520 likes | 836 Views
Barokken i mange kunstarter. HR/JBI 14. mars 2011. Ephra Behn Levde i Vestindia Skrev skuespill og en roman. Oroonoko : Or, the Royal Slave (1688) – en ” colonial novel ” En afrikansk slaves tragiske skjebne Oroonoko organiserer i løpet av handlingen et slaveopprør
E N D
Barokken i mange kunstarter HR/JBI 14. mars 2011
Ephra Behn Levde i Vestindia Skrev skuespill og en roman
Oroonoko: Or, the Royal Slave (1688) – en ”colonialnovel” En afrikansk slaves tragiske skjebne Oroonoko organiserer i løpet av handlingen et slaveopprør ”Den edle ville”
Den litterære salong Catherine de Vivonne, født i Italia Gift med markien Charles d’Angennes Castiglione: Hoffmannen (1528)
Den franske forfatteren Madeleine de Scudéry roste fru Rambouillet: ”Alt hun sier er både nobelt og naturlig, hun leter ikke etter ordene, det er ingen nøling i hennes ord, hennes tale er klar og enkel, det er noe elegant ved måten å snakke på, og ingen affektasjon i hennes stemme.”
På 1600-tallet bidro de litterære salongene til å øke leseferdighetene blant kvinner i byene
Organisert av en vertinne som satte sin ære i å samle interessante og berømte personer i sin salong Rivalisering mellom salongene Litterære diskusjoner Opplesning
Også andre kulturelle aktiviteter – f.eks. ble Molières skuespill Ektemannskolen og Impromptu i Versailles framført hos Catherine de Vivonne på 1660-tallet, med Molière blant skuespillerne
”I de aristokratiske salongene dyrket man konversasjonskunsten og den vittige, paradoksale og snedige formuleringen, og en rekke selskapsleker gikk ut på å lage raffinerte korttekster. […] en prosess der korttekstene i økende grad ble forstått som litteratur.” (Grøtta 2009 s. 18) I salongene ”gjaldt det å antyde fremfor å fullføre en tanke og å legge til rette for dialog framfor monolog. Dermed oppstod en litteratur der man dyrket antydningens kunst, den subtile formulering, viddet, paradokset og gåten” (s. 21).
Julies blomsterkrans (1634) En illustrert diktsamling og minnebok overrakt til Julie-Lucine d’Angennes den 1. januar 1634 Innholdet er blant annet 62 madrigaler skrevet av forskjellige diktere som tilhørte den litterære salongen til Catherine de Vivonne (Julies mor) Tema for diktene er egenskaper ved forskjellige blomster – allegoriske dikt for egenskaper ved Julie
Blant blomsterdiktene er ”Tulipanen” (av Sainte-Maure), ”Rosen” (av Malleville) og ”Liljen” (av Martin) Boka består av 29 sider av vellum (pergament), alle illustrert med en blomst og med kalligrafisk skrift Julie giftet seg seinere med han som i 1641 overrakte henne den ferdige minneboka, Charles de Sainte-Maure (senere greve Montausier)
Kåre Tønnesson: Madame de Staël: En høyst uvanlig kvinne (2007) ”[Moren] Suzanne Neckers salong var av de viktigste i Paris. Den kjente filosofen Diderot var blant stamgjestene. - Salongen ble en viktig del av oppdragelsen til Germaine [dvs. den senere Madame de Stäel]. Den ga henne selvsikkerhet, og en uforferdethet i omgang med voksne menn som skulle komme til å prege hennes liv. Som elleveåring var hun omgitt av voksne herrer som tok henne alvorlig, og som hun konverserte med den største selvfølgelighet. Hun presenterte dem også for litteratur hun hadde skrevet selv. [...] det appellerte til henne når salongenes nettverk, deres konversasjon og diskusjon, intriger og prosjekter ble hektet på ”virkeligheten”, slik at de kunne ha politisk effekt.” Germaine de Staël hadde senere i livet sin egen salong
”Den dansk-norske Christiane Koren (1764-1815) dannet en slags salong som møttes på Hovind et par mil nord for hovedstaden og i Drammensområdet. Den såkalte Hovind-kretsen besto av kvinner og menn som senere fikk betydning for norsk kultur- og litteraturhistorie. Koren sørget for å holde kretsen samlet som en mor i en storfamilie. Hun ble kjent som Mor Koren, som samlet sine ”sønner” og ”døtre” i et kulturelt fellesskap. Mellom møtene deres med opplesning, samtaler og musikk holdt de kontakten med brevskrivning og dagbøker. Koren skrev dramaer og dikt, men mest dagbøker som hun sendte rundt i kretsen.” (Aamotsbakke og Knudsen 2008 s. 106) Claus Pavels, Niels Treschow, Frederik Schmidt, Ludvig Mariboe og Wilhelm F. K. Christie
De to amerikanerne Gertrude Stein og Alice B. Toklas skapte i sitt hjem i Paris en litterær salong med stamgjester som Ernest Hemingway, Paul Bowles og Thornton Wilder, samt malere som Picasso, Matisse og Braque
”barokk” Det portugisiske ordet ”barocco”: en ujevn perle, dvs. ikke helt rund og ”perfekt”
Barokken: en stil som ble brukt i Europa på 1600-tallet innen arkitektur, litteratur, musikk, malerkunst og andre kunstarter
Det flyktige og usikre ved tilværelsen vektlegges, med bevegelse og transformasjoner i alt som finnes Tredveårskrigen, uår og pest
”Barokken kjennetegnes ved vektlegging av kunstighet, det sensuelle, det forbløffende, ytterligheter og deformering” (Guerin 1976 s. 30) Dragefontenen i Versailles
Livet ble opplevd som fullt av motsetninger, paradokser og muligheter: ”Spenningene mellom verden og Gud, det dennesidige og det hinsidige, livsappetitt og dødsangst, forgjengelighet og evighet holdt menneskene i sin faste makt.”
