Foreldelse av kontraktsrettslige mangelskrav og garantikrav i lys av nyere Høyesterettspraksis av advokat Anne Cathrine

1. Foreldelse av kontraktsrettslige mangelskrav og garantikrav i lys av nyere Høyesterettspraksisav advokat Anne Cathrine Røed Industrijuristgruppen Fefor, 7. mars 2008

2. Agenda’en Agenda • Foreldelse av kontraktskrav • Særlig misligholdskrav og garantikrav • Fokus på friststart • Relatert spesielt til krav på erstatning for skjulte mangler • Følgeskader av skjulte mangler • Ikke uttømmende • Varskoer og tips om allmenn foreldelse

3. Foreldelsesregler og reklamasjonsfrister • To regelsett der tidsforløpet tillegges vekt • Løper parallelt og uavhengig av hverandre • Begge regelsett må følges opp • Bortfall etter det regelsett som kommer først i tid

4. Hvor finner vi reglene? - Hjemmelsgrunnlaget • Reklamasjonsfristene  kontrakten/NS Kjøpsloven, Forbrukerkjøpsloven, Håndtverkertjenesteloven Bustadoppføringsloven Lov om avhending av fast eiendom Ulovfestede prinsippper • Foreldelsesfristene  Foreldelsesloven Produktansvarsloven osv.

5. De relative reklamasjonsfristene • Skjønnsmessig friststart • Straks • Uten ugrunnet opphold • Innen rimelig tid • Regnet fra det tidspunkt han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen • Krav til aktsomhet • Skille ved overtakelse og senere

6. De absolutte reklamasjonsfristene Angitt i klart avgrenset tidsrom  år • (1), 3 eller 5 år • Objektiv frist som løper uavhengig av kunnskap • Friststart typisk fra overtakelsen av bygget eller avslutningen av arbeidene

7. Virkningen av unnlatt reklamasjon Oppdragsgiver taper retten til å gjøre gjeldende et ellers berettiget mangelskrav Unntak: • Mangelen er voldt ved grovere skyld (grov uaktsomhet eller forsett) • Skyldneren innlater seg på realitetsdrøftelser • Motreklamasjon?

8. Foreldelse Agenda’en Ett av flere regelsett som regulerer bortfall av rettigheter eller tap av forpliktelser fordi disse ikke er utøvet i lovbestemt tid

9. Foreldelse - hjemmelsgrunnlag Agenda’en • Vanskelig tilgjengelig, nylig lovendring • Foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr. 18 (fl) • Loven gjelder alle fordringer, herunder mangelskrav

10. Foreldelse av kontraktsansvar – noen utgangspunkter • Kontraktskrav foreldes etter den alminnelige foreldelsesfrist på tre år, fl § 2 • Treårsfristen regnes ”fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse”, fl 3 nr 1 • Objektiv friststart, fordringshavers kunnskap uten betydning • Tilleggsfrist ved manglende kunnskap, fl § 10 nr 1

11. Hvor er vi? Overlevering 5 år 3 år Reklamasjonsfasen

12. Ills. forholdet mellom reklamasjons- og foreldelsesreglene Utløp absolutt reklamasjonsfrist Overlevering 5 år 3 år Utløp ordinær foreldelsesfrist

13. Ills. forholdet mellom reklamasjons-og foreldelsesreglene Reklamasjon innen relativ frist Utløp absolutt reklamasjonsfrist Skjult mangel oppdrages Overlevering 5 år 2,5 år 3 år 3,5 år Utløp ordinær foreldelsesfrist Ett års tilleggsfrist fra kunnskap

14. Foreldelse av misligholdskrav– noen utgangspunkter • Egen friststartregel for misligholdskrav i fl. § 3 nr. 2 ”For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer”  dvs. friststart fra misligholdstidspunktet, fl § 3 nr 2

15. Hva er misligholdstidspunktet i foreldelseslovens forstand?

16. Presisering av misligholdstidspunktet – tradisjonelt syn Mangler • Treårsfristen løper fra levering der mangelen foreligger på leveringstidspunktet Sammenheng med at risikoovergang skjer ved levering, f.eks kjl. § 21 (29 • Tradisjonelt syn fulgt opp i rettspraksis og teori, bl.a Veidekkedommen Rt 1998 s. 656

