Vårsamling for skogfunksjonærer Heia 11. april 2013

1. Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Kystskogbruket i utvikling Vårsamling for skogfunksjonærer Heia 11. april 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

2. Kystskogbruket er et bredt samarbeid om skognæringspolitikk med mål om å øke skogverdiskapinga i kystfylkene fra Finnmark til Vest-Agder • Et nettverk • En samarbeidsform • Skal synliggjøre muligheter og utfordringer • En merkevarebygging og et omdømmearbeid • Informasjon og kommunikasjon - internt og eksternt

3. Kystskogbruket først og fremst en skogpolitisk satsing Historien • Melding om kystskogbruket, januar 2008 • 9 fylker stått bak meldinga • Politisk prosess: 9 fylkesutvalg/fylkesting • 2 landsdelssammenslutninger • Tidlig i 2011 sluttet Vest-Agder seg til meldinga • Rapporter, utredninger • Statusrapport 2008-2012, april 2012 • Kystskogbruket eget skogpolitikkområde • Mobilisert regionalt • Rapportert på 25 delprosjekter og satsinger • Rapport fra de 9 skognæringsforumene i fylkene • Videre arbeid

4. Satsingsområder Kartlegging og analyse 2. Skogeierpolitikk 3.Markedsutvikling og nyskaping 1. Utvikle næringsklyngen 4. Utvikle rammebetingelsene 5. FoU - kompetanse 6. Skognæringa som miljønæring Synliggjøring og profilering

5. Kystskogbruket – bred mobilisering Skognæringa Kyst Overbygning for heile Kystskogregionen Styringsgruppe, AU Sekretariat Skognæringa Kyst skal gi tyngde, både politisk og faglig, til felles skognæringspolitiske spørsmål for kystskogfylkene Fylkeskommunene i kystfylkene Politisk styringsgruppe Sekretariat Fylkespolitisk skognettverk Adm. kontakt i hver fylkeskommune Politisk grunnlag: Melding om kystskogbruket Fylkesvise Skognæringsforum Samarbeidsforum for næringsaktører fra hele verdikjeden Vest- Agder skog- og trenæringsforum Rogaland Skognæringsforum Skognæringa i Hordaland Sogn og Fjordane Skognæringsforum Møre og Romsdal Skognæringsforum Skognæringa i Trøndelag Skognæringsforum Nordland Skognæringa i Troms Finnmark Treforum Fylkesmennene i kystfylkene Faglig styringsgruppe Sekretariat Faglig samarbeid og koordinering Felles prosjekter Kystskogmidlene

6. Kystskogbruket – noen fakta Tømmerverdien 9–dobles i verdikjeden! • Skognæringa i kystskogbruket: • Avvirkning (2012): ca. 1 590 000 m3 • Direkte sysselsetting i skog og trebasert næring ca. 18 800 årsverk Etter 50 år med skogreising langs kysten: • Produktivt skogareal økt fra 22 mill daa til 31 mill daa • Bruttotilvekst økt fra 2,9 millkmb til til 7,7 millkmb • Stående volum økt fra 94 millkmb til 217 millkmb

7. Felles satsninger i Kystskogbruket • Prosjekter • Bratt og vanskelig terreng, Nils Olaf Kyllo, S og L, 2008- • Vegprosjektet, Helge Kårstad, 2008-2012 • Vegprosjektet 2013, Helge Kårstad, 2013, 6-7 fylker • Skogeierprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning, 2009-2013 • Virkesterminaler i kystskogbruket, Helge Kårstad, 2013(-14) • Forprosjekt Infrastrukturprogram, Jan Olsen, Skogkurs, 2013 Prosjekter Midt-norsk Skog og Tresenter, Mære,fram til høsten 2012 Kompetanseoppbygging i kystskogbruket, Forprosjekt Torgunn Sollid, Skogkurs, 2013  Videreføring i er 3-årig prosjekt? • Utredninger • Virkesressursenelangs kysten, Skog og Landskap 2011 • Samfunnsøkonomisk analyser av skogreising med sitkagran, VISTA Analyse 2011/03 • Transport av skogsvirke i kyststrøk, SINTEF A20874, 2011) • Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket, DAMVAD, 2013 Utredninger • Skogpolitisk arbeid • Valgkampen • Informasjon, hjemmeside, www.kystskogbruket.no • FOU-prosjekter • Grønn Forskning 2 ? • Konferanser, rapporter • FOU, søkekonferanse (Verdal, 2009) • Klimaskogkonferanse (Bodø, 2009) • Miljøverdier og skog (Stavanger, 2010) • Skogeierkonferanse/tømmerterminaler (Molde, 2011) • Framtiden bygges i tre (Bergen, 2012) Konferanser, rapporter

