektivtaking.

14. Verdisyn og barneoppdragelse Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996 Vektlegging av kjærlighet og følelser Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens 40% 40% Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7% Kombinasjon av de 3 oppdragelses-profilene Et stort flertall har to kombinasjoner, 12% har 3 kombi-nasjoner.

15. 3 syn på barneoppdragelse som influerer på syn på grensesetting : Det viktigste i barneoppdragelse er : Kjærlighet Frihet Struktur • Relasjoner • Følelser • Varme • Regler • Konsekvenser • Rammer • Selvstendighet • Ansvar • Bevisstgjøring Det var klar sammenheng mellom syn på oppdragelse, tilfredshet med egen tilværelse og tilfredshet med relasjon mellom barn og voksen.De som var minst fornøyd med barna var de som syntes struktur var viktigst og disse var også minst tilfreds med egen situasjon.

16. 4 syn på grensesetting :ref. Voksnes syn på barn og barneoppdragelse, Ped Forum 1997 Sigsgård og Varmin 1. Som handling • Stoppe • Si nei • Bestemme • Stille krav 2. Som holdning • regler • rutiner • verdier • normer • True • Sette inn konsekvenser • Konfrontere 3. Som utslag av den voksnes angst. • Redd for å miste kontroll • Redd for å tape • Redd for at barnet skal ta kontroll 4. Som resultat av egen avmakt • Redusere egen avmakt gjennom å kunne utøve makt over andre.

17. Ulike posisjoner Uten kontroll Paranoid beredskap Overkontroll Myndighet Autoritær Barnet styrer Få grenser. Legitimt Barnet aksepterer den voksnes autoritet Basert på mas, moralisering formaninger Konfliktpreget Basert på kamp trusler og avvisning. Basert på makt, sanksjoner

18. De to viktigste pilarene i oppdragelse Å være autentiske Voksne Å være tydelige voksne • Forutsigbare • Til å stole på • Klare • Tilgjengelige • Påvirkningskraft på barna • Støttende og med klare forventninger

19. Den tydelige voksne Er i stand til å begrunne og kommunisere sine valg-beslutninger på en slik måte at de oppleves som rimelige og forståelig for barna Har evne til å ta rimelige beslutninger som barna aksepterer.

20. Utydelige voksne • Setter urimelige grenser og/eller konsekvenser som de ikke har muligheter for å kunne gjennomføre over tid. • Setter grenser når de er i affekt.( sinte, redde etc.) • Reagerer varierende på barns lavintense utprøving/uttesting ( masing-småuro/støy etc.) alt etter personlig dagsform.

21. Autentiske voksne • Voksne som er viktige for barn og har påvirkningskraft overfor barn. Vi blir autentiske overfor barn når vi : Støtter, hjelper,oppmuntrer Utfordrer, forventer Dersom vi ikke utfordrer barna våre, så skaper vi unnfallenhet og blir heller ikke autentiske. Dersom vi utfordrer for mye uten støtte skaper vi barn med selvbildeproblemer.

22. Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) Fortrolighet 4 1 3 2 STRUKTURERING (Grensersetting forutsigbarhet-oppfølging) Utviklingsstøtte

23. Hva er egentlig oppdragelse ? Være en god sosial modell for barna våre. Vise i praksis Bekrefte det du vil ha mer av. Selv gjøre/etterleve Forsterke, understreke, fokusere, fremme etterspør Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Markere tydelig hva du ikke vil ha.Reguleringer. Særlig viktig å trene på sosial kompetanse. Forklare, begrunne, gi sammenhenger.Sette grenser for.Utrede konsekvenser.