17. Ideal-dommen – Rt 2000 s 679 Dommen setter fokus på en uttalelse i forarbeidene ingen tidligere har fokusert nevneverdig på ”Hovedregelen er at foreldelsesfristen i kontraktsforhold løper “fra den dag da fordringshaveren hadde rett til å kreve å få oppfyllelse” jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1. Etter lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 38 (1977–78) side 53, er regelen i § 3 nr. 2 hvoretter foreldelsesfristen ved mislighold regnes “fra den dag da misligholdet inntrer” å anse som en praktisk presisering av hovedregelen i § 3 nr. 1. Jeg antar etter dette at § 3 nr. 2 må forstås i lys av hovedregelen i § 3 nr. 1, og at misligholdet i vår sak først kan sies å være “inntrådt” når tap på plasseringen er lidt.

18. Presisering av misligholdstidspunktet Forarbeidene til § 3 nr. 2 - Uttalelser i Ot. prp, nr. 38 (1977-78) s. 53 ” Etter §3 nr 2 - som er en bestemmelse som var med i utk 1972, men ikke i utk 1976 - skal foreldingsfristen for krav som grunner seg på mislighold, reknes fra den dag da misligholdet inntrer, altså uavhengig av når reklamasjon skjer. Denne løsning ville etter departementets mening ha fulgt av hovedregelen i § 3 nr. 1, men man har funnet grunn til en uttrykkelig presisering av denne meget praktiske gruppe krav” (Min understrekning)

19. Kpmg-dommen – Rt 2002 s 286 Uttalelsene i Ideal-dommen følges opp «Hovedregelen er at foreldelsesfristen for erstatningskrav i kontraktsforhold løper ”fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve oppfyllelse”, jfr. foreldelsesloven § 1. På bakgrunn av uttalelser i lovens forarbeider er regelen i § 3 nr. 2. som bestemmer at foreldelsesfristen ved mislighold regner ”fra den dag misligholdet inntrer”, ansett som en praktisk presisering av hovedregelen i § 3 nr. 1, jfr. avgjørelsen i Rt 2000-679»

20. Ideal og Kpmg-dommen skaper usikkerhet ift. tidligere praksis • Friststartreglene i § 3 nr. 2 har tradisjonelt vært praktisert som om det er en selvstendig regel, og ingen presisering av § 3 nr. 1 • Friststart har vært relatert til den kjøpsrettslige risikoovergang, og ikke til det oppfyllelsestidspunktet • Forarbeidsuttalelsen og dommen fra HR- relaterer vurderingen til fordringsbegrepet  Skal man dermed operere med et fordringsrettslig misligholdsbegrep i foreldelsesloven?

21. Nebb-dommen – Rt 2002 696 Skaper ett skille mellom rådgivningsforpliktelser og tradisjonelle kjøp «Det har i teorien vært fremhevet at begge disse sakene gjaldt erstatningskrav ved ansvarsbetingende rådgivning. Videre har det vært påpekt at slike krav ikke kan fremsettes straks det ansvarsbetingende rådet foreligger; men først når det er oppstått et tap som følge av rådet. I et slikt tilfelle vil skadelidte ikke ha mulighet til å kreve erstatning straks det erstatningsbetingende forhold forelå. Man har således basert seg på at det var først når et tap har oppstått at ”fordringshaveren kunne kreve oppfyllelse”. forts.

22. Nebb-dommen «Vår sak atskiller seg klart fra foreldelse ved rådgivningsansvar. Det er tale om eiendommer som har en mangel ved at grunnen var så sterkt forurenset at byggearbeidene ble fordyret. Mangelen forelå ved overleveringen, og selv om kjøperne på dette tidspunkt var ukjent med den, var de rettslig sett ikke avskåret fra straks å fremme sine erstatningskrav. At mangelen den første tiden var skjult, medfører ikke at foreldelsen utsettes, jf. blant annet Ot.prp. nr. 38 (1977–1978) side 53–54, men kan føre til at tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 blir aktuell.»