8. Drag, Tysfjord Mosjøen • Virkesterminaler i kystskogbruket • Hovedmål: Realisering av virkesterminaler ved sjø/ kaiprosjektene • Delmål: • Utvikling av modeller for flerbrukskaier • Utvikle gode bruksavtaler for terminalene. • «Tre og Samferdsel» - prøve ut tre som konstruksjonsmaterinalei terminaler. • Beskrive rutiner og prosesser for utbyggingsprosesser Hojem terminal Kaupanger terminal Lindås Mandal

9. Forprosjekt - Infrastrukturprogram Beskrive prosjektet;«Infrastrukturprogram» • Skal bygge på; • «Transport av skogsvirke i kyststrøk», SINTEF (Kai-rapporten) • Fylkesvise hovedplaner for skogsveier • Organisering; • Oppdragsgiver; Skognæringa Kyst • Prosjektgruppe; Repr. for næringa og sekretariatet i Kystskogbruket. • Prosjektleder; Skogkurs, samarbeid med SINTEF og Skog og Landskap • Ferdig 1. mars

10. Infrastrukturprogrammet Mål for programmet: Med bakgrunn i det dokumenterte behovet for en ekstraordinær satsing på utbygging av infrastrukturen (kaier, flaskehalser off. vegnett, skogsveger, mv.) i kystskogbruket, er infrastrukturprogrammets mål, innenfor et tidsperspektiv på 25 år (5 perioder som foreslått i SINTEF-rapporten), å beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste utbyggingsprogrammet.

11. Infrastruktur i Kystskogbruket • Skogsvegprosjektet • Hovedplaner for skogsveger. Produksjonsløyper ferdig utviklet • Kompetanseutvikling • 2008-2012, Helge Kårstad •  Skogsvegprosjektet 2013 (6-7 fylker) • Nytt prosjekt • Virkesterminaler i kystskogbruket • Hovedmål: Realisering av virkesterminalene/ kai-prosjektene (SINTEF-rapporten) • Modeller for flerbrukskaier, bruksavtaler • Beskrive prosesser og rutiner • 2013, Helge Kårstad • Forprosjekt • Infrastrukturprogram • Mål: Beskrive prosjektet «Infrastrukturprogram» • Bygge på fylkesvise hovedplaner for skogsveger, SINTEF-rapp. «Transport av skogsvirke i kyststrøk», flaskehalsanalyser av off. vegnett • Feb. 2013, Skogbrukets Kursinstitutt, Jan Olsen • Hovedprosjekt • Infrastrukturprogram for Kystskogbruket • Mål: Beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste utbyggingsprogrammet • Gjennomføres i 2013/14 • SINTEF, Skog og Landskap, Skogbrukets Kursinstitutt, Bygdeforskning

12. Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket

13. Treindustrien trives langs kysten, og utgjør 70 prosent av skognæringen Kystfylkenes andel av verdiskapingen treindustrien, andelen avvirkning og befolkning. Prosent. 2011 Vestlandet med Vest-Agder Kilde: Statistisk sentralbyrå

14. Det er bygningsartikler det er mest av Kystfylkene • 22 prosent av verdiskapingen i norsk trelast • 57 prosent av øvrig treindustri. I kystfylkene • Størst produksjon er det av spesialiserte bygningsartikler 55 prosent av verdiskapingen i kystfylkenes treindustri i 2011 • Trelast – 14 prosent av verdiskapingen • Ferdighusprodusenter – 18 prosent • Sponplateprodusenter – 13 prosent

15. Treindustriens markedet er Norge og følger boligbyggingenMen konkurransen fra import øker raskt Bruttoprodukt i basisverdi. Faste 2005-priser. Import- og eksportandelen til trevarer. Pst. Kilde: Statistisk sentralbyrå

