1 / 65

Sentrale begrep i vurdering

”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion. Sentrale begrep i vurdering. Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU. Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? (begrep)

cholena
Download Presentation

Sentrale begrep i vurdering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU

  2. Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? (begrep) Hvilke endringer har du foretatt ved din skole i din egen undervisning?

  3. Noen sentrale begrep • Læringsutbytte • Evaluering - Vurdering • Underveisvurdering - sluttvurdering • Læreplan for fag - Kunnskapsløftet • Kompetanse og kompetansemål • Kjennetegn på måloppnåelse • Høy, middels, lav måloppnåelse • Vurdering for læring • Konsekvenser for undervisningen • Planlegging • Vurdering

  4. Læringsutbytte Fra lærerens læringsmål: Hva undervisningen ønsker å gjøre. Til elevens læringsresultat: Hva eleven skal kunne prestere som resultat av læring. ”Learning outcome is a written statement of what the sucessful learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification” Stephen Adam Interessen for læringsutbytte har sammenheng med Masseutdanning, forskning og internasjonale reformprosesser: • Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna) • Kunnskapsløftet i grunnutdanningen ”employability” ”accountability” Læringsutbytte i høyere utdanning: Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007

  5. Vurderingassessment(Shielagh Rixton,2005 UK)‏ Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Assessment:All those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged.” (Black&William, 1998) Form: • Karakterer (1-6) • Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Lærer, medelev, elev, interativt program

  6. To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering. (Robert Stake)

  7. Vurdering for læring Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter Sluttvurdering (summativ) -med karakter Vurdering av læring

  8. Underveisvurdering §4-4 Med karakter • Læreplan for fag • 1,2,3,4,5,6 • Terminkarakter • Prøver Uten karakter • Kunnskapsløftet • Kommentar • Dokumenteres FK legger rammene Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring

  9. God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller kan de holdes tidligere ? Skal alle ha samme type test? • Hva er hensikten med ”prøver” og • Andre oppgaver? • Hvor er eleven? • Hvor skal eleven? • Hvilken vei er best? • All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Convergent læringsmål (resultat av gitt undervisning - lukket) Divergent læringsresultat (hva kan eleven om tema generelt - åpen) literature

  10. Sluttvurdering Lese Skrive Muntlig Regne IKT Med karakter (high stake) Læreplanen for fag • Eksamen - noen kompetansemål • Standpunkt - elevens samlede kompetanse • Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) §4-5 Muntlig-karakter med en gang

  11. Standpunkt Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

  12. Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Se også elevrådets fremlegg 2008

  13. Får alle elever bruke IKT? skrive- og retteprogram, presentasjonsverktøy? Hemmer eksamensformen ønsket bruk av IKT (Internett, kommun.) En fordel? Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling http://udir.nomed vurderingsrettledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler (forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler FKeks

  14. KompetanseSt. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

  15. Kompetanse - læringsutbytte i faget Fagspesifikt læringsutbytte for fag • kunnskap • Ferdigheter Generelle ferdigheter på tvers av fag • Grunnleggende ferdigheter Generell del av læreplanen • Demokratiske holdninger • Dannelse, kritisk tenkning Utvikles med referanse til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammer LK06

  16. Kompetansemål i læreplanen for fag • Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) • Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene.

  17. Kjennetegn på måloppnåelse Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys a Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om: • Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. • Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier Lærere og elever skal i samarbeid utvikle lokale vurderingskriterier.

  18. Kjennetegn på måloppnåelse • Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) • Høy • Middels • lav • Alle mål kan nås på flere nivå • ”Høy måloppnåelse” • Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. 6-5 4-3 2 1 Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart

  19. Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner • Kjennetegn på måloppnåelse • Høy: bruker tall i mange praktiske situasjoner • Middel: bruker tall i noen praktiske situasjoner • Lav: bruker tall i svært få praktiske situasjoner • Læringsmål (kriterier) • Uttaler tallene forståelig • Skriver tallene • Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp • Kan konvertere kroner til euro etc • Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glickman 2001)