23. Kampen Grafisk-dommen – Rt 2005 s. 16 Uttalelsene i Nebb-dommen følges opp i en leietvist Friststart for erstatningskrav fra leietaker mot utleier, ble relatert til det tidspunkt fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse Leietaker måtte flytte sin virksomhet til nye lokaler pga oppføring av boliger på nabotomten skilt ut og solgt av utleier, Fristen ble ikke ansett å løpe fra det tidspunkt utleier unnlot å sikre leietakers rettigheter i forbindelse med salget, heller ikke ved omreguleringen av tomten eller byggestart, men først da leietakeren ble pålagt å iverksette støyreduserende tiltak. Høyesterett viste til at foreldelsesloven § 3 nr. 2, ut fra de foregående dommer måtte tolkes i lys av § 3 nr. 2

24. Buss-dommen – 13. september 2007 Skillet mellom ansvar for rådgivning og ansvar for mangler der overlevering er knyttet til et bestemt overleveringstidspunkt forsterkes «Uttalt at ikke bør være avgjørende forskjell mellom entreprise og kjøp ved fastsettelse av starttidspunktet for foreldelse av erstatningskrav som følge av mangler. ref. premiss (39) .

25. Følgeskader- etterfølgende skader av den opprinnelige mangler Gjelder leveringstidspunktet som friststarttidspunkt også for følgeskader, eller regnes friststart fra skadetidspunktet når følgen inntreffer ? - Ordlyden regulerer ikke slike skader spesielt - Lite rettspraksis (om brått skadeforløp, noe på senskader) - Uttalelser i forarbeidene tyder på at fristen regnes fra skadetidspunktet

26. Følgeskader forts. Uttalelse i Ot prp nr 28 (1977-78) s. 53 ”Etter gjeldende rett er det antatt at fristen skal regnes fra overleveringstidspunktet. Dette gjelder også skjulte mangler. Inntrer skaden på et senere tidspunkt (for eks følgeskader, mislykkede reparasjoner) legges imidlertid skadetidspunktet til grunn. …” Sitat fra Forbrukerrådet men ikke tilbakevist .. .

27. Følgeskader forts. Uttalelse i Ot prp nr 28 (1977-78) s. 53 forts. ”Som regel vil et eventuelt mislighold foreligge på den tid oppfyllelse (levering etc.) skjer eller skal finne sted. I enkelte tilfelle vil imidlertid misligholdsbeføyelser eller lignende krav først oppstår seinere som følge av feil eller skader … I slike tilfeller forfaller kravet først når - feilen – mangler eller skaden oppstår. Det er nemlig først da misligholdet inntrer.” Sistnevnte tidspunkt er tvetydig idet det er uklart om det er en forutsetning for å konstatere mislighold etter levering om det alt foreligger en skade

28. Følgeskader forts. Juridisk teori har lagt til grunn at fristen først regnes fra det tidspunkt skaden inntreffer i hvert fall så lenge det er snakk om erstatningskrav

29. Brannskade-dommen – Rt. 2006 s. 1706 Problemstillingen behandles; « … er vanskelig å utlede noen særregel med hensyn til fristutgangspunktet for foreldelse av erstatningskrav for skader som er en følge av mangler som forelå ved leverings- eller overtakelsestidspunktet. Loven synes å bygge på den ordning at også for denne type skadevirkninger må utgangspunktet tas i leverings- eller overtakelsestidspunktet så sant mangelen forelå på dette tidspunktet. Ivaretakelsen av fordringshavers interesse ved skjulte feil og mangler skjer gjennom lovens §10 nr. 1. Dette må gjelde selv om skadepotensialet kan være betydelig og uforutsigbart. » ….

30. Følgeskader forts.  Rt. 2006 s. 1706 relaterer friststart også for følgeskader til overleveringstidspunktet Dette gjelder også der skadepotensialet kan være betydelig og uforutsigbart

31. Følgeskader forts. Bussdommen fra 13. sept. 2007 presiserer rekkevidden - Foreldelsesfristen ble ansett å løpe fra levering også for skade som inntraff under irregulære omstendigheter og ikke regulær bruk - Nok at den skjulte mangelen var av en slik karakter at den kunne ha inntruffet under regulær bruk, ref. premiss (41)