”Sansen for omskriftende bevegelighet framstår som et spill med motsetninger ordnet parvis […]: det gode og det onde, skyggen og lyset, døden og livet, Gud og Satan, osv. […] dualismen betyr ikke en radikal splittelse og uforanderlighet; den innstifter tvert imot en permanent sirkulasjon, en dynamisk fram-og-tilbake-bevegelse mellom ekstreme posisjoner. […] motsetningene kan eksistere sammen på tvers av all logikk”
Den tyskspråklige, jesuittiske barokkdikteren Abraham a Santa Clara satte i en preken i 1680 opp en rekke motsetninger som er typisk for barokken: ”Liv og glass, så lett det brister! Liv og gress, så fort det visner! Liv og haren, så fort de løper sin vei!” Livet er bare bestandig i sin ubestandighet [...] I dag rød – i morgen død, i dag ”Deres nåde” – i morgen ”Gud vær deg nådig”, i dag ”Deres høyvelbårne” – i morgen ”lik på høy båre”, i dag en trøst for alle – i morgen ”måtte Gud trøste han”, i dag kostbar – i morgen dødsbår, i dag hui – i morgen pfui!”
Andrea Pozzo: ”Allegori over jesuittenes misjonsvirksomhet” (San Ignazio, Roma)
Martin Billingsley: The Pens Excellecie or the Secretaries Delighte (1618) Kalligrafi
Jacques Gaffarel: franskastrolog http://www.ubu.com/ethno/visuals/jewish08.html “The work of a Christian kabbalist of the seventeenth century, it can be best compared to contemporary attempts to model poetic structures on — or read them into — natural phenomena. Here as elsewhere the key is calligraphic: a form of the (Hebrew) alphabet ("magic letters") going back to the Hellenistic period, in which the lines of the letters culminate in rounded points, permitting a later application to the night sky, where patterns of stars (points joined by "lines") can then be read as letters, groups of letters read as words, etc. In the process the sky becomes a massive concrete or visual poem, whose words or "messages" are constantly transforming.”
Giambattista Marino Italienskdikter Hovedverk: Adonis (1623) – et langtmytologiskdikt ”One ofthe most characteristicdocumentsofthebaroque” (Mirollo 1963 s. 72)
Skikkelser fra gresk mytologi Hekser, dverger og magiske ringer Spanske danser De siste teoriene om månen “Knaptfødt inn idenneelendigeverden, åpnerdetulykkeligemenneske sin øyneog ser tårerførdet ser solen, ogfødttillidelse, eralleredeerfangeisitttrangesvøp.”
Adonis transformeres: en reddgutt, en dristigjeger, en lidenskapeliggjeter, en pilgrim, en modigridder … ”his omnipresentdelight in thehumorouslyincongruentaspectsofreality” (Mirollo 1963 s. 77) Obskur, forvirrende stil
Elsheimer: “Fluktentil Egypt” ”Troja i brann”
Barokkens fester var ”Gesamtkunstwerk” der mange kunstarter ble forent, sammen med fyrverkeri, sprutende fontener m.m. (Ueding 1995 s. 117)
Molière Så markedsgjøglere og italiensk maske- og improvisasjonsteater Fra skoledagene: leste de romerske komedieforfatterne Plautus og Terents Var med på å stifte en ny skuespillertrupp: L'Illustre Théâtre (Det berømte teater)
På turné i provinsen i 13 år M. spilte selv viktige roller i egne skuespill Fyrsten av Conti ble deres beskytter, deretter kongens bror
M. skrev minst 23 skuespill Karakterkomedier
Kong Ludvig 14. fikk se farsen Den forelskede lege og likte den Ballettopptrinn innimellom på passende steder i flere av stykkene Spilte for kongen Chambord Versailles M. inngikk i kongens ”muntrasjons-tropp”
Hustruskolen Kritikken av hustruskolen: énakter med latterliggjøring av sine fiender Edmé Boursaults komedie Portrettet av maleren eller motkritikken til Kvinneskolen (1663) er det første skuespill der en skuespillertropp parodierer skuespillerne i en annen tropp
Vise laster, svakheter, moralske skavanker - ofte forstørret, overproporsjonert, det smøres tjukt på Dysfunksjon – hovedpersonen(e) glir ikke inn i helheten på en harmonisk måte Har fått et “hakk i plata”, stivnet, noe mekanisk Sympatilatter og korreksjonslatter
Impromptu i Versailles: M. i rollen som seg selv som skuespiller og teaterleder Helbredelse ved kjærlighet: ”nøkkelstykke” ved at fem avkongens leger opptrådte i lett gjenkjennelig karikatur
Samarbeid med komponisten Jean Lully Den fortryllede øys gleder – festspill og en av Solkongens mest praktfulle hoff-fester
Inklusiv M.s nye skuespill Tartuffe eller hykleren Kongen likte Tartuffe, men så seg nødt til å å forby det M. bearbeidet det stadig for å kunne spille det