Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?

1. Levende HMS-system– hva betyr det i praksis? ”Et levende HMS-system finnes bare i virksomheter hvor ”overlevelsen” avhenger av alles oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet?”

2. Finnes det kriterier for et levende HMS-system? • Forskriftsmessig – hensiktsmessig? • Griper fatt i de sakene/situasjonene som virkelig betyr - Det som skjer ofte • Det som man vet kan være vanskelig/farlig dvs. et mulig problem • Det som kan bli et problem om man ikke blir informert • Sårbarhet - overlevelse

3. Mulige kriterier? • Har etablert et ”årshjul” for HMS-aktiviteter • AMU-møter gjennomføres jevnlig • HMS-runder foretas jevnlig • Medarbeidertilfredshetsundersøkelser eller andre psykososiale kartlegginger gjennomføres jevnlig • Kartlegginger følges opp med tiltak • Kartlegginger og tiltak dokumenteres • HMS-spørsmål/saker tas opp jevnlig på seksjons- og avdelingsmøter

4. Mulige kriterier forts. • Beskrevne rutiner/prosedyrer er bekjentgjort • Ansatte bruker HMS-rutinene når de skal ha svar på hvem og hvordan • Rutiner og prosedyrer oppdateres jevnlig og/eller interne HMS-revisjoner foretas • Det er kjent hvordan avvik meldes • Avviksmeldinger dokumenteres

5. Risikovurdering I hvilke sammenhenger bruker vi det og hvordan gjør vi det i praksis?

6. ROS-modellen • Risiko- og sårbarhetsanalyser – en forutsetning for et levende HMS-system? • Har til hensikt å forebygge uønskede hendelser og forberede håndtering av uønskede hendelser • Brukes for å sikre at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli minst mulig

7. Risiko En funksjon av sannsynligheten for og konsekvensen av at skade eller uhelse oppstår i forbindelse med eksponering for en negativ arbeidsmiljøfaktor. (fritt etter definisjon fra ATs Kjemikalieforskrift)

8. Sannsynlighet • I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe • Kan uttrykkes som en tallverdi.  • Frekvens kan brukes i stedet for sannsynlighet ved estimering av risiko.

9. Konsekvens • Mulig følge av en uønsket hendelse • For eksempel tap av liv og helse • Kan uttrykkes som tallverdi

10. Bruk av ROS-modellen Hver risikofaktor settes inn i en tabell ut fra hvilken tallvurdering som er gitt både for sannsynlighet og konsekvens. • Rødt= områder som er kritiske og bør utbedres • Gult = områder som med fordel bør forbedres • Grønt = områder som er under kontroll

11. ROS-modellen

12. Når og hvordan utføres risikovurdering ? • HMS-runde – inkludert enkel risikovurdering • Kjemikalierisiko – ved bruk av elektronisk verktøy kan risikovurdering skje ”automatisk” • Beredskapsplaner – bruk av ROS-modellen

13. Risikovurdering ved HMS-runde

14. Avvikssystem • Hvilke avvik registreres? • Hvordan registreres avvik i fylkene? • Hvordan og av hvem følges avvik opp?

15. Erfaringer i VFK Bruker QM+ som elektronisk verktøy for HMS-systemet • Avviksmodulen inneholder ”saksbehandlingssystem” med mange valgmuligheter • I verktøyet kan det bl.a. skilles på avvik og merknader • Stor funksjonalitet fører gjerne til mindre brukervennlighet • Opp til den enkelte virksomhet å definere hva som skal meldes i QM+ - gjort i liten grad

16. Erfaringer i VFK forts. • Registreringen er svært variabel • Linjeledelsenansvarlig for oppfølging – noe manglende oppfølging • Ansatte/ledere trenger mer opplæring –– utpeke ressurspersoner?