SPRÅKBAD som MODELL i SPRÅKOPPLÆRINGA

1. SPRÅKBAD som MODELL i SPRÅKOPPLÆRINGA Elgå skuvle/skole Engerdal barne- og ungdomsskole Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen, delvis språkbadsmodell, erfaringer fra Elgå. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

2. Elgå skuvle – elgå skole Innhold: • Elgå skole • Sametingets språkmotiveringsprosjekt • Språkbadsmodell – Elgå skole • Språkbadsmodell – Engerdal barne- og ungdomsskole • Utfordringer og utviklingsbehov • Muligheter Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

3. Elgå skuvle – elgå skole Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

4. Elgå oppvekstsenter

5. SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE • Hvorfor søkte vi Sametingets språkmotiveringsprosjekt? • Det sørsamisk muntligspråket var nesten ute av bruk som hverdagsspråk i Rørosområdet • Elgå oppvekstsenter startet i 1995/96 et sørsamiskspråklig tilbud, som foreldrene ønsket å utvide • Foreldregruppen og en tradisjonsbærer bygde torvgamme - for å skape en ny språkarena • Året etter lyste Sametinget ut språkmotiveringsprosjektet, som Elgå skole fikk Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

6. Ved derhviegåetie 1

7. Ved derhviegåetie 2

8. Ved derhviegåetie 3

9. SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE • Sametingets språkmotiveringsprosjekt la grunnlaget for en sterkere språkbadsmodell i skolen (2001-2006). • Et godt språktilbud i barnehagen er særs viktig for å kunne bruke sterkere språkbadsmodeller i skolen. Savkesne Derhviegåetienlïhke Savkesne Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

10. SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE • Totalt 8 elever har fulgt språkmotiveringsprosjektet i 5 år (2001-06), og 6 elever har fulgt en delvis språkbadsmodell • Eldre ressurspersoner og tradisjonelle arenaer har vært viktige i prosjektet. Derhviegåetienlïhke Giedtesne Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

11. hvorfor en språkbadsmodell? Samfunnsmål med opplæringa: Pluralisme og språklig rikdom (her: styrke sørsamisk språk og samfunn) Mål for det språklige resultatet: Muntlig og skriftlig tospråklighet (her: sørsamisk og norsk) Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

12. Hvorfor en delvis språkbadsmodell? • Elgå skole valgte en delvis språkbadsmodell, som en videreføring av Sametingets språkmotiveringsprosjekt inn i skolen • Modellen er også delvis brukt på Engerdal barne- og ungdomsskole for ungdomsskoleelevene • -> vi hadde ikke ressurser (lærere/materiell mm.) til en fullstendig? språkbadsmodell • -> organisatorisk utfordring med få elever på store skoler Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

13. Hvordan er språkbadsmodellen gjennomført? • Elgå skuvle (1.-7. klasse): • Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk: Fagene -sørsamisk -sløyd -matematikk -samfunnsfag -delvis naturfag -delvis gymnastikk Matematikk, Elgå skuvle Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

14. Hvordan er språkbadsmodellen gjennomført? • Elgå skuvle: • Organisering: • Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som nevnt ovenfor) • Uteskoledag (egen språkarena ute 1 dag hver uke) • Språkkonsulent • Terminologiutvikling (samfunnsfag) • Utvikling av læremateriell/læremidler, samt oversetting • Samarbeid hjem-skole viktig (hjemmet som arena + holdning/motivering) Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

15. Elgå skuvle Samfunnsfagtime med tre av elevene som i dag går på Engerdal Barne- og ungdomsskole. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

16. Elgå skuvle Alle elevene ved Elgå skole brukte å opptre med samiske sanger og sketsjer. Her synger noen av elevene i kirka. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

17. Engerdal barne- og ungdomsskole Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

18. Hvordan er språkbadsmodellen gjennomført? • Engerdal barne- og ungdomsskole (8-10. klasse): • Tidligere elever på Elgå oppvekstsenter og skole • Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk: Fagene -sørsamisk -delvis mat og helse -delvis samfunnsfag -sørsamisk fordypning -delvis sløyd Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

19. Hvordan er språkbadsmodellen gjennomført? • Engerdal barne- og ungdomsskole: • Organisering: • Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som nevnt ovenfor) • En dag i uken på Elgå skole fram til Elgå skole ble nedlagt høsten 2012 • Felles mat med elevene på mellomtrinnet på Elgå skole – muntlig språkstimulering Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

