210 likes | 716 Views
Unni Espenakk/07. 2. . Skille mellom ? kunne snakke og ? forst? et spr?kSpr?ket utvikles i samspill med andreSpr?kutviklingen en kontinuerlig prosessSpr?kforst?elsen ligger forut for talespr?ketSpr?kforst?elsen er situasjonsavhengig i tidlig alder. Unni Espenakk/07. 3. . Spr?ktilegnelsen skjer i
E N D
1. Unni Espenakk/07 1
Språkutvikling og språkvansker
Unni Espenakk/07
2. Unni Espenakk/07 2 Skille mellom å kunne snakke og å forstå et språk
Språket utvikles i samspill med andre
Språkutviklingen en kontinuerlig prosess
Språkforståelsen ligger forut for talespråket
Språkforståelsen er situasjonsavhengig i tidlig alder
3. Unni Espenakk/07 3 Språktilegnelsen skjer i et komplisert samspill mellom biologiske, kognitive, sosiale og miljømessige forhold
4. Unni Espenakk/07 4 Språktreet…… Bilde 4:
Å utvikle et språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilhørighet i samfunnet vi lever i.
Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. Røttene representerer det kognitive, sansemessige og følelsesmessige grunnlaget for språkutviklingen. For at språket skal utvikle seg normalt er for eksempel hørsel og syn viktige forutsetninger, og barnet må ha nødvendige kognitive ferdigheter for å fastholde og bearbeide språk. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang på en tilfresstillende måte. Å kunne fastholde informasjon i kort tid og det å kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den språklige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets språkutvikling og veksten i korttidsminne.
Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgjørende betydning for språkutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av førskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet.
Stammen i treet representerer barnets språkforståelse. Barns eventuelle vansker med å forstå, er ikke det foreldre, helsesøstere, førskolelærere og lærere legger merke til først. En fester seg vanligvis ved barns evne til å uttrykke seg. Problemer med språkforståelse kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved ”språktreets” røtter. Det ytrer seg i første rekke som vansker med å forstå ords betydning, men det kan også være at evnen til rask bearbeidelse av språklig informasjon er svekket.
Grenene i treet representerer barnet evne til å uttrykke seg. Det dreier seg i første rekke om utviklingen av ordforråd og utviklingen av bruk av språkstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det å formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med å tilegne seg bøyningsmønstre.
Språkets lyder kan betraktes på to måter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er å kunne produsere språklyder og fonologi dreier seg om å kunne skille mellom dem for å få fram ulik meninger.
Lesing og skriving er deler av det samme språktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. Å lære å lese og skrive forutsetter at barn utvikler språklig bevissthet, dvs. at de lærer å reflektere over språklig form så vel som innhold.
Pragmatikk refererer til språk i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for å kunne tolke det som sies og å for å lese mellom linjene.
Analogien mellom språkutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere språkets ulike dekomponenter til hverandre på en helhetlig måte. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig.
Bilde 4:
Å utvikle et språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilhørighet i samfunnet vi lever i.
Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. Røttene representerer det kognitive, sansemessige og følelsesmessige grunnlaget for språkutviklingen. For at språket skal utvikle seg normalt er for eksempel hørsel og syn viktige forutsetninger, og barnet må ha nødvendige kognitive ferdigheter for å fastholde og bearbeide språk. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang på en tilfresstillende måte. Å kunne fastholde informasjon i kort tid og det å kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den språklige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets språkutvikling og veksten i korttidsminne.
Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgjørende betydning for språkutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av førskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet.
Stammen i treet representerer barnets språkforståelse. Barns eventuelle vansker med å forstå, er ikke det foreldre, helsesøstere, førskolelærere og lærere legger merke til først. En fester seg vanligvis ved barns evne til å uttrykke seg. Problemer med språkforståelse kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved ”språktreets” røtter. Det ytrer seg i første rekke som vansker med å forstå ords betydning, men det kan også være at evnen til rask bearbeidelse av språklig informasjon er svekket.
Grenene i treet representerer barnet evne til å uttrykke seg. Det dreier seg i første rekke om utviklingen av ordforråd og utviklingen av bruk av språkstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det å formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med å tilegne seg bøyningsmønstre.
Språkets lyder kan betraktes på to måter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er å kunne produsere språklyder og fonologi dreier seg om å kunne skille mellom dem for å få fram ulik meninger.
Lesing og skriving er deler av det samme språktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. Å lære å lese og skrive forutsetter at barn utvikler språklig bevissthet, dvs. at de lærer å reflektere over språklig form så vel som innhold.
Pragmatikk refererer til språk i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for å kunne tolke det som sies og å for å lese mellom linjene.
Analogien mellom språkutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere språkets ulike dekomponenter til hverandre på en helhetlig måte. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig.