32. Oppsummering- synspunkter på dommene/rettstilstanden • Ikke kjøpsrettslig misligholdsbegrep Begrepet mislighold i fel. § 3 nr. 2 må tolkes som et fordringsbegrep • Tidspunktet da den feilaktige handling begås ikke avgjørende, men når tap som følge av handlingen kan konstateres • Skille man tradisjonelle kjøp og rådgivningsforpliktelser - I forhold til tradisjonelle kjøp vil tap ofte kunne konstateres ved overlevering, alt avhengig av hva man definer som mislighold • Følgeskader ikke sett på som ett selvstendig mislighold, følger normalt friststart for hovedforholdet

33. Foreldelse av kontraktrettslige garantier • Egen friststartregel for garantikrav • Gjelder situasjoner der selger har garantert for salgstingen ved ”å påta seg avhjelp eller annet ansvar” - funksjonsgarantier - tidsgarantier - bevisbyrdegarantier  Kjøper eller oppdragsgiver må være gitt rettigheter utover deklaratorisk rett (jfr. forkjpl. § 18 a)

34. Kort om garantier - funksjonsgarantier - tidsgarantier - bevisbyrdegarantier • Kjøper eller oppdragsgiver må være gitt rettigheter utover deklaratorisk rett (jfr. forkjpl. § 18 a) • Må ikke forveksles med bankgarantier eller garantitiden i entreprisestandardene (absolutt reklamasjonsfrist)

35. Kort om garantier forts. Nærmere om garanti for et bestemt resultat • Vil være mangel uavhengig av om feilen lå latent i kontraktsgjenstanden ved overtakelse eller ikke • Rekkevidden beror på den enkelte garantierklæring • Må ikke forveksles med garantitiden i entreprisestandardene (absolutt reklamasjonsfrist)

36. Foreldelse av kontraktrettslige garantier forts. • Friststart regnes etter § 3 nr. 4 ”Når selgeren eller tidligere omsetningsledd har garantert for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar, blir foreldelsesfristen for krav som bygger på denne garanti, regnet fra den dag da kjøperen gir varsel om det forhold kravet grunner seg på, men senest fra den dag garantien løper ut. Tilsvarende gjelder når en tjenesteyter eller lignende har garantert for resultatet av oppdraget.”

37. Nærmere om friststart for garantikrav • To alternative friststartidspunkt • Kjøper melder kravet under garantien;  friststart fra tidspunktet for melding • Senest friststart fra den dag garantien løper ut • Meldetidspunktet ”gir varsel om det forhold kravet grunner seg på”  reklamasjonstidspunktet

38. Forholdet mellom foreldelsesloven § 3 nr. 2 og § 3 nr. 4 • Hva gjelder der selger eller oppdragstaker kan holdes ansvarlig både under garantien og de ordinære misligholdsregler? Forarbeidene er i teorien oppfattet slik at § 3 nr. 4 kun er ment å få anvendelse der kravet kun kan forankres i garantien og ikke også de alminnelige misligholdsreglene Bestemmelsen er i liten grad belyst i rettspraksis En slik fortolkning begrenser bestemmelsens anvendelsesområde

39. Forholdet mellom foreldelsesloven § 3 nr. 2 og § 3 nr. 4 Ot.prp. nr. 38 (1977-78) s. 54 «Bestemmelsen vil få særlig praktisk betydning i kjøpsforhold og har sitt mønster i New York-konvensjonen art 11. Regelen gjelder garantier om salgstingens egenskaper i en viss periode etter levering, uttrykt i tid eller indirekte på annen måte (f eks en bestemt kjørelengde for en bil). Bestemmelsen skal anvendes når kravet bygger på en særskilt tilsikring, hva enten det gjelder en mangel som forelå allerede ved levering eller en feil eller svikt som har oppstått i løpet av garantitiden. Når kravet derimot uten videre (uten særskilt tilsikring) følger av en mangel etter lovens misligholdsregler, gjelder hovedregelen i nr 2.»

40. Lysefjordsaken – Rt. 2007 s. 392 Høyesterett fant at reelle hensyn; - prosessøkonomiske hensyn og systemhensyn - tilsa at § 3 nr. 4 måtte gjelde der hvor det var gitt garantier, selv om ansvar også kunne gjøres gjeldende etter de alminnelige misligholdsregler, premiss 33 og 35, 36 Påpekt at uttalelsen i forarbeidene er tvetydig, premiss 32 _________________________________________________________ § 3 nr. 4 er en særregel som går foran § 3 nr. 2.