24. Oppdragerstil KJÆRLIG • Ettergivende • Aksepterende • Beskyttende • Samarbeidende • Overbærende • Demokratisk • Dominerende • Gir stort frihetsrom RESTRIKTIV (streng) Foreldrestil PERMISSIV ( tillatende) • Autoritær • Fjern • Diktatorisk • Likegyldig • Krevende • Forsømmende • Avvisende AVVISENDE

25. Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Kontroll 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Forsømmende/ Neglisjerende Ettergivende 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Fravær av kontroll

26. Oppdragerprofil (miljøfaktor) og selvbildet Bekreftelser Ros Selvbilde Selvverd Oppmuntring Anerkjennelse Selvbilde Modellering Foreldrenes egne holdninger, tanker og atferd som overføres til barnet gjennom egen praktisering. (rollemodeller) Noe av det som overføres mest er 1. Grunnholdning og livsanskuelse( positiv tenkning, hvordan en ser på oss selv og andre, tro på oss selv og fremtiden) 2. Våre mestringsstrategier ( hvordan vi forholder oss til vansker, problemer og utfordringer i livet) 3. Vennskap og sosiale nettverk Trening/øvelse/fokus Utviklingsstøtte på ulike alderstrinn. Regulering På hvilken måte foreldre setter rammer og grenser for sitt barn)

27. Hva er det vi trener på? • Sosial kompetanse ( særlig • selvkontroll) og empati) • Lekeferdigheter.( svært viktig!!!!!!) • Vennskap ( tilrettelegge • for/forestillinger om) • Språkkompetanse : Sette ord på tanker, opplevelser og følelser.

28. Regulering : De vanligste områdene. • Innetider • Leggetider • Rydding • Mediabruk (TV-spill etc) • Søskenkonflikter/krangler • Språkbruk • Mat/kosthold/snop etc.

29. Grensesetting :ref. Arne Skodvin : Å sette grenser for barn, Cappelen 2002 Trinn 1 : Å tydeliggjøre rammer Trinn 2: Å hjelpe/støtte barnet til å kunne forholde seg til rammer. Trinn 3 : Sosialisering/internalisere : At barnet tar opp i seg rammene og gjør til sine egne. Trinn 4 : Å bli i stand til kritisk refleksjon over rammene. Tilbakemeldingsprosessen/feedbacken fra den voksne til barnet påvirker barnets selvbilde.

30. Premisser for grensesetting : 1. Barn må vite hva som gjelder. Hva som er lov/ikke lov. 2. Barn trenger hjelp, støtte, ros og oppmuntring for å kunne følge de regler/rutiner etc som gjelder. 3. Barn trenger å kunne forstå begrunnelser for at vi må ha regler, rutiner og rammer. 4. Barn må kunne fremme synspunkter, kunne sette ord på, begrunne hvis de synes regler bør endre og vi må kunne lytte og ta deres perspektiv.

31. Alternativ til ”negativ” grensesetting • Å være i forkant • Å avlede. • Å ignorere. • Å gi alternative valg. • Humor • Ekstra sosial støtte Hva må vi være forsiktige med ? • Ydmyke, ironisere, (barn forstår ikke) latterliggjøre. (påvirker selvbildet) • ”Barnsliggjøre” : Sånn pleier barn i barnehagen å oppføre seg. (påvirker selvbildet) • Komme inn i negative mønstre.

32. Kjennetegn ved god grensesetting: ( fra PMTO) Grip inn tidlig. Det beste er å ta fatt i uønsket oppførsel eller små regelbrudd på et tidligst mulig tidspunkt, og korrigere disse på en lik og mild måte hver gang. Vær rask og tydelig. Når barnet viser uønsket oppførsel eller regelbrudd oppdages, bør barnet raskt bli korrigert, og en bør være tydelig på hva som er galt på en mest mulig nøytral og ikke moraliserende måte. Tenk på at barnet er i en læringsprosess. Sørg for å gi forutsigbare reaksjoner. Barnet skal på forhånd vite hvilke konsekvenser det får på uønsket oppførsel. Husk at små og milde konsekvenser som skjer hver gang virker bedre enn strenge konsekvenser. Vær rolig og bestemt. Gjennom å håndtere problematferd på en rolig og konsekvent måte, øker sannsynligheten for at barnet gjør mindre av det vi ikke ønsker, og mer av det vi ønsker. Omfanget av problematferd blir redusert, og det blir lagt et grunnlag for at barnet gjør mer av ønskede handlinger