5. Unni Espenakk/07 5 Individuelle variasjoner
4-5 mnd alder lydsekvenser som ’baba’, ’dada’
De første ord tilegnes ved ca 1 års alder, eks på slike ord er ’mamma, pappa, lys, mat, se, gå’
Ca 16-17 mnd starter vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innlæringen av de første 50 ordene
6. Unni Espenakk/07 6 Vokabularspurten kjennetegnes ved at ordene tilegnes mye raskere enn tidligere
Hevdes at barn fra 1 ½ - 6 år kan plukke opp 9 nye ord pr dag (Bloom 2002)
7. Unni Espenakk/07 7 Alt mellom 1 ½ - 3 år anses som normalt mht til språktilegnelse
De fleste barn har et talespråk på ca 20-50 ord ved 2 år
Vær oppmerksom på barn som ikke har begynt å snakke ved 2 års alder
8. Unni Espenakk/07 8 Grovt klinisk kjennetegn:
Barn i 2 års alder bruker 2 ords ytringer
Barn i 3 års alder bruker 3 ords ytringer
9. Unni Espenakk/07 9 Basisferdighetene i språket etablert ca. 4 årsalder - de har da god språkforståelse, god uttale, grammatikk og setningsoppbygging
Det er ordforrådet og konversasjonsferdighetene som hovedsakelig utvider og utvikler seg etter 4 års alder
10. Unni Espenakk/07 10 Bloom & Lahey’ språkmodell (1978)
11. Unni Espenakk/07 11 SPRÅKVANSKER Språkvansker kan være vanskelig å identifisere
Foreldre ofte tidlige mistanker
Hvordan følger helsestasjonen opp?
Barnehagens rolle?
12. Unni Espenakk/07 12 Språkvansker kan vise seg som problemer på ett eller flere områder
Problemer med å forstå språk
Problemer med å produsere språk
Vansker med å bruke språk i sosiale situasjoner
13. Unni Espenakk/07 13 Språkvansker kan opptre som en konsekvens av- eller assosiert med en annen diagnose
Hørselsproblemer
Fysiske handikap
Syndromer
Mental retardasjon
Flerspråklighet
14. Unni Espenakk/07 14 Årsakshypoteser Vet ikke helt eksakt årsakene til spesifikke språkvansker
Mulige årsaksforklaringer:
Arv (Bishop 1996,1999)
Evne til å bearbeide språklig informasjon (Leonard 1998, Johnston 1994)
Evne til å huske i kort tid (Gathercole & Baddeley 1990)
Bilde 10:
Når det gjelder årsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser.
-Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske.
-Noen hevder at årsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten på grunn av en begrenset kapasitet til å bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991)
-Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990)
-Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)
Bilde 10:
Når det gjelder årsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser.
-Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske.
-Noen hevder at årsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten på grunn av en begrenset kapasitet til å bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991)
-Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990)
-Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)
15. Unni Espenakk/07 15 Forekomst Opptil ca. 10-15% av alle barn har språkforsinkelser i førskolealder
Ca 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker (Law 2004)
Forholdet gutter og jenter ca. 3:1 Bilde 13:
Mangel på sikre kriterier kan gjøre det vanskelig å få oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.Bilde 13:
Mangel på sikre kriterier kan gjøre det vanskelig å få oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.
16. Unni Espenakk/07 16 Følgevansker Følgevansker av spesifikke språkvansker
Skolerelaterte vansker
Lesevansker. Ca 70-90% (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer (Law 2003) Bilde 14:
SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi språkevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og læring.
Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning på skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer.
Sannsynligheten for at barn med SSV får lesevansker er høy, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
Årsakssammenhengene mellom språkvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.Bilde 14:
SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi språkevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og læring.
Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning på skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer.
Sannsynligheten for at barn med SSV får lesevansker er høy, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
Årsakssammenhengene mellom språkvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.
17. Unni Espenakk/07 17 Tidlige kjennetegn på språkvansker… Sparsom babling
Sier sine første ord og setninger senere enn jevnaldrende
Starter ofte ikke å snakke før ved 3-4 års alder, og selv etter det går utviklingen langsomt
Begrenset ordforråd
Ordletingsvansker
Kategoriseringsvansker
Bilde 15:
Det kan være vanskelig å identifisere språkvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg.
Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst
Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, bøying av verb osv.
Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske småord, bøying av verb, eks. mamma gå (gikk), gutten fikk mange bok (bøker)Bilde 15:
Det kan være vanskelig å identifisere språkvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg.
Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst
Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, bøying av verb osv.
Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske småord, bøying av verb, eks. mamma gå (gikk), gutten fikk mange bok (bøker)
18. Unni Espenakk/07 18 Vansker med uttale (gutt/gutt) grammatikk (bok/boker) og setningsdannelse
Vansker med å oppfatte felles beskjeder
Glemmer fort hva ting heter
Vansker med å følge med i samlingstunden
Liker ikke å bli lest for
Vansker med å tilpasse språket til situasjonen (pragmatikk)
19. Unni Espenakk/07 19 Kjennetegn fortsetter… Gir merkelige svar på henvendelser
Bruker mye kroppsspråket
Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon i språklige situasjoner
Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte
Leker ofte med yngre barn, vansker med å forstå regler i lek
Gir korte og mangelfulle svar på henvendelser
20. Unni Espenakk/07 20 Viktig at foreldre, helsesøstere, lærere og andre får god informasjon om hva språkvansker er
Forskjell på det å ikke forstå språk- og ulydighet
Atferden kan være et uttrykk for:
at barnet trenger pause
at barnet ikke har forstått
for frustrasjon
21. Unni Espenakk/07 21 Foreldre til barn med språkvansker
Vil ofte ha skyldfølelse og lete etter årsaker
Bekymre seg for fremtiden, venner , skole
Føle at språkvansken kommer fra sin familie
Må få vite at vanskene ikke er påført av dem
Må få hjelp til å få forstå at finnes hjelp for barnet deres