20. Elgå skuvle – felles mat Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

21. Elgå skuvle - ungdomsskolen Praktisk arbeid - Savka Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

22. gïelebiesie • Gïelebiesie var også et viktig tiltak som våre 1.språkselever hadde godt utbytte av. De fikk møte andre elever som snakket sørsamisk. • Dette tiltaket bør settes i drift ….VIKTIG med flere språkarenaer for elevene!!! Gïelebiesiederhviegåetienlïhke, 29.09.10, Svahkensïjtesne Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

23. Utfordringer som språkbadsmodellen gir: • Få aksept for at den sørsamiske eleven koster mer enn den ’ordinære’ eleven. (Få elever og vi bor spredt.) Forutsigbare økonomiske ordninger er nødvendig. • Krever flere sørsamiske lærere/faglærere. • Krever tilgang til sørsamiske læremidler i flere fag. • Krever kontinuerlig utvikling av læremidler/læremateriell. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

24. Forts.- utfordringer som språkbadsmodellen gir: • Krever utvikling av sørsamiske fagtermer i flere/alle fag. • Krever utvikling av kartleggingsmateriell som kan måle elevenes språkutvikling. • Lærerutdanningen må tilpasses en språkbadsmodell (rekruttering og flere fag på sørsamisk), samt etterutdanning. • Krever bedre samarbeid og organisering av ressursene i sørsamisk område. En offentlig instans må få et overordnet ansvar for utviklingen av den ’sørsamiske skolen’. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

25. Muligheter som språkbadsmodellen gir: • De overordnede målsetningene er klare, og rammeverket er der (lover, forskrifter og læreplaner). Språkbadsmodellen er en effektiv modell for å nå mange av målsetningene • Hver elev utvikler det sørsamiske språket gjennom å bruke det i flere fag, muntlig og skriftlig (3 timer i uken for lite for å bli funksjonelt tospråklig) • Utviklingsmuligheter for sørsamiske lærere • Knytte til seg språklige ressurspersoner, også eldre • Styrker det sørsamiske samfunnet og identiteten Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

26. Oppsummering: • Muligheter som prosjektet har gitt: • Sterk språkstimulering i barnehagen • Grunnlag for å undervise i og på sørsamisk i skolen • Sørsamisk kultur og språk er blitt synlig og mer ”likeverdig” • Kompetanseutvikling (ansatte) • Terminologiutvikling i samfunnsfag og matematikk • Læremiddelutvikling (materiell fra Elgå skole -> www.aktesne.no ) • Uteskole • Elever som er på veg til å bli tospråklige/er tospråklige på flere arenaer • Elever fortsetter i videregående skole med sørsamisk som førstespråk • Elever som tar språk- og musikkutdanning (sørsamisk) Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

27. Oppsummering: • Muligheter som prosjektet har gitt: • Tidligere Elgå skole - Ressurssenter knyttet til SaemienLohkemejarnge/ Senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole • Andre ringvirkninger (lokalt/regionalt). Engerdal kommune har begynt å utrede muligheten til å bli en tospråklig kommune Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

28. Språkmeistring • Borna forstår sørsamisk kvardagsspråk snakka i vanleg talefart • Borna kan svara på sørsamisk når nokon snakkar til dei på sørsamisk • Borna kan delta i ein samtale på sørsamisk over tid • Borna snakkar helst sørsamisk med visse vaksne som dei har knytt språket til

29. Strategiar og haldningar • Borna prøver ikkje å unngå å bruke sørsamisk • Når borna står fast i sørsamisk, brukar dei offensive strategiar for å kunna halde ein samtale i gang på språket • Borna har ei positiv haldning til sørsamisk

30. Språkutvikling • Borna hadde ei kontinuerleg sørsamiskspråkleg utvikling gjennom heile prosjektperioden • Norsk har heile tida vore det språket borna har meistra best, og det sørsamiske språket deira er ikkje aldersadekvat på same måten som det norske er • Dersom den sørsamiskspråklege utviklinga får halde fram som no, vil det sørsamiske språket bli meir aldersadekvat etter kvart

31. Styrken i prosjektet • Lokal forankring • Ekte interesserte lærarar og prosjektleiing • Økonomi til å prøve ut alternative opplæringsmodellar • Eitstøttandeskulemiljø

32. Christine Rensberg

33. Vedlegg til 1917-protokollen ”Staten bør ha pligt til at sørge for lappernes undervisning med bibehold av lappisk sprog i skolerne ... Da imidlertidforholdene i de nordligste og sydligste trakter av lappernesbopladse er saa forskjellige, vil vi at myndigheterne skal ta hensynhertil, saaikkeundervisningen i de sydlige trakter … blir ordnetpaasamme maate som i de nordlige trakter.”

