Mange grupper – mange behov – mange muligheter Rådgivere nov/ des 2012 Dato

1. Mange grupper – mange behov – mange muligheter Rådgivere nov/des 2012 Dato Foto: Peter Hamlin

2. Fra ungdomsskolen til vgs § 3-20.Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan        Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. […] Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag.

3. Fra ungdomsskolen til vgs § 3-51.Krav om bestått i fag for å framstille seg til fag- og sveineprøve for lærlingar og elevar        Før fag- eller sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen eller eleven som hovudregel ha bestått dei faga som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 i skole for vedkommande yrkesfaglege utdanningsprogram.        Lærlingar og elevar som har følgt opplæringa, men ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, kan likevel få framstille seg til fag- eller sveineprøva.

4. Fra ungdomsskolen til vgs • ANDRE FREMMEDSPRÅK valg som gjøres i åttende klasse kan ha (uana?) konsekvenser fem år seinere! … langsiktighet …

6. Fra ungdomsskolen til vgs • Andre fremmedspråk: Har man ikke hatt fremmedspråk i ungdomsskolen, skal man ha tre år undervisning på studieforberedende - for eks Tysk l+ll Dette innebærer at man får færre timer til valg av programfag på Vg3 (på Idr og MDD mister man sitt eine valgfrie programfag)

7. Fra ungdomsskolen til vgs • Andre fremmedspråk: De som har hatt fremmedspråk på u-skolen, har et valg: • fortsette med samme språk i to år til nivå ll • begynne på et nytt språk i to år til nivå l (men de kan ikke begynne på samme språk og ta nivå l på nytt!)

8. Gir Oslo-skolen ‘’highfive’’

9. De krangler om mye, men nå får Torger Ødegaard (H) skryt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) De to kunnskapstoppene står normalt milevis fra hverandre politisk, og har kranglet om alt fra karakterer på barneskolen til nynorsk og valgfag. Men etter Aftens oppslag i forrige uke, om «superelevene» som tar fag på videregående allerede i 9. eller 10. klasse, ønsker SV-statsråden å rose Høyres utstillingsvindu på skolefronten. - Oslo skal ha skryt for at de ser disse mulighetene, sier hun. Det er det nemlig ikke så mange andre som gjør. Tall fra departementet viser at totalt 956 ungdomsskoleelever tok fag på videregående i fjor. Av disse er 445 fra Oslo. Akershus kan skryte av 223 «superelever», mens de andre fylkene ligger mellom null og 42.

10. - Jeg er veldig utålmodig, og vil at flere skal benytte denne muligheten, sier Halvorsen. At dette ikke har skjedd før, forklarer hun med at det kan være utfordrende å få til rent praktisk. Hun tenker både på geografi, og at det ellers i landet er slik at kommunene eier ungdomsskolene, mens fylkeskommunene styrer de videregående skolene. I Oslo har skolene samme eier. Regjeringen utvider nå talentordningen til å gjelde flere fag Kunnskapsministeren er opptatt av å la flinke elever gå raskere frem, men ønsker at det skal skje i deres eget klassemiljø. - 17 prosent av ungdomsskoleelevene sier de får for lite faglige utfordringer. Det er elever vi vet har et større potensial enn de får vist frem og brukt i dagens skole.

11. § 1-15. Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet        Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket, jf. § 1-1. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskolen. Kommunen gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før kommunen gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. http://www.udir.no/Upload/hoeringer/2012/Hoering_210212_Vedlegg_1.pdf?epslanguage=no

12. Norsk for minoritetsspråklige i vgs • For å få vitnemål eller bestått kurs på kompetansebevis, må man ha standpunktkarakter i de normale norskkodene som det ellers er krav om for de ’norske’. • Vg2 – yrkesfag: NOR1206Norsk, skriftlig NOR1207Norsk, muntlig • Vg3 – studieforberedende: NOR1211Norsk hovedmål, skriftlig NOR1212Norsk sidemål, skriftlig NOR1213Norsk, muntlig

13. Norsk for minoritetsspråklige i vgs • Derimot har eksamensordninga til skriftlig eksamen fra denne utgåtte læreplanen blitt forlenga, nå sist til og med våren 2012 (brev U-dir 8 des 2010). Det er presisert at ordninga gjelder personer med kort botid i Norge: NOR1045Norsk som andrespråk, skriftlig (Vg2 y-fag) NOR1049Norsk som andrespråk, skriftlig (Vg3 studf)

14. Norsk for minoritetsspråklige i vgs • I praksis vil svært mange av elevene med kort botid, ha rett til fritak i fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jamfør § 3-22.

