Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover.

1. Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen – 17. september 2009

2. Hovedpunkter: • Bankenes halvårsresultater • Litt om forsikring • Nordisk perspektiv • Lange linjer i kredittmarkedet • Aktuelle utfordringer – økonomi og regler • 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet.

3. Hovedtrekk fra første halvår • Klare tegn til bedring i norsk og internasjonal økonomi, men stor usikkerhet • Inntjening i bankene første halvår var på samme nivå som første halvår i fjor. Økte inntekter fra finansielle instrumenter oppveier økte utlånstap og redusert netto rente • Mislighold og utlånstap øker, men kun liten endring fra første til annet kvartal • Fall i bankenes utlånsvekst som følge av lavere etterspørsel og noe strammere kredittpraksis • Betydelig reduksjon i veksten i usikrede forbrukslån. Utlånstap og mislighold har økt. • Økte finansinntekter har bedret resultatene i forsikringsselskapene og pensjonskassene • Lave aksjeandeler i livsforsikringsselskapene ga verdijustert avkastning på vel 4 prosent mens pensjonskassene fikk nær 9 prosent avkastning i første halvår (annualisert)

4. Egenkapitalavkastning og resultat før skatt i norske banker Egenkapitalavkastning Tap på utlån og resultat før skatt

5. Resultat i norske banker

6. Rentemarginer og netto renteinntekter i bankene* *Gjennomsnitt for året

7. Kvartalsvis utvikling i rentemarginer

8. Utlånstap (morbank) Tap på utlån (glidende tap siste 4 kvartaler) Kvartalsvise utlånstap (annualisert)

9. Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak

10. Boliglånsundersøkelsen, mai 2009 Belåningsgrad for den totale porteføljen* * For 2009 består porteføljen av 100 lån per. bank utbetalt etter 15. april 2009.

11. Boliglånsundersøkelsen-lån til kjøp av bolig Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntagers alder

12. Usikrede forbrukslån

13. Kapitalavkastning i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene

14. Resultatene i skadeforsikringsselskapene Uten captives * Fratrukket allokert investeringsavkastning

15. Forvaltningskapital og kjernekapitaldekning i de største nordiske bankkonsern Forvaltningskapital Kjernekapitaldekning Kilde: kvartalsrapporter

16. Egenkapitalavkastning og tap på utlån i nordiske finanskonsern Tap på utlån Egenkapitalavkastning Kilde: kvartalsrapporter

17. Historisk utvikling av kreditt i NorgeInnenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

18. Vekst i BNP Fastlands-Norge og kreditt Kilde: Reuters EcoWin

19. Vekst i kreditt til foretak og husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå

20. Kredittmarkedet i fugleperspektiv * Inkludert filialer av utenlandske banker i Norge og utlån overført til boligkredittforetak. Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå

21. Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak

22. Tolvmånedersvekst i norske boligpriser Kilder: NEF, EFF, FINN.NO og ECON Pöyry

23. Tilsynsoppfølging boliglån • Kredittilsynet har gjennom mange år hatt årlige undersøkelser av bankenes utlån til boligformål. • Vi har de siste årene grepet fatt i og advart mot tendensen til at en betydelig del av lånene oversteg 80% og 100% av boligverdien. • Banker med særlig høy eksponering har vært fulgt opp særskilt, både gjennom brev og stedlige tilsyn. • Bildet preges av at nesten alle banker er sterkt eksponert mot boligmarkedet. Vi har et generelt markeds- og bransjeproblem som ikke er avgrenset til få banker. • Gjennom særlige temainspeksjoner i 2007 ble også praksis for rammelån gjennomgått og Kredittilsynet offentliggjorde samlerapport med råd. Bankforeningene laget rundskriv om forhold som bør vektlegges i vurderingen av rammekreditter. • Den generelle høye belåningsgrad er et vesentlig større problem enn rammelånene.

24. Verdiutvikling for kontorlokaler i Oslo Kilder: OPAK og Statistisk sentralbyrå

25. Tilsynsoppfølging næringseiendom • Utgangspunkt makrorisiko: – etter 40% utlånsvekst i 1988 var tap på næringseiendom en årsak til krisen: 1990-93 tapte Kredittkassen 42 % av slike lån, og DnB 28 %. • Vi identifiserte 11 bankkonsern med størst eksponering mot næringseiendom; utlånsvekst 2006: 26%, 2007: 22%. • Sterk prisøking begge år, stor fare for fall i 2008-2009. Bankenes lånerente (NB) gikk fra 4,3% i 06 til 7,4 % i 08. • Grundig tematilsyn i de 11 bankkonsern vinteren 2008. • Samlerapport og individuelle tilbakemeldinger våren/sommeren 2008. • Mange avvik fra egne retningslinjer – først: håndheving egne retningslinjer; så strammere retningslinjer. • Noen banker med større risikokonsentrasjoner enn andre. Oppfølging gjennom vurdering av individuelle kapitalkrav

26. Oppsummering av viktige utviklingstrekk • Kredittutviklingen i Norge er sterkt knyttet til utviklingen i boligmarked og boligpris. Store svingninger skaper risiko for kreditt- og boligbobler. Også markedet for næringseiendom svinger mye. • Uten den spesielle lavrenten som fulgte av finanskrisen, kunne tilbakeslaget i bolig- og byggemarkedet blitt større og mer langvarig enn det foreløpig synes å bli. • Boligmarkedet ble stimulert av lav rente over flere år og av fjerning av boligbeskatningen i 2005, samt forventning om lavere kapitalkrav for boliglån med Basel II. • Kredittilsynet forsøkte å begrense stimulansen til boligmarkedet ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank. • Filialenes potensielt sterke rolle gjør det vanskelig å bruke nasjonale kapitalkrav til påvirkning av boligutlån. • Desto viktigere at pengepolitikken også vektlegger stabilitetshensyn og søker å unngå at det dannes bobler. Skattesystemet bør i mindre grad oppfordre til sparing i bolig og i større grad til finanssparing.