34. Målgruppe for Kōhanga Reo • Born i førskulealder med māori-bakgrunn • Foreldra kan òg ta del i aktivitetane

35. Mål for Kōhanga Reo • Overføringa av språket til små born skal gje positive resultat for den einskilde • Māori-kulturen skal styrkast og vitaliserast og språket førast vidare til nye generasjonar

36. Kontroll • Kōhanga Reo blir initiert, etablert og drive av māori-folket sjølv med midlar frå offentlege instansar og frå stiftingar.

37. Hovudressurs • I KōhangaReo er eldre māori-talande ein hovudressurs • Morsmålstalarar hjelper til så små born kan tileigne seg māori på (mest mogleg) naturleg måte

38. Syn på språkopplæring • KōhangaReo satsar på at borna tileignar seg språket på (mest mogleg) naturleg måte gjennom aktivitetar i kulturelt kjende samanhengar.

39. Kulturell forankring • Kōhanga Reo skal styrkje både deltakarane og kulturen • Opplæringa skal vera familieorientert og lokalorientert

40. Læremiddel • I Kōhanga Reo er læremateriellet stort sett sjølvutvikla • Materiellet er utforma slik at borna skal kjenne seg att i dei

41. En kort hilsen fra sør … Til slutt: Jeg skulle gjerne ha deltatt på dette kurset! Men tidspunktet ble vanskelig…. Lykke til med det viktige arbeidet som hver og en av dere gjør for de samiske elevene! De fortjener kun det beste!!! …… Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

42. Litteratur/ressurser • Todal, Jon (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Samisk språkvitalisering gjennom barnehage og skule, Dieđut. Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt • Todal, Jon (2002): "…jod fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samisk språk i Norge på 1990-talet, Universitetet i Tromsø • Øzerk, Kamil (2006-2): Fra språkbad til språkdrukning, Vallset: Oplandske Bokforlag • Øzerk, Kamil (2007): Tospråklige overgangsmodeller og tosidige modeller, organisering, prinsipper og praksis. Vallset: Oplandske Bokforlag • Lenke: http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

43. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

44. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

45. Hva er språkbad? • Colin Baker har definert både sterke og svake opplæringsmodeller: • Svake modeller: • Fra språkdrukning (vår foreldregenerasjon) til vanlig opplæring på majoritetsspråket (vår generasjon), med minoritetsspråket som fag • Sterke modeller: • Språkbad m.fl. Kilde: Samisk språk i Svahkensijte, Jon Todal Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

46. Hva er en språkbadsmodell? • Colin Bakers beskrivelse av en språkbadsmodell: Kategori barn: Elever som har majoritetsspråket som sitt sterkeste språk (hos oss: norsk) Språket i klasserommet: To språk, med vekt på andrespråket (hos oss: sørsamisk) Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

47. Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

48. SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE SKOLESPRÅKMOTIVERINGSPROSJEKTET Sametingets språkmotiveringsprosjekt • Er det mulig å lære barn å snakke samisk hvis man organiserer de samiske læresituasjonene og –midlene etter tilpasset metode og setter inn ekstra ressurser? • Målsetting: • Samisk bør bli et naturlig hverdagsspråk for barna (på trygge språkarenaer) • En forskningsrapport (Samisk høgskole) • Målgruppe: 3- og 4-åringene • Tid: 5 år • Start: høsten 2001 Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

49. ELGÅ SKUVLE/ELGÅ SKOLE 1.språksundervisning - sørsamisk • Eget klasserom • Sørsamisk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, sløyd, delvis i musikk og krl • Arbeidsplaner • Temaplaner • Samiskspråklig tilbud 5 dager i uka inkl. ekstra språkstimulering (onsdager) Nytt bilde Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

50. SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE Språkstimulering/Uteskole • Språkdomene • Undervisning • Samisk tradisjon Nytt bilde Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal