Lov, pedagogikk og praksis

1. Lov, pedagogikk og praksis Jens Petter Gitlesen

2. Disposisjon • Status for spesialundervisning • Viktige bestemmelser i opplæringsloven • Forvaltningsrett • Brukermedvirkning • Detaljer i opplæringsloven • Tilgrensende lover • Klagesaker og konflikt

3. Status Fylkesmennene fant avvik i 80 av de 90 kommunene det ble ført tilsyn med, hvilket betyr at nærmere 90 % av kommunene har ett eller flere avvik. Det er bare ved 1 av de 18 fylkeskommunene det ikke er påpekt avvik ved tilsynet.

4. 43 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven § 1-2 femte ledd om kravet til tilpasset opplæring jf. § 13-10 andre ledd. • 42 kommuner med avvik i forhold til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning jf. § 13-10 andre ledd. • 67 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning. I videregående skole er forholdene verre

5. Kommunen og fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. • Kommunen og fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om plikten til å gi tilpasset opplæring oppfylles. • Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er ikke tilstrekkelig klare og entydige, det vises bl.a. i mange tilfeller ikke til omfang av påkrevd spesialundervisning etc. • Manglende enkeltvedtak for elever som har spesialundervisning og elever som ikke får spesialundervisning etter sakkyndig vurdering av PPT. • Uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til PPT og frem til vedtak fattes.

6. Omfanget av konstaterte avvik i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn i 2007 var, som det fremgår ovenfor under pkt. 4, svært stort. Utdanningsdirektoratet finner det svært betenkelig at mange kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere ikke oppfyller de sentrale deler av regelverket som har vært gjenstand for årets tilsyn på opplæringsfeltet. Dette kan innebære at elever ikke får oppfylt sentrale rettigheter. Avvik fra systemkravet kan indikere betydelige mangler i skoleeiers tilstandsovervåkning og arbeid med kvalitetsutvikling.

7. Spesielt viktige bestemmelser

8. § 2-1 Formålsparagrafen • Mange fine ord • Lite konkret • § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring • Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte.

9. Kapittel 4: Vidaregåandeopplæring i bedrift • § 4-1. Kven som er lærling og lærekandidat • Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. • § 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten • Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. • § 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt • Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til.

10. Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne • § 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne • Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. • § 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område • Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. • Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.

11. Kapittel 5. Spesialundervisning • § 5-1. Rett til spesialundervisning • § 5-3. Sakkunnig vurdering • § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning • § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa • § 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste • § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder • § 5-8. Helsetenestetilbod • § 5-9. Statens plikt til å sørgje for læremiddel

12. Kapittel 7. Skyss og innlosjering • § 7-3. Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke • Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. • § 7-4. Reisefølgje og tilsyn • Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. • § 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder • Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. § 7-1 tredje og fjerde leddet og § 7-4 gjeld tilsvarande.

13. Kapittel 8. Organisering av undervisninga • § 8-1. Skolen • Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. • Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. • Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. • § 8-2. Organisering av elevane i grupper • Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

14. Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø • § 9a-1. Generelle krav • Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. • § 9a-3. Det psykososiale miljøet • Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

15. § 13-7. Skolefritidsordninga • Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. • Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår.

16. Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 • Hvis du etter sakkyndig vurdering har spesielt behov for å følge et bestemt utdanningsprogram på Vg1, har du som regel rett til å få tildelt plass på førsteønsket ditt hvis du søker i samsvar med den sakkyndige vurderingen. Vi sier da at du søker om inntak til et særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Dette gjelder bare ungdom med rett til videregående opplæring. Forutsetningen er at du har omfattende behov for spesialundervisning på grunn av ett eller flere av følgende forhold: • sansedefekter og motoriske defekter • store lærevansker • følelsesmessige (emosjonelle) eller sosiale problemer • store sammensatte funksjonshemninger • andre funksjonshemninger

17. Forskrift til opplæringslova Sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioriterte utdanningsprogam i Vg1 for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 § 6-19 Den pedagogisk-psykologiske tenesta må sjå til at det ligg føre ei tilstrekkeleg sakkunnig vurdering, jf. § 6-20. Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for g) om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd.

18. Andre relevante lover • Forvaltningsloven • Sosialtjenesteloven (Rett til individuell plan) • Arbeidsmiljøloven

19. Forvaltningsrett • læren om rettsregler for offentlig forvaltning • den alminnelige forvaltningsretten • den spesielle forvaltningsretten • Helserett • Sosialrett • Opplæring

20. Regler gitt ved lov • Ulovfestede regler • Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen • Usaklig forskjellsbehandling • Vilkårlige eller urimelige avgjørelser/forsvarlig saksbehandling • God forvaltningsskikk • Lex superior-prinsippet • Legalitetsprinsippet

21. Brukermedvirkning

22. Brukermedvirkning • Etisk, juridisk og politisk prinsipp. • Kan føres tilbake til bla. John Lock (1689), den første formulering av menneskerettighetene (1789) og den nordamerikanske uavhengighetserklæringen (1776): Selvbestemmelsesrett, frihet og selvstendighet både politisk, sosialt og økonomisk. • Menneskerettighetene beskytter menneskene mot myndighetsutøvelse: Myndighetenes makt begrenses • Det etiske prinsippet sier at den enkelte kjenner seg selv best.