15. Norsk for minoritetsspråklige i vgs • På studieforberedende kan opptil 280 timer tas fra programfag og brukes til styrking av norsk og/eller engelsk • NOR3001Norsk, Vg1 • NOR3002 Norsk, Vg2 • NOR3003 Norsk, Vg3 • ENG3001 Engelsk, Vg1 • ENG3002Engelsk, Vg2 • ENG3003Engelsk, Vg3

16. Minoritetsspråklige i vgs Det er meget fordelaktig for minoritetsspråklige å ta morsmål i stedet for fremmedspråk (M og S privatisteksamen) Tar de nivå lll, får de også 140 timer programfag Albansk – Amharisk – Arabisk – Bosnisk – Dari – Estisk – Filipino – Hebraisk – Italiensk – Japansk – Kantonesisk – Kinesisk – Koreansk – Kurdisk (sorani) – Latvisk – Nederlandsk – Oromo – Panjabi – Pashto – Persisk – Polsk – Portugisisk – Russisk – Somali – Tamil – Tigrinja – Tyrkisk – Urdu – Vietnamesisk http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Endringer-og-overgangsordninger/Endringer/Her-finner-du-oversikt-over-hvilke-fremmedsprak-du-kan-ta-som-privatist1/

17. Påminning fra fylkets internasjonale koordinator • 3 år studieforberedende i Frankrike • Vg3 i Murmansk i regi av Troms fylke • http://www.fivai.no/ FIVAI = Fylkesmannen i Vest-Agder Internasjonal

18. Voksne som søker å kvalifisere seg • Generell studiekompetanse - studieforberedende light • Praksiskandidat - yrkesfag light

19. Voksne som søker å kvalifisere seg • I noen tilfeller er vegen om realkompetansevurdering og Godkjenningssentralen en unødig omveg: • Person som vil gå opp som praksiskandidat og helt klart har over 5 års relevant praksis, behøver kun å melde seg opp til obligatorisk skriftlig eksamen i teoridelen av faget og deretter til fagprøva.

20. Voksne som søker å kvalifisere seg • Et fullført og bestått GK eller VKI i R94 er godkjent og behøver ikke realkompetansevurderes. Skolen som skreiv orginaldokumentasjon, skal kontaktes for konvertering til K06. • Dette vil gjelde både person som ønsker å bli lærling eller som ønsker å ta påbygging.

21. Voksne som søker å kvalifisere seg • Eksempel: Har en person fullført/bestått GK Helse- og sosialfag og ønsker å ta Vg2 Helsearbeiderfaget, så trenger man ikke ta en fag-for-fag realkompetansevurdering: Hele året er godkjent (som ei pakke)

22. Voksne som søker å kvalifisere seg • Generell studiekompetanse • Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen dvs fylt 23 år i opptaksåret med minst 5 års praksis/utdanning • Norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) - 393 årstimer • Engelsk - 140 årstimer (evt 2+2 eller 5 uketimer fra R94) • Samfunnsfag - 84 årstimer (evt 2 uketimer fra R94) • Historie - 140 årstimer (evt 4 uketimer nyere historie fra R94) • Matematikk - 224 årstimer (evt 5 uketimer fra R94) • Naturfag - 140 årstimer

23. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 • Endra læreplan • fagets formål • grunnleggende ferdigheter • læreplanmål • læreplanmål omfatter elevens forutsetninger • privatisteksamen er muntlig-praktisk • Forskriftsendringer • elevens innsats er en del av vurderingsgrunnlaget

24. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 GAMMEL § 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag        Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.        I vurderinga i fag skal ikkjeføresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnadertrekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving.

25. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 NY § 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag        Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.        I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.

26. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 Fritak fra vurdering med karakter gjelder hele faget … og ikke bare den praktiske delen § 3-23.Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring        Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak.

27. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 Konsekvenser Økt krav til tilrettelegging fordi kroppsøving er et allmenndannende fag dvs bevegelse er grunnleggende for mennesket, og fysisk aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse Skolen må lage tilbud til alle for å oppfylle fagets formål

28. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 Fritak fra opplæring i faget: SVÆRT snever unntaksbestemmelse § 1-12.Fritak frå opplæring i kroppsøving        Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Rektor si avgjerd er eit enkeltvedtak.

29. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 Her legger U-dir markerte føringer:

30. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 Voksne elever § 1-13.Fritak frå fag for privatistar og vaksne som følgjer vidaregåande opplæring spesielt organisert for dei               Vaksne som følgjer vidaregåande opplæring særskild organisert for dei etter kapittel 4A, er fritekne frå opplæring i faget kroppsøving. … men voksne privatister må ta privatisteksamen, dsv muntlig-praktisk eksamen

31. Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012 http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2012/Udir-8-2012-kroppsoving.pdf?epslanguage=no