41. Oppsummering: Foreldelses- og reklamasjonsfrister ForeldelsesfristAbsolutt reklamasjonsfrist • 3 år (+ evt. tilleggsfrist) 5 år iht. NS 8405, NS 8405 og NS 8403 3 år øvrige NS • Avbrudd forutsetter erkjennelse Avbrudd ved reklamasjon (melding) eller rettslige skritt • Realitetsavgjørelser ikke Realitetsavgjørelser kan innebære tap av tap av innsigelse om at innsigelse om at det er reklamert for sent kravet er foreldet • Forsett og grov uaktsomhet Unntak ved forsett og grov uaktsomhet intet unntak Foreldelsen ubetinget  Bortfallet ikke absolutt

42. Særlig om erkjennelse Skjønnsmessig vurdering av skyldnerens adferd • Ikke nok å innlate seg på diskusjoner selv om dette skjer forbeholdsløst • Trolig heller ikke nok å bidra med utredning/klarlegging av skaden • Fremsettelse av forlikstilbud normalt heller ikke tilstrekkelig

43. Særlig om erkjennelse - særlig om utbedring • Utbedring kan anses fristavbrytende, men må sees i sammenheng med andre plikter • Vanskelig skille i forhold til tilleggsarbeider • Rekkevidden uklar

44. Flere ansvarlige • Reklamasjons- og foreldelsesfrister må avbrytes særskilt i forhold til hver enkelt aktør • Viktig med helgardering  betinget reklamasjon • Mulighet for prosessvarsling, fel § 19 eller avtale om fristforlengelse, fel § 29

45. Flere ansvarlige forts. – særlig om forsikringsselskap • Også nødvendig å avbryte særskilt overfor skadevolders forsikringsselskap • Adgang til å fremsette ”direkte krav” for skadelidte selv om vedkommende ikke er part i forsikringsavtalen • Ofte krav om melding innen ugrunnet opphold i forsikringsvilkårene • Særlig aktuelt ved ansvarsforsikring for rådgivere/konsulenter

46. Avtaler om fristforlengelse • Utg.pkt forbud mot avtaler i skyldnerens disfavør • Loven preseptorisk i forhold til skyldneren Fl. § 28 nr 1 første punkt ”Skyldneren kan ikke bindende vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov”

47. Avtaler om fristforlengelse forts. • Unntak fra forbudet  Adgang til å avtale etterfølgende fristforlengelse Fl. § 28 nr 1 annet punkt Adgang til å avtale forlengelse av foreldelsesfristen med inntil tre år av gangen, forutsatt at en slik avtale inngås etter at fordringen er stiftet Det kan bare vedtas en samlet forlengelse på inntil ti år inklusive tilleggsfrister

48. Avtaler om fristforlengelse forts. • Mange avtaler i strid med loven Kun adgang til å avtale etterfølgende fristforlengelse Avtale om stansing eller suspensjon noe annet enn en forlengelse av fristen Det samme gjelder avtaler et nytt utgangspunkt for foreldelsesfristen, slik at friststart skyves ut i tid, eller avtaler der skyldneren gir avkall på foreldelsesinnsigelsen før foreldelsen har inntrådt.

49. Avtaler om fristforlengelse Varskoer ved utformingen erklæringen om fristforlengelse • Sikre områdningstid til evt. fristavbrytende handling • Klart skjæringspunkt for friststart og fristslutt • Kun tre år av gangen (maks ti tilsammen) • Evt. forehold i forhold til allerede foreldede krav • Avtale forlengelse – ikke suspensjon

50. Særlig om oppfølgning av forliksklage Gammel ordning: • For at fristavbruddsvirkningen ved uttak av forliksklage skulle opprettholdes måtte stevning sendes retten innen ett år fra forliksrådets henvisning • Ettårsfristen ble regnet fra henvisningsdagen, og ikke tidspunktet for forkynnelse av forliksrådets dom • Fremgår ikke direkte av foreldelsesloven, men tvml. § 66 sammenholdt med tvml. § 299