27. Utsikter til fortsatt usikkerhet • For tidlig å avlyse finanskrisen: Selv om det verste er over, må vi regne med nye tap, store svingninger og stor usikkerhet i markedene de nærmeste par årene. • Etter tett kontakt med bankene det siste året, er mitt inntrykk at det har skjedd moderate innstramminger i kredittpraksis, mens prisingen av utlån til foretak er tydelig preget av økt risiko og økte fundingkostnader. • Når fundingkostnader og risiko reduseres, må vi kunne forvente at marginene på kreditt til foretak gradvis kommer ned. • Tilbud og konkurransen om å gi lån til foretak vil ta seg opp. Men foretakenes gjeld/kreditt ble så høyt i 2008, at det er mer naturlig med en nedgang, enn fortsatt vekst. • Både banker og husholdninger bør være opptatt av å konsolidere gjelden for de med store lån, slik at låntakerne lettere kan tåle den normalisering av rentene vi kan vente i 2010-2011.

28. Reformer i de regulatoriske krav I en pressemelding 7. september trakk Baselkomiteen opp hovedlinjer for reformene i kapitalregelverket: • Økt kvalitet på kjernekaptialen (Tier 1) • Innføring av et kapitalkrav basert på totalbalansen (“ leverage ratio”) som et supplement til det risikobaserte system i Basel II. • Etablering av en minimums global standard for likviditet, med krav til stress-tester og langsiktig likviditets-dekning. - Utvikling av et rammeverk for “countercyclical capital buffers” utover minimumskravene. - Å lage retningslinjer for å redusere system-risikoen ved løsningen av alvorlige problemer I grensekryssende banker (the resolution of cross-border banks.)

29. Kapitaldekning – risikobasert tilsyn • Også mens kapitaldekningsreglene bygde på Basel I, hadde Kredittilsynet en risikobasert tilnærming, der institusjoner med høy risiko og/eller stor samfunnsmessig betydning var prioritert i tilsynsarbeidet. • I en god del tilfeller ble det direkte og indirekte stilt høyere kapitalkrav enn minimumskrav. Det ble også utøvd diskresjonær myndighet gjennom konsesjonsvilkår. • Med Basel II blir krav til risikovurdering for hver enkelt bank satt i system. I tillegg til generelle krav som ligger i pilar 1, skal bankene i henhold til pilar 2, selv vurdere sin risiko og sitt kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process) som tilsynet deretter skal foreta en selvstendig evaluering av. • Tilsynet skal gi tilbakemelding om en finner kapitalmål og faktisk kapitaldekning tilfredsstillende. Vi kan om nødvendig gi pålegg både om mål og faktisk dekning.

30. ICAAP-prosessen 2008 og 2009 • Kredittilsynet ga i 2008 tilbakemelding på ICAAP-dokumentasjon fra 137 banker og 17 finansierings-selskap/kredittforetak. • Det har aldri vært en så grundig vurdering av risikoen i hver enkelt finansinstitusjon, først internt av administrasjon og styre, og så av Kredittilsynet – et godt utgangspunkt for håndtering av mulige kriser. • I alt fikk ca. 70% av institusjonene anmodning om at kapitalmål og/eller faktisk kapitalnivå burde settes høyere. • NBSamlet Risiko Vurdering (SRV) for de 17 største bankene spiller en viktig rolle, med grundig identifikasjon av risikoavvik. Norges Banks SEBRA-modell benyttes aktivt til analyser og stresstester av BM-porteføljene.

31. Økning av faktisk kapitalnivå • Ca 20 banker fikk på bakgrunn av fjorårets ICAAP en tilbakemelding om å (vurdere å) øke sitt faktiske kapitalnivå (fra et nivå for de fleste på under 10%). Av hensyn til evnen til å bære tap, står kjernekapital i fokus. • Kredittilsynet legger seg ikke opp i hvordan bankene velger å gjennomføre sin kapitaltilførsel – hvilke kapitalkilder en velger, men vi har generelt oppfordret til bruk av Statens finansfond. • Prosessen er preget av krav til tillit og fortrolighet og bankene har i all hovedsak fulgt tilsynets tilrådinger. • Bankene oppnår de beste relasjoner til markedet dersom de selv kan styre informasjonen til markedet. • Over tid vil vi se at realisme og nøkternhet i bankenes kommunikasjon vil lønne seg i form av økt tillit.

32. 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (1) • Vi hadde en bankkrise – som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker. • Liten direkte eksponering mot tapspapirer – verdipapirer basert på subprime-lån, Lehmans, islandske banker og Madoff-fonds. • Helhetlig regulering og ”hands on” - tilsyn – alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett oppfølging på ledernivå. • Samordnet overvåking av finansiell stabilitet – godt organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer. • Troverdig innskuddsgaranti – med 2 mill kroner per innskyter per bank, er Norge omtrent det eneste vestlige land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt.

33. 10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (2) 6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper – aktiv oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet. 7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering– i praksis begrenset til 75% av bolig- eller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs. 8. Brukbar likviditetsberedskap – sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer. 9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå – mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa. 10. Bunnsolid makroøkonomi – med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den.