  20. UTDRAG: VEILEDNING Skriftlig engelsk VG1Studieforberedede: Eleven viser en viss evne til å produsere lange og korte tekster i ulike sjangere (2) Eleven viser rimelig god evne til å produsere Lange og korte tekster i ulike sjangere (3-4) Eleven viser meget god evne til å produsere lange og korte tekster i like sjangere (5-6) Hva kjennetegner en god tekst? reprodusere/med hjelp/enkle fakta(2) http://udir.no

  21. Utdrag vurderingsveiledning fremmedspråk nivå I og II: Hovedområde kommunikasjon 5-6 Eleven har nyansert forståelse av innhold/holdning/nyanse i tekster 4-5 Eleven har relevant forståelse av hovedinnholdet og/eller detaljer i teksten 2 Eleven har en viss forståelse av hovedinnholdet i tekster og finner noen Konkrete opplysninger

  22. Utdrag Matematikk L06 Kommunikasjon Eleven: - presenterer løsninger på en enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer. Eleven: - presenterer løsninger på en forholdsvis sammenhengende måte med forklarende tekst i et delvis matematisk formspråk. Eleven: - presenterer løsninger på en oversiktlig, systematisk og overbevisende måte med forklarende tekst i et matematisk formspråk.

  23. Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner ? • Kjennetegn på måloppnåelse • Lav: Kjennerigjen og samtaler”om” tall i praktiske situasjoner med god hjelp fra samtalepartneren • Middels: Forstår, uttalerog skriver tall i praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrrende feil kan forekomme • Høy: Forstår og bruker tall selvstendig og med god uttale uten unødvendig nøling i praktiske situasjoner Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet Verb m/beskrivelser kan etterprøves

  24. Lav måloppnåing • Utføre • I samarbeid med veileder • Lage • Samtale • Finne • Kjenne igjen med veiledning • Gi eksempler • Formulere / beskrive • Enkle problem/ tekster • Forklare egne løsninger Gjengi Høy måloppnåing • Arbeide selvstendig • Velge • Planlegge og lage • Fortelle /beskrive/forklare • Framstille / presentere • Velge ut og bruke selvstendig • Undersøke • Diskutere • Sammensatte problem/tekster • Forklare egne og andres løsninger Oversikt over Reflekterer over Presist, relevant Formålstjenlig beskrivende kjennetegn Birgit Nes MRFK/EliRyssdal

  25. Tips! For kjennetegn Hvis vi lager kjennetegn for alle Kompetansemålene (30-40) blir det fort over 100 stk! Hvem er tjent med det? Kjennetegn på læring Faglig prestasjon • Ikke adferd • Aktiv i timene • Deltar • Viser interesse Kompetanse Hva kan eleven? • Ikke mangel på kompetanse • Viser lite kunnskap om • Behersker ikke Måloppnåelse for kompetansemål 1-6 for alle mål • Ikke gradering av målene (Bloom) • 1-2 gjengi (lette mål) • 3-4 anvende • 5-6 reflektere (vanskelige mål)

  26. Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn brukes: • I arbeidet mot måloppnåelse(delmål) • I underveisvurdering(vurderingskriterier) Læreplanene i L06, Nasjonale prøver og Språkpermen er bygd opp etter samme lest. I can dos.....

  27. Europarådet – Rammeverket Fra mål til delmål Europarådets arbeid

  28. ”Ananlysere og drøfte en film” Director, Producer, writer Real event or fictional Timeframe Montage -long shot Zoom, close-up – panorama Slow motion Tracking, fade, dissolve Setting Plot Characters, actors Music Symbols Special effets Theme Tema: en god film Mål: • Gjenfortelle filmen • Analysere filmen • Drøfte en side ved filmen • Filmselskaper, påvirkning • film glossary • writing frame-simple • review-example

  29. Vurderingskriterier

  30. Et eksempel fra England • http://norwenglish.com/kurs/vurdering/les_metiers.ppt Hvordan mål og kjennetegn kan gjøres tilgjengelige for både lærer og elev på et lokalt nivå.

