Sentrale nye IT teknologier

1. Sentrale nye IT teknologier De mest banebrytende teknologier fra 2000 til 2010 Kai A. Olsen Universitetet i Bergen/Høgskolen i Molde

2. IEEE Spectrum Figurer og mye av innhold er hentet fra denne kilden.

3. 11 banebrytende teknologier 1. Smarte telefoner 2. Sosiale nett 3. IP telefoni 4. Multicore CPU 5. Cloud computing 6. Digital fotografering 7. Droner 8. Rovere på andre planeter Høykvalitets lyd LED Fleksibel strømoverføring 6 av disse 11 teknologiene er rene IT teknologier, 2 er IT relatert

4. 1. Smarte telefoner Integrasjon telefon, PC, kamera, musikkspiller, TV, bokleser, spillmaskin, radio, kart, GPS, betalingstjenester… Åpner for nye muligheter pga tilgjengelighet og på grunn av posisjoneringsmuligheter og sensorer I mange land går kundene rett til smarte telefoner, ikke via PC – kanskje telefonen vil erstatte PC? Operativsystemene blir viktige (Android, Symbian, Windows 7 mobile, Apple) Tredjepart programvare (Apps) 3G, 4G eller Wi-Fi forbindelse

5. Men En telefon har liten skjerm og lite tastatur. Det begrenser mulighetene og fører til at enkelte operasjoner blir lite effektive. En telefon kan mistes/stjeles lett. Det krever gode backup-rutiner. En telefon har begrenset batteritid. Det medfører at en ikke kan bruke alle tjenestene fritt (i dag) Det kan være store kostnader ved å være kontinuerlig på nett. Det begrenser bruken ( i dag).

6. 2. Sosiale tjenester Bedre båndbredde, tilgjengelighet, digitale kamera m.m. har gitt oss et virtuelt ”middagsselskap” Dekker et behov for sosial kontakt i et samfunn der folk flytter, arbeider til forskjellige tider og der en reiser mer. De første tjenestene allerede fra 1997, men uten foto. Friendster (2003), med bilder. Fikk problem med serverkapasitet. Myspace tok over. Helt åpent system (72 millioner medlemmer i 2007). Fortune skrev i 2003 at ”There may be a new kind of Internet emerging – one more about connecting people to people than people to websites”.

7. Facebook Facebook (2004) er blitt vinneren. Mer enn 800 millioner brukere (”det tredje største landet i verden”). Gjorde ting rett. Kom på riktig tid. La til ett og ett universitet i starten. Rimelig godt brukergrensesnitt. Software som følger med på hva dine venner gjør. Twitter, korte meldinger. Instagram for å kommunisere med venner via bilder (kjøpt av Facebook) Nye tjenester: Lokalisering – dine venner kan se hvor du er. API, f.eks. bruke Facebook identitet over alt (mail, andre Web siter)

8. men også YouTube Flickr LinkedIn og mange andre… Andre tjenester er populære i andre land (Orkut i Brasil, Tencent QQ i Kina)

9. Trusler? Kan det bli for mye? Når ”alle” er dine venner, blir det da interessant å være med Må du tenke nøye gjennom hva du legger ut? Vil du at folk skal vite hvor du er til enhver tid? Går det med for mye tid? Vi ser at noen storbrukere trekker seg ut

10. 3. IP telefoni De første 100 år var telefontjenesten levert av monopoler i de fleste land, det var fastlinje og telefonen hang på veggen Så kom Internett: Fra monopoler (Televerket) til åpne tjenester Fra store inntekter til gratisløsninger Ide, sende telefonsamtaler som pakker på Internett Trenger mikrofon, audio til digital konvertering, digital til audio og høytalere Kan kombineres med bildetelefon (Skype)

11. Tidslinje Skype (fra 2003) har i dag en halv milliard registrerte brukere – det største teleselskap noen gang

12. Startet med VocalTech (1989) Satset først på lydkort, men ble overkjørt av Sound Blaster Gikk så over til IP telefoni Bygget en rekke rutiner inn i programvaren for å håndtere ustabiliteter i nett Solgte lokaltelefonløsninger for bedrifter. Der virket nettet så godt at rutinene for å håndtere tapte pakker ikke var nødvendige Brukerne begynte å bruke systemet for utenlandssamtaler – for å spare penger (nå trengte en alle rutinene) Der lå grunnlaget for IP telefoni

13. Teknologi 1990, modemhastighet 14.4 kilobit/sek, 386 og 486 prosessorene var heller ikke kraftige nok til å komprimere pakkene Ny teknologi ble utnyttet slik at en kunne utnytte linjer ned til 10 kb/s, samtidig som det var CPU kapasitet til andre oppgaver Første VoIP (Voice over Internet) applikasjon i 1995 Nå trengte en alle rutinene for å håndtere tapte pakker, støy, etc. Men en kunne bare ringe de som hadde samme maskin- og programvare

14. Forbedringer ITXC, 1997. Global løsning. Nå kunne Internet brukes til hele samtalen, en koplet sammen forskjellige VoIP systemer og det vanlige telefonnettet. Brannmurer ble et problem. Også det at lokale enheter ikke er synlig utenifra. Skype løste dette med lokal ruting, dvs. Der PC’en selv holdt orden på alle koplinger

15. Skype Bedre stemmekvalitet Men er avhengig av at nettet er oppe, min erfaring er varierende kvalitet og en ganske stor sannsynlighet for at samtalen blir brutt. Høyere stemmekvalitet er viktig, det viser seg at samtaletiden går opp med kvaliteten Opprinnelig satset en på ”lavest mulig kvalitet som kundene var villig til å betale for” – idag holder ikke dette De tradisjonelle teleselskapene må derfor også se på mulighetene til å heve kvaliteten

16. LTE (Long Term Evolution) 4G mobil telefoni med integrert VoIP Bedre kvalitet – lavere kostnader Gjøre det enklere å legge til nye tjenester: video, lokaliseringstjenester, ... Tar tid, men framover vil vi se flere tjenester der tale integreres med andre applikasjoner, spill, sosiale nett, ... Tale blir en ”commodity”

17. 4. Multicore CPU Begrensning på hastighet i en CPU: Komponentene blir så små at en får et kjøleproblem Løsningen er å ha flere CPUer IBM var først (Power 4 i 2001, dual core), Intel kom med sin i 2005 (Pentium D), AMD (2005) Disse kan ha en felles ”bus” eller annen komponent for kommunikasjon, slik at en prosessor kan kommunisere med de andre prosessorene Kompliserer programvare om en applikasjon skal kjøres i parallell I dag har vi 64 core maskiner Begrenset av båndbredde til hukommelse Framtiden ligger nok mer i prosessorer for spesialformål, som grafisk brukergrensesnitt (GUI), kryptografering, pakking, m.m.

18. 5. Cloud Computing Med gode tekniske løsninger, standarder og nett-tilgjengelighet overalt kan programmene kjøres hvor som helst Store fordeler mht drift og vedlikehold når programvaren bare er installert på sentrale servere Kontinuerlig oppgradering blir da praktisk mulig I dag har vi Gmail, Facebook, Google Docs, Amazon, Google Apps (virtuelle maskiner), m.m. Virtualisering og Cloud computing gir god utnyttelse av maskinressursene (jevner ut behov)

19. Virtualisering Gjør det mulig å kjøre en rekke virtuelle maskiner på en fysisk Hver virtuelle maskin kan ha sitt eget operativsystem Effektiviserer ved at standard operasjoner kjører rett på maskinvaren, mer konfidensielle operasjoner kjøres i den virtuelle maskinen

20. Trusler Lovgiving (hvor er data lagret?) Hva om din leverandør går konkurs Sikkerhet, kan du risikere at dine data kommer uvedkommende i hende Standarder blir da viktig, slik at du lett kan flytte applikasjoner og data (ikke mulig i dag)

