LÆRING OG LÆRINGSTEORIER

1. LÆRING OG LÆRINGSTEORIER Magne Jensen 2008

2. Magne Jensen 2008

3. HVA ER LÆRING ? • Læring som økning i kunnskap – oppstablet kunnskap – ”flaskepåfylling”. • Læring som gjenkalling av informasjon (memorering) Læring handler om lagring og gjenhenting av informasjon fra hukommelsen. • Læring som tilegnelse av fakta, fremgangsmåter som kan oppbevares eller brukes i praksis – læring er noe nyttig- læringen har en verdi. Den er overførbar og kan benyttes i det virkelige liv. Den må skje innenfor en ramme eller kontekst som er meningsfull og konkret for eleven. Magne Jensen 2008

4. HVA ER LÆRING? • Læring som abstraksjon av mening – vi trekker ut meningen eller budskapet i læringen og setter den sammen i meningsbærende enheter. • Læring som en fortolkningsprosess med sikte på å forstå virkeligheten - Å tolke virkeligheten rundt seg. Kunnskapen gjør deg i stand til å se verden på ulike måter - den er en funksjonell prosess for personen i hverdagen. Læringen gjør at man forandrer seg som person. Magne Jensen 2008

5. HVA ER LÆRING? ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring” Magne Jensen 2008

6. HVA ER LÆRING? • Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger • Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger • Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001) Magne Jensen 2008

7. HVA ER LÆRING? • ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) Magne Jensen 2008

8. …læring er også å korrigere misforståelser… Magne Jensen 2008

9. ULIKE LÆRINGSSYN • Behavioristisk læringssyn – assosiasjonslæring – ytre motivasjon gjennom belønning og straff, fokus på å knytte følelser til situasjoner, personer eller ting. Læring er endring i atferd- Mekanisk menneskesyn – • Neobehavioristisk læringssyn- godtar mentale aktiviteter som fenomen- motivasjon og forventing kommer inn mellom stimulus og respons Magne Jensen 2008

10. ULIKE LÆRINGSSYN • Det kognitive læringssynet – noe skjer inne i hodet på den som lærer – mennesket har en iboende aktivitetstrang – sansene våre mottar stimulering som omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. Kognitivister er opptatt av språk, tenkning og problemsløsning - fokus på indre motivasjon for læring- lite fokus på følelser. Menneskesyn – mennesket er et aktivt og tenkende vesen • Sosial-kognitiv læringsteori- fokus på ytre atferd, personens indre kognitive/følelsesmessige egenskaper og de sosiale omgivelsene står i samspill med hverandre   Magne Jensen 2008

11. Magne Jensen 2008

12. Behavioristisk læringsteori • Fokus på direkte observerbare handlinger- mekanisk menneskesyn • en passiv læringsform som ikke tar hensyn til menneskers tankeevne og vilje til å påvirke. Magne Jensen 2008

13. John B. Watson • John Broadus Watson (1878 -1958) -amerikansk psykolog som etablerte den psykologiske retningen behaviorisme • ”Albert og rotta” • Med sin behaviorisme la Watson vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. • I følge Watson er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger (positivisme). Magne Jensen 2008

14. Albert og rotta Ubetinget stimulus Ubetinget respons Høy lyd Gråt Glede Syn av rotte Ubetinget respons Ubetinget stimulus Magne Jensen 2008

15. Albert og rotta Betinget stimulus Betinget respons Syn av rotte Gråt Magne Jensen 2008

16. Ivan Pavlov – Klassisk betinging Ivan Petrovitsj Pavlov (1849 -1936) Russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder. Klassisk betinging- læring ved hjelp av stimulus respons- altså at det tilføres et stimuli som utløser en respons= belønning Magne Jensen 2008

17. Behavioristisk læringsteori • Pavlov ’s forsøk med hunder – spyttsekresjon hos hunden når den for mat – hunden ser mat- spyttkjertlene utskiller spytt – Pavlov brukte en betinget stimulus (klokke) for å se om han kunne få en betinget respons (spyttsekresjon) Klokke (BS) se mat – få mat – etter hvert var klokkelyden nok til at spyttsekresjonen startet – hunden hadde lært • Klassisk betinging vedrører forandringer av reaksjoner regulert av det autonome nervesystemet ( reflekser) Magne Jensen 2008

18. Edward Lee Thorndike - Operant betinging Edward Lee Thorndike 1874 – 1949 var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning på læring. Blant Thorndikes mest kjente bidrag er hans forskning på hvordan katter kommer seg ut av «problembokser». Denne forskningen var et viktig grunnlag for Thorndikes formulering av «effektloven», «The Law of Effect». Magne Jensen 2008