33. Barneperspektivet Voksenperspektivet Tvingende sekvenser Makt sekvenser Den voksne følger opp barnets initiativ Barnet øker intensiteten og frekvensen i sin atferd. • Moralisering og formaning • Kjefter mer • Truer • Blir sint Foreldrerelasjon • Maser mer • Skriker høyere • Banner mer. • Kaster ting. • Ødelegger ting. Følelser Barn Relasjon Barnrelasjon

34. Kjeft og negativitet

35. Hva kjefter foreldre mest for? Ref. Sigsgård : Kjeft mindre: Fortellinger om oppdragelse s. 15, Cappelen Akademisk 2008 • At barna er grenseutprøvende, bryter regler og normer. • At de spør og maser. • At de er stae og vil ha sin vilje. • At de er klengete/sutrete/klagete. • Barns glede og entusiasme • Barns utholdenhet • Barns konsentrasjonsevne Grad av opplevd kjefting fra foreldre

36. Kjeft og negativitet som strategi for endring ref. Kjeft mindre Erik Sigsgaard, Cappelen akademisk, 2008 • Småbarnsforeldre kjefter og korrigerer sine barn vanligvis hvert 3-9 minutt. • 86% av 6000 mødre sier at de jevnlig kjefter på sine barn. • Barn som det kjeftes mye på blir hemmet i sin læring ( mindre entusiasme-lavere utholdenhet - dårligere konsentrasjonsevne.) • Barn som får svært mye kjeft kan få dårlig selvbilde - deprimerte-innesluttet og kan få somatiske problemer. • Barn som det kjeftes mye på kan få utviklet skamfølelse og skyldfølelse. • Kjeft skaper ofte negative forventninger og negative sirkler. • Kjeft er ofte et resultat av de voksnes stress og forekommer oftest i morgensituasjon, i butikker, i matsituasjoner og i leggesituasjoner. • Kjeft påvirker relasjoner mellom voksne og barn. • Kjeft er ofte en forløper for trusler ( hvis du nå ikke så………..) • De foreldrene som er mest kjeftet på som barn, kjefter mest på egne barn.

37. De barna som opplever minst kjeft fra foreldre opplever også at de blir minst kjeftet på i skolen. • De barna som har opplevd minst kjeft som barn, har samtidig generelt mer positive erindringer fra barndommen. • De foreldrene som kjefter mest på egne barn har selv opplevd mer avvisning og minst varme fra egne foreldre. • Voksne som selv ikke er kjeftet på som barn synes det er mer ubehagelig når de som voksne hører at foreldre kjefter på sine barn. • Voksne som ikke har opplevd mye kjeft svarer oftere at de hadde foreldre som lekte med dem, viste glede, viste omsorg, sa unnskyld hvis de gjorde noe dumt. De hadde også mer frihet og turde å gjøre flere ting uten å måtte spørre om de hadde lov . • Det er sammenheng mellom fravær av opplevd kjeft fra foreldre og takknemlighet og beundring av egne foreldre. • Det er ingen forskning som viser sammenheng mellom kjefting, ydmykelser, latterliggjøring og positive endringer og positiv utvikling hos barn.

38. At barna slenger med kjeften er blant de viktigste årsakene til at det oppstår konflikter mellom barn og foreldre. Bør unger ha språkregler? - At unger er stygge i munnen er en av de viktigste årsaken til at konflikter mellom barn og foreldre, sier Willy-Tore Mørch, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø til Dagsavisen Problemet bekreftes gjennom en dansk internett-undersøkelse hvor over 3000 personer svarte. Foreldrene ga uttrykk for at den viktigste årsaken til krangel på hjemmebane er barnas grove språk, skriver avisen. To av tre spurte foreldre har innført språkregler hjemme.