  31. NoenEksempler

  32. Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse • Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. • Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen skal være førende for opplæringen, ikke eksamen. • Kunnskapsløftet innfører vurdering av og for læring ved blant annet bruk av kjennetegn. • Vurdering preger læringskulturen • -vurdering av læring - teach for the test skole m/kar • vurdering for læring - prosessorientert skole m/kjennetegn • En felles standard for • vurdering av og for læring etter • Læreplanen • Svake elever scorer 30% bedre ved hjelp av vurdering for læring

  33. En skole av og for læring - NPT 1,2008 av Trude Slemme Interessant å merke seg at det pedagogiske arbeidet foregikk i konkrete former på flere administrstive plan! • Nettverk: ledelse og lærere utvikling av læringsmiljøet: • Bygge ekspertise • Sikre endring i praksis • Kommunisere effektivt • Fremme elevens læring • Elev og lærer definerte felles og individuelle læringsmål • Elevene vurderte seg selv/andre opp mot vurderingskriterier som lærer (+elev) hadde utviklet - forstår/usikker/forstår ikke. • Elevene fåt utfyllende kommentarer + karakterer på sine tester • Analyse av resultat/vurderingsskjema • arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder i nettverket Nettverk: rektor møter andre skoler for erfaringsutveksling

  34. Er begrepene klare? Vurdering/evaluering Formativ/summativ Læringsmål/læringsresultat Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse/kompetansemål Underveisvurd./sluttvurd. The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

  35. Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før?

  36. Konsekvenser for planlegging - læringsmål Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Lærerens praksisteori Synliggjøres Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William)

  37. Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i samarbeid med eleven Elevens forutsetninger og interesse avgjør tolkningen av kompetansemålene. Yrkesretting! Formelle, språklige krav! De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet

  38. Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? Anslag tilesKitchen IKT ForumhistorywikiPainters

  39. Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Farger Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, grammatikk, uttrykk etc. Beskrive noen, kjøpe noe, velge noe Hvor mange farger, symbolsk bruk, Er vi kjedelige mht farger? Anslag farge1 IKT

  40. Kjente prøver innen flere ferdigheter. Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : • formålet med vurdering før arbeidet starter • vet når de vurderes • hva de skal vurderes i • hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk)

  41. Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte svar, begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT (Kompetanse er evnen å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål (convergent) Kognitiv- refleksjonog læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) (divergent) Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06) ‏WEB 2.0

  42. Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Konsekvenser for undervisningen Vurdering for læringTeachers.tv Spørreteknikker: Åpne spørsmål, tid til å tenke, grupperefleksjon Kommentarer på tester: Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene svarer, ikke karakter men kommentar på hjemmearbeid Vurdering av tester: Medelevvurdering & egenvurdering med kriterier Tester: Elevene deltar i utformingen av tester og vurderingskriterier

  43. http://www.teachers.tv/video/565

  44. Er du interessert i å endre • din egen • undervisningspraksis? • Hvordan kan skolene legge til rette for endret praksis? Erfaringer fra praksis

  45. TEMA 1 Mål A Delmål (sjekklister) B writing frames (sjangere) 2 Vurdering A Vurderingskriterier B Rubrics C deskriptorer (sensorveieldning)

  46. Hvordan kan jeg bli presis nok i tilbakemeldingene mine! • Fra skriv lengre – til hva er et avsnitt? • Fra varier setningene – til bindeord, tekstbindere • Fra lag en presentasjon – til en slide bør inneholde • Fra du må øve gloser –til hvordan pugge disse ti glosene • Fra les mer– til hvordan du kontrollerer leseforståelse • selvregulert læring må læres • Selvtillit • Motivasjon • Læringsstrategier • læringsstiler

  47. EngelskEksemplerArbeidsplanBridges, Romeo and Juliethttp://norwenglish.wikispaces.com

  48. Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner en god leser? • Utvikling av leseforståelse • Før – aktiviserer kunnskap, forstår oppgaven, velger strategier • Under – Konsentrert, antar og predikerer, bruker strategier for å forstå ord • Etter – oppsummerer, reflekterer, drøfter: Hvem, hva, hvordan og hvorfor • Norge ligger håpløst etter i Pisa når det gjelder lesing: 30% leser dårlig, 20% leser godt (Finland: 8% -35%) • Westley, 2005, Whitehurst, 2001

  49. B Muntlig skriveramme Introduction -car -girlfriend -party C Visjonær skriveramme frame for test -picture 1 -picture 2 -picture 3 -picture 5 -picture 5

More Related