19. B. F. Skinner-Operant betinging Magne Jensen 2008

20. Behavioristisk læringsteori • Operant betinging- også kalt instrumentell betinging • Thorndike og Skinner- aktiv prøving og feiling ligger til grunn for læring ut fra situasjoner som er konstruert av den som vil lære bort noe. Ved å prøve og få belønning vil den atferden som belønnes gjenta seg. • I undervisningssituasjoner kalles dette for atferdsmodifikasjon Magne Jensen 2008

21. Forsterkning: - alle konsekvenser av en handling som gjør det mer sannsynlig at handlingen gjentas Magne Jensen 2008

22. Betinging – forholdet mellom positiv og negativ forsterkning og straff

23. Straff og belønning i dagens skole • karakterer • å bli sendt til rektor • glemmekryss • parade og igjensitting • belønning i form av leketimer og lignende • belønning ved å slippe ting de ikke har lyst til Magne Jensen 2008

24. Karakterer • En belønning for de flinke – straff for de svake? • Mister de mindre flinke motet? • Premieres dyktighet fremfor innsats? • Kan få følger for videre utdanning og jobbtilbud Magne Jensen 2008

25. Atferdsmodifikasjon • Belønne det positive • Analyse av elevens atferd • Velge realistiske mål • Bruke belønning som virker • Bruk av ekstingsjon • Bruk av symbolsk belønning (Ros, ”klapp på skulder”) • Vær varsom med bruk av straff Magne Jensen 2008

26. Atferdsmodifikasjon i klasserommet • Bygger på Skinners teori om styrking av atferd gjennom belønning (operant betinging) 9 grunnprinsipper: • Belønne det positive • Analysere elevenes atferd • Velge realistiske mål • Bruk belønning som virker • Negativ forsterkning kan brukes • Positiv forsterkning er best • Symbolsk belønning og atferdskontrakter • Reduser uønsket atferd gjennom ekstinksjon • Vær varsom med straff Magne Jensen 2008

27. Edward C. Tolman (1886-1959)neobehaviorist Tolman var den første som tok et oppgjør med den ensidige forklaringen om ytre påvirkning (stimulus-responsmodeller) som grunnlag for læring. Han utvidet dette med ”mentalistiske” begreper om at mennesket også er i stand til å tenke og ha indre forestillinger. Mennesket lager mentale oversikter som han kalte kognitive strukturer eller kognitive kart. Vi kan i følge Tolman lære også uten ytre stimuli Vi skaper oss forventninger om hva som skal skje. Belønningen (R) ligger i at forventninger innfris. Tolman var både behaviorist og kognitivist Magne Jensen 2008

28. Behaviorismen i dag… • enkel læring, reflekser og assosiasjoner, • enkle bevegelser, motoriske ferdigheter, • enkel begrepslæring som tall, farger, form, størrelse • riktige leker, • indre fenomener som forventninger, behov, driv og motiv Magne Jensen 2008

29. Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori Magne Jensen 2008

30. Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori Modellæring vil si at man kan lære av å se på andres handlinger og hvilke konsekvenser det får for dem. Hvis man ser andre bli belønnet for en adferd, kalles det vikarierende forsterkning. Magne Jensen 2008

31. Albert Bandura (neobehaviorist) Sosial-kognitiv læringsteori • Støttet seg til både til forsterkningstenkningen fra behavioristene, sammen med kognitive begreper • Læring gjennom observasjon og imitasjon (se hva andre gjør/etterligne) • Delprosesser i observasjonslæring, Bandura 1986

32. KOGNITIV LÆRINGSTEORI • Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik • To sentrale lagringsenheter - KORTIDSMINNE (KTM) - LANGTIDSMINNE (LTM) Magne Jensen 2008

33. KOGNITIV LÆRINGSTEORI • TRE SENTRALE STADIER I BEGGE MINNE ENHETENE • Innkoding – hvordan vi bearbeider informasjonen i form av sanseinntrykk eller stimulering til en slags kode eller representasjon som minnesystemet kan akseptere • Lagring - hvordan vi oppbevarer det som er innkodet • Framhenting – hvordan vi trekker frem i bevisstheten det vi har lagret Magne Jensen 2008

34. To retninger – ulike grunnsyn

35. KOGNITIV BEHAVIORISTISK • Sammenlikner vi kognitiv og behavioristisk læringsteori finner vi svært mange ulikheter. Generelt sagt, så vektlegger det kognitive perspektivet at kunnskap læres og at endringer i vår kunnskap gjør til at vi kan endre atferd eller handlingsstrategi. Mens det fra behavioristisk hold antas at atferd i seg selv kan læres. Magne Jensen 2008