23. Brukermedvirkning • Styringsprinsipp i rettighetslover. • Manifesteres ofte i lovtekster med ordlyd som at vedtak eller tiltak skal være i et samarbeide mellom myndighet og bruker. I dette samarbeidet skal brukeren ha en stor innflytelse, dersom dette ikke er uheldig. Sosialtjenesteloven§ 8-4.Plikt til å rådføre seg med klienten. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener Opplæringslova § 5-4.Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

24. Pasientrettighetsloven § 3-1.Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

25. Barnelova § 46.Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet. Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

26. Brukermedvirkning • Krav til organisering og drift av tjenestetilbud. • Organiseringen må gi rom for brukermedvirkning. • Ansatte må kjenne regelverket om brukermedvirkning. • Tilbudet må kunne håndtere konflikter mellom ansattes private faglige syn og brukerens syn. • Informasjons, og opplysningsplikt overfor brukeren.

27. Brukermedvirkning • Skiller ofte mellom: • Arbeid på systemnivå. • Arbeid på individnivå.

28. Brukermedvirkning • Relativt i forhold til gjeldende samfunns normer. • De første menneskerettighetene ble formulert i forbindelse med den franske revolusjon. Her ble det slått fast at alle mennesker hadde like rettigheter: I 1946 fikk franske kvinner stemmerett. • Tiltak og hensyn koster: Rettighetene vil også gjenspeile samfunnets økonomiske muligheter.

29. Brukermedvirkning • ”..de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. ” (St.meld. nr. 34, 1996-97). • ”Brukermedvirkning i forhold til funksjonshemmede er med på å sikre politisk deltakelse fra grupper som ofte ikke får anledning til å delta i demokratiprosessene på grunn av mangelfull tilrettelegging eller andre samfunnsmessige hindringer” (St.meld. nr. 34, 1996-97).

30. Brukermedvirkning Opplæringslova § 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til medå gi elevane ... ... Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, … mellom skole og heim, …

31. Innstilling til Odelstinget nr. 70 (1997-98), om § 1-2 i opplæringsloven ”Komiteen vil peke på at foreldrene har hovedansvaret for sine barn, og at skolen skal hjelpe dem i arbeidet med oppdragelse og opplæring. Dette er den bærende ide i foreldreretten. Komiteen vil videre peke på at dette forplikter både foreldre og samfunn ved at foreldrene har et opplæringsansvar for sine egne barn og samfunnet har en forpliktelse til å gi tilbud om en tidsmessig tilpasset opplæring”

32. Brukermedvirkning Opplæringslova § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning .... Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

33. Brukermedvirkning • Til å bli utslitt av

34. Forvaltningsrett • Den generelle forvaltningsretten • Den spesielle forvaltningsretten

35. Regulering av forvaltningens myndighetsutøvelse Forvaltningsloven • Gir regler for saksbehandling i forvaltningssaker. • Bygger på at forvaltningen er profesjonell, mens de som forvaltningens beslutninger angår, ikke er profesjonelle. • Nært knyttet opp til menneskerettighetene og legalitetsprinsippet

36. Forvaltningsloven • Viktige krav: • Veiledningsplikt, slik at parter kan ivareta sine interesser på en best mulig måte. • Krav til saksbehandlingstid. • Rett til muntlig samtale med forvaltningen. • Rett til bisitter. • Taushetsplikt.

37. Forvaltningsloven • Vedtak; • en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). • Enkeltvedtak; • et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. • Forskrift; • et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer.

38. Forvaltningsloven • Enkeltvedtak kan generelt påklages, dvs. behandles på nytt/revurderes av et høyere forvaltningsnivå. • I enkeltvedtak om spesialundervisning er fylkesmannen (utdanningsdirektøren) klageinstans.

39. Helselovgivningen • Forsvarlighet

40. Sosialtjenesteloven • Rett til individuell plan, dvs. samordning av tjenestetilbudet • Rett til en koordinator • Opplæring er vitterlig en tjeneste

41. Arbeidsmiljøloven § 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

42. Sivilombudsmannens rapport til Stortinget: 5.12. Ansattes ytringsfrihet - skriftlig advarsel etter avisinnlegg • Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. • Dersom arbeidsgiver ønsket å korrigere en feilaktig eller skjev fremstilling av forholdene, hadde kommunen anledning til å imøtegå fremstillingen ved eget innlegg i avisen. • Jeg kan ikke se at det er i tråd med Grunnloven §100 å stille krav om at A måtte ta forholdene opp internt før det var adgang til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. • Jeg kan heller ikke se at det kan stilles krav om at ytringene måtte gi et helt korrekt og fullt ut dekkende bilde av forholdene på arbeidsplassen. • Det er grunn til å understreke at samfunnet har en egen interesse i at kritikkverdige forhold avdekkes og at kritiske ytringer om offentlig forvaltning fremmes.

43. Arbeidsmiljøloven § 2-5.Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

44. Forvaltningens frie skjønn Forsvarlighet/ rimelighet Lover Likhet Friskjønnsutøvelse Saklighet

45. Opplæringslovens formålsparagraf§ 1-2. Formålet med opplæringa • Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til medå gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. • Opplæringa … skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

46. Opplæringslovens formålsparagraf§ 1-2. Formålet med opplæringa • Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag … • Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, … • Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, … mellom skole og heim, … Alle … skal arbeide for å hindre at elevar, … kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

47. Opplæringsloven§ 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

48. § 5-1. Rett til spesialundervisning gjør sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan til viktige dokumenter • Utviklingsutsiktene til eleven bør fokuseres i sakkyndig vurdering. • Utbytte av opplæringa avhenger av pedagogisk tilnærming og treningsintensitet. • Pedagogisk tilnærming og treningsintensitet bør presiseres i sakkyndig vurdering. • Dokumentasjon av metodens effekt. • Opplæringsmåla som er realistiske for eleven bør formuleres i elevens IOP.

49. Opplæringsloven§ 5-3. Sakkunnig vurdering • Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning … skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. • Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

50. Opplæringsloven§ 5-3. Sakkunnig vurdering • Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: • eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet • lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa • realistiske opplæringsmål for eleven • om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet • kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.