16. Etterspørselsmulighetene er likevel store. Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner1). Indeks. 1979=100. 2000-2012 1) Inndeling etter Bhuller (2009) Kilde: Statistisk sentralbyrå

17. Men effektiviteten må opp ! Totalfaktorproduktivitet i utvalgte næringer. Indeks. 1980=100. 1980-2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå

18. Totalfaktorproduktivitet i bygg- og anlegg i utvalgte land. Indeks. 1997=100. 1997-2009 Kilde: OECD

19. Erkjennelser og anbefalinger • Kystfylkenes tre skogbaserte næringer er mindre sammenkoblet enn skogbaserte næringer i resten av Norge. • En mer effektiv norsk bygg- og anleggssektor vil være viktig for mulighetene i Norge. • Utenlandske konkurranse og material-konkurransen er hard. • Fortsatt markedsutvikling bør ikke begrenses til Norge, heller ikke for sagtømmer.

20. Erkjennelser og anbefalinger • Avvirkningen langs kysten økes dersom interessene til små skogeiere koordineres bedre. Offentlig veiledning vil være et målrettet tiltak for å styrke lokal koordinering. • Transportkostnadene er en særskilt utfordring for skogbruket i mange kystfylker. Utfordringene er av langsiktig karakter og kan begrunne offentlige bidrag. • Treforedlingsindustrien er avgjørende for etterspørselen. Dersom lokal etterspørsel etter massevirke blir borte, vil skogeierne oppleve et vesentlig prisfall og hogstinsentivene vil falle betydelig. For skogeierne er det viktig å erkjenne den nøkkelrollen store regionale etterspørrere spiller for totaløkonomien til skogbruket.

21. Hvordan realisere økt verdiskaping i kystskognæringa? Avvirkningen må økes • Infrastrukturen inkl. kaier, skogsveger og flaskehalser på off. veger • Eiendomsstrukturen Økt verdiskaping i treindustrien med norsk råstoff Treforedlingsindustrien har en nøkkelrolle

22. Utviklingsprosessen i Skognæringa Kyst • Utvikling av næringsklyngen • Overbygningen Skognæringa Kyst • Utviklingsområder • Synliggjøring av næringa internt og eksternt • Kommunikasjonsstrategi og –plan - internt og eksternt • Enighet om målsettinger, målgrupper, budskap, samarbeidsområder og tiltak, organisering • Prosess fram til våren 2013 2-åring prosjekt med oppstart april 2012  En framtidsrettet og riktig organisering for skognæringa i kystfylkene

24. Overordna mål Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020 www.kystskogbruket.no

25. Hvordan realisere økt verdiskaping i kystskognæringa? Avvirkningen må økes • Infrastrukturen inkl. kaier, skogsveger og flaskehalser på off. veger må bedres for å redusere transportkostnadene • En analyse for å beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomiske infrastrukturbehovet i kystskogbruket (Infrastrukturprogram) • Økte bevilgninger til utbygging av kaier og nybygging av skogsveger • Støtte til sjøtransport av tømmer til skogindustrien • Redusere transportkostnadene med innføring av 60 tonn totalvekt og 25 meters vogntoglengde • Skogeierne langs kysten må motiveres til å hogge dersom aktiviteten skal økes • Flere prosjekter med skogpådrivere • Evaluering av den offentlige veiledningstjenesten • Kompetanseutvikling for skogeiere (organisatorisk innovasjon) Økt verdiskaping i treindustrien med norsk råstoff • Konkurranseulemper i forhold til svenske treindustri må fjernes • Produktutvikling - utnytting av kvalitetsvirke (prosjekt) Treforedlingsindustrien har en nøkkelrolle • Stabile rammebetingelser, spesielt vektlegging på god infrastruktur

26. Skognæringa - arbeidet framover • Utviklingsprosessen • Prosjekter • Rapporten Verdiskaping i kystskogbruket - oppfølging • Prosjekt Virkesterminaler i kystskogbruket (1 år) • Infrastrukturprogrammet • Grønn Forskning 2? – en av flere deltakere • Forprosjekt Kompetanseutvikling i kystskogbruket Videreføring – 3-årig prosjekt? • Kommunikasjonsstrategi - oppfølging av utviklingsprosessen • Valgkampen – strategisk arbeid • Politiske uttalelser – viktige tema for kystskogbruket