21. 6. Digital fotografering Digital fotografering kombinerer bedre kvalitet, enklere bruk, større fleksibilitet og effektivitet, gratis å ta bilde Kamera som gjør det meste selv Nesten ubegrenset lager Redigeringsmuligheter Enkel distribusjon Enklere visning Tilgjengelig overalt Mange fordeler, få ulemper

22. Historikk Charge-coupled-device (CCD) i 1969, fra lys til elektrisk ladning Første digitalkamera – utviklet av Steven Sasson ved Kodak, 1975. Ble bare en prototype, Sasson selv mente en måtte opp til 2 millioner pixler før de kunne konkurrere. Han antok at dette ville komme i 1995. Sony kom med et analogisk elektronisk kamera i 1981 (TV signal) I 1988 kom Kodak med det første digitalkamera ($23 000), i 1991 med en kommersielt s/h modell. Tradisjonelt kamera med 5kg elektronikk. Til bruk for journalister. 1994, Apple-Kodak løsning ($1000), 640x640 oppløsning, 8 bilder 1997, bedre oppløsning og farger 2001, første kameratelefoner

23. CCD sensor/første digitale camera

24. Ny måte å bruke et kamera på Før tok vi bilder for å lagre og huske Nå tar vi også bilder som bare har nytte her og nå Problemer: Før kunne vi se på oldefars bilder tatt i år 1900 Hvilke formater vil vi ha om 100 år? Hvordan skal vi bevare bildene? Hvordan skal vi håndtere det store antall av bilder?

25. Ny kamerateknologi Kamera som tar flere bilder med forskjellig blender for å kunne sette sammen det hele til et forbedret bilde Høyoppløselige spesialkamera (Google art project – i Gbit oppløsning) Sensorer som stiller seg inn etter lysstyrken.

26. 7. Droner Ubemannede, datastyrte fly

27. Fordeler Ingen pilot dør om flyet blir skutt ned Enklere å spionere (det var kjedelig for USA når russerne i 1960 ikke bare kunne vise et nedskutt spionfly men også frembringe piloten) Radiostyring fra 1898, da i en leketøysbåt, men ideen til radiostyrte fly var der allerede V1 og V2, Nazi-Tysklands rakettbomber I dag, bedre kommunikasjon (satellitt), bedre navigering (GPS), bedre digitale kamera, bedre batteriteknologi, kjappere overføring (bredbånd) og ikke minst: datastyring

28. Utstyr og bruk Brukes mest til rekognosering Men kan også ”lyse opp” mål med laser Noen modeller har også raketter (Hellfire) Også små modeller som kan startes og styres av den enkelte soldat Benyttet under krigen i Kosovo og i Afghanistan Styres fra militærbaser i USA – krever langt mindre trening enn å fly et vanlig fly Krever bredbånd via satelitt Noe flere ”uhell” med å beskyte feile mål? Mye automatisering (landing, take off, ..) Vil droner kunne brukes kommersielt?

29. 8. Rovere

30. Mål Utforske planeter Har kamera, sensorer, kan ta prøver og kjøre IT viktig for å styre prosesser (som for droner), for analyser og kommunikasjon, men en rover er selvfølgelig mye mer enn IT Drar nytte av forskning innen robotteknologi og navigasjon Mange problemer under utvikling – alle ble løst Roverne var ment å fungere i 90 dager – de har nå fungert i 7 år!

31. Teknologien utnyttes i vanlige kjøretøy Lastebil-tog (kun fører i føreste bil, koplet sammen elektronisk) Automatiske lastebiler (på egne veier?) Sikkerhetssystemer i vanlige biler (advarsel om midtlinjen krysses,…) Kan vi forhindre ulykker med ny teknologi?

32. Andre IT teknologier Introdusert eller forbedret i perioden: DVD Tablet GPS enheter Apps USB elektronisk papir touch skjermer Digital TV og radio 3D film