36. KOGNITIV BEHAVIORISTISK • Forskjellen går i bunn og grunn på at man innenfor det kognitive perspektiv er opptatt av at mennesket selv organiserer og forstår, mens det behavioristiske baserer seg på ytre styring og påvirkning av vårt atferdsmønster og handlingsvalg. Magne Jensen 2008

37. Jean Piaget 1896 - 1980 Magne Jensen 2008

38. Jean Piaget (1896-1980) • Sentrale begreper: - Kognitive strukturer – mentale redskaper for erkjennelse og kunnskap- Skjema – grunnpilarer i strukturene Skjemaene blir konstruert av individet, det skjer en mental bearbeiding Magne Jensen 2008

39. Kognitiv struktur Kognitivt skjema Kognitivt skjema Logisk læring Logisk læring Logisk læring Handling Handling Handling Handling Magne Jensen 2008

40. Konstruktivisme og læringssyn • Konstruktivismen er den retningen innen kognitiv teori som har fått størst betydning når det gjelder synet på læring • Ser læring som en konstruktiv prosess hvor den enkelte bygger en egen og unik form for kunnskap - en personlig tolkning av erfaringer • Denne kunnskapen er ikke stabil, men endres hele tiden i en aktiv prosess • Livslang læring Øvelse gjør mester Magne Jensen 2008

41. KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER • LEGGER VEKT PÅ: • SPRÅK, TENKNING OG PROBLEMLØSNING • INDRE MOTIVASJON • MENNESKETS IBOENDE AKTIVITETSTRANG • TO HOVEDRETNINGER: • KOGNITIV KONSTRUKTIVISME (PIAGET) • SOSIAL KONSTRUKTIVISME (VYGOTSKY) Magne Jensen 2008

42. Utviklingsprosessen • Utvikling av det kognitive er en grunnleggende livsfunksjon og en tilpasningsprosess • Barnet søker å forstå verden • Kunnskap blir konstruert av barn når de blir stilt overfor ting og oppgaver de selv kan handle med • Piaget skiller mellom operativ og figurativ kunnskap Magne Jensen 2008

43. Piagets kunnskapssyn • Figurativ kunnskap • Isolerte fysiske fakta og detaljer - blir lagret i hukommelsen • Operativ kunnskap • Strukturer, kognitive skjemaer, sammensatt av figurativ kunnskap som blir til meningsfulle helheter, og som er bygget opp av individet selv Magne Jensen 2008

44. Figurativ kunnskap • Figurativ kunnskap – statisk kunnskap: Blir tilegnet direkte gjennom fysisk læring, omfatter hvordan ting ser ut. Pugg/fakta • Begreper omfatter mening. Mening har: - Kategori intensjon: F.eks. ”katter” har fire bein, hale, følehår og de maler. - Kategori ekstensjon: F.eks. ”katter” er norsk skogskatt og siameser, osv Magne Jensen 2008

45. Kunnskap - Operativ kunnskap • Logisk læring gjennom aktivitet • Denne kunnskapen representeres mentalt i et kognitivt skjema. Skjemaene samordnes i en mental struktur. Magne Jensen 2008

46. Skjema Piaget skiller mellom 3 ulike typer skjema • Handlingsskjema • Symbolske skjema • Operasjonelle skjema Barnets utviklingsnivå bestemmer hvilke typer skjema barnet kan ha Magne Jensen 2008

47. Handlingsskjema • ”Kaste” – det som kastes være en rangle, ball eller lue. Kastingen blir tilpasset objektet og varierer noe. Kastet kan være kort, høyt eller langt. Skjemaet inneholder det som er felles, det som er konstant på tvers av alle kast. F eks gripe objektet, bevege armen, slippe objektet, tyngdekraften. Magne Jensen 2008

48. Symbolske skjema Disse representerer noe annet enn seg selv. F eks ord er slike mentale symboler og på-liksom-lek (kloss blir et symbol for fly) Med utviklingen av symbolske skjemaer blir barn i stand til å løse problemer og til å tenke på objekter og hendelser utenat det er knyttet direkte til handling. Magne Jensen 2008

49. Operasjonelle skjema Disse holder holder orden på tankeinnholdet og mentale handlinger, på endringer som forekommer ved økt grad av abstraksjon. Handling blir til tanke; refleksiv abstraksjoneks. Jeg kan leke med pappesken. Den kan være et slott, en rødmalt stue i skogen, ei hytte, en campingvogn Magne Jensen 2008

50. Utviklingsprosesser • Den intellektuelle utviklingen skjer gjennom endring i de kognitive strukturene mot stadig høyere grad av abstraksjon i tenkningen.F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en sinna mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått • Denne mentale tilpasningen bygger på de samme prosessene gjennom hele livet:Assimilasjon, akkommodasjon og organisering Magne Jensen 2008