27. Fylkesskognettverkene - aktuelle samarbeidsområder Skogpolitikk – synliggjøring av bransjens muligheter og utfordringer • Valgkampen! Skogpolitiske møter ,kronikker • Møter med fylkesråd/fylkesutvalg, fylkespartiene • Politiske uttalelser, oppfølging av skogpolitiske tema og saker Faglig samarbeid Samarbeid om prosjekt • Flaskehalser på offentlig vegnett • Velg Skog Synliggjøring av næringa • Kommunikasjonsstrategi og - plan • Kronikker, innlegg • Brosjyre, info. på Kystskogbrukets hjemmeside Nettverksbygging • Utvikle nettverkssamarbeidet i eget fylke • Etablere møteplasser • Samarbeidet med Skognæringa Kyst og andre fylkesskognettverk

28. Landsdelskonsulent taubaner/ program bratt terreng Oppstart våren 2008, kjøper tjenester fra Skog og Landskap fra 2012 Nils Olaf Kyllo • Bygge opp flere taubanelag • Utvikle eksisterende bedrifter • Nye taubanelag • FOU - Utvikling av utstyr og metoder • Kunnskapsoppbygging • Kurs på opplæringssenter • Stedstilpasset opplæring • Kunnskapsbase • Kontaktpunkt/bindeledd og faglig rådgiver Hovedmål Øke avvirkningen i bratt og vanskelig terreng

29. Infrastrukturprogrammet

30. Framtidig organisering av Skognæringa Kyst • Næringspolitiske utfordringer frontes av næringa selv • Oppnår mer ved å opptrer samla • Avklare oppgaver og ansvarsområder • Få med hele verdikjeden for å bli sterk og synlig • Må ikke bli overorganisert • Eneste organisasjon som samler hele næringa, viktig å ha en overbygning som lettere kan nå makta.

31. Framtidig organisering av Skognæringa Kyst

32. Felles satsninger i Kystskogbruket • Prosjekter • Bratt og vanskelig terreng, Nils Olaf Kyllo, S og L, 2008- • Vegprosjektet, Helge Kårstad, 2008-2012 • Vegprosjektet 2013, Helge Kårstad, 2013, 6-7 fylker • Skogeierprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning, 2009-2013 • Virkesterminaler i kystskogbruket, Helge Kårstad, 2013(-14) • Forprosjekt Infrastrukturprogram, Jan Olsen, Skogkurs, 2013 • Skogpolitisk arbeid • Valgkampen Midt-norsk Skog og Tresenter, Mære,fram til høsten 2012 Kompetanseoppbygging i kystskogbruket, Forprosjekt Torgunn Sollid, Skogkurs, 2013  Videreføring i er 3-årig prosjekt? Informasjon, hjemmeside, www.kystskogbruket.no • Utredninger • Virkesressursenelangs kysten, Skog og Landskap 2011 • Samfunnsøkonomisk analyser av skogreising med sitkagran, VISTA Analyse 2011/03 • Transport av skogsvirke i kyststrøk, SINTEF A20874, 2011) • Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket, DAMVAD, 2013 • FOU-prosjekter3 • Grønn Forskning 2 ? I tillegg: Fylkesvise oppfølgings-prosjekter i alle fylker • Konferanser, rapporter • FOU, søkekonferanse (Verdal, 2009) • Klimaskogkonferanse (Bodø, 2009) • Miljøverdier og skog (Stavanger, 2010) • Skogeierkonferanse/tømmerterminaler (Molde, 2011) • Framtiden bygges i tre (Bergen, 2012)

33. Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst (Etablert januar 2011) - et overbyggende samarbeidsorgan for de fylkesvise skognæringsnettverk i kystskogbruksfylkene Skognæringa Kyst skal gi tyngde, både politisk og faglig, til felles skognæringspolitiske spørsmål for kystskogbruksfylkene Oppgaver: • Næringspolitiske uttalelser • Bred relasjonsbygging • Informasjon (allmennhet og politiske partier) • Gi gjennomføringskraft til felles nasjonale skognæringspolitiske spørsmål • Etablere og utvikle et godt samarbeid med Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram og med fylkesmannsembetenes oppfølgingsarbeid