1 / 36

STUDIETEKNIKK

Lære å Lære Med utgangspunkt i CRISS ( Creating Independence through Student-owned Strategies ). STUDIETEKNIKK. En trylleformel hjelper ikke. Selv om en skulle ønske det …. Å lære studieteknikk er et læreransvar, men også et elevansvar.

Download Presentation

STUDIETEKNIKK

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Lære å Lære Med utgangspunkt i CRISS (CreatingIndependencethroughStudent-ownedStrategies) STUDIETEKNIKK

  2. En trylleformel hjelper ikke Selv om en skulle ønske det …

  3. Å lære studieteknikk er et læreransvar, men også et elevansvar. Læreren skal gi elevene kjennskap til ulike arbeidsformer, men det er elevene som må lære seg å bruke, velge og vurdere arbeidsformer og læringsstrategier slik at de forstår hva de kan, hva de ikke kan, og hva de kan gjøre for å tilegne seg nye kunnskaper.

  4. Bakgrunnskunnskaper Elevene som møter på skolen, har ulike erfaringer. Noen kan mer, og andre kan mindre. Alle elever tolker tekster og det lærerne sier ut fra egen bakgrunn, erfaringer og kunnskaper.

  5. Skriving og læring Å skrive hjelper hver enkelt av oss å få personlig mening ut av det vi leser. Når vi skriver tvinges vi til å organisere tankene våre. Fordi skriving er et så godt middel til å lære og tenke, er det integrert i praktisk talt alle deler av CRISS-prosjektet.

  6. Organisering og læring Forskning innen kognitiv psykologi de siste førti årene har vist at læring og minne er avhengig av at opplysninger organiseres. Dess mer stoffet organiseres, dess mer huskes.

  7. De fleste elevene vet ikke hvordan de skal lære. Når vi innfører en ny læringsstrategi, må læreren fortelle, modellere, demonstrere og forklare – ikke bare forklare hva aktiv lesing består av, men vise hva elevene kan gjøre for å bli aktive. Dersom elevene ikke vet hvorfor de utfører en aktivitet, gjentar de sjelden aktiviteten på egen hånd. Læreren modellerer og forklarer

  8. Det beste undervisningsredskapet er en tekst som er godt skrevet. Når elevene leser velskrevet stoff, lærer de mer enn når de leser dårlig skrevet stoff. Elever som har mer kunnskap om tekststruktur, lærer mer av forklarende stoff enn elever som ikke har kjennskap til struktur. Tekststruktur

  9. Mange elever tenker ikke på hvordan forfattere strukturerer bøkene sine. Ofte utnytter de ikke den informasjonen som blir gitt dem gjennom innholdslisten, innledningsavsnittet, plassering av hovedideer, emneoverskrifter, ord med fet skrift - dersom de ikke får undervisning i akkurat dette. - tekststruktur

  10. Elevene skal hele tiden lære nye ord og uttrykk, men læreren bør være klar over at en norsk lærebok, for eksempel i naturfag, kan inneholde flere nye ord enn det som er pensum i fremmedspråkene. Læreren bør undersøke fagordforrådet i lesetekstene med dette i tankene, og ”oversette” de nye ordene. Ordforråd

  11. Aktive læringsstrategier • Elevene forstår og husker ideer bedre når de må omforme ideene fra en form til en annen. • Men vi vet at å inspirere elevene til å omforme det de hører og leser, kan være svært vanskelig. Omforming krever arbeid, og læring er ikke det som står øverst på ønskelisten hos ungdommer flest.

  12. Noen metoder til bruk i studieteknikk: VØL (Vet – Ønsker å vite – Lærte) Tankekart Personkart Resymé Énsetningssammendrag Elever underviser hverandre To-kolonnenotater Påstand – Bevis-notater Teori-Bevis Problemløsing Rammenotater

  13. V-Ø–L (Vet-Ønsker å vite-Lærte)Eks. på framgangsmåte: • Elevene benytter seg av pararbeid – høyttenking • Elevene skriver det de kommer fram til i arbeidsboka/loggboka • Når de har gjort dette, tar man en gruppediskusjon • Det elevene kommer fram til, blir ført på tavla og på utdelt skjema

  14. V-Ø-L (Vet - Ønsker å vite - Lærte) • Eksemplet er, sammen med lærer, fylt ut av elever i en femte klasse før de leste om emigrasjon til Amerika.

  15. Tankekart mat biotop atferd innsekt varmt klima tørt farlig TARANTELLER giftig produksjon fysiske trekk større enn vanlige edderkopper Hundrevis av edderkoppunger

  16. Hensikter med tankekart • Et kart gjør det enklere å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. • Et kart fungerer særlig godt til stoff som mangler sammenhengende struktur, og der ideer omkring et emne finnes spredt i ulike bøker og hefter.

  17. - flere hensikter • Tankekart kan danne utgangspunkt for gruppearbeid. Elevene finner opplysninger om ett eller to emner fra tankekartet. Deretter kan gruppa møtes igjen og dele ny kunnskap. • Fordi tankekartet har hjulpet elevene til å organisere tankene sine, blir de muntlige rapportene deres bedre enn rapporter som presenteres uten dette redskapet.

  18. Eks. etterlesningskart nede i bakken Lager ikke silketråd mat biotop atferd innsekter varmt klima tørt farlig TARANTELLER giftig reproduksjon fysiske trekk fiender Hundrevis av edderkoppunger større enn vanlige edderkopper gnagere, frosker, padder, fugler

  19. Personkart • Etter at elever har lest en novelle eller noen få kapitler av en roman, kan de velge en av personene og gjøre seg opp en mening om denne. • Elevene lager personkart – gjerne med tegninger/bilder som støtter meningen de er kommet fram til.

  20. Eks. personkart KAISA Fridas slemme storesøster Frida tyvleser ofte Romantikk inne på Kaisas rom, med bena på veggen, for det hater Kaisa! FRIDA Frida HATER piano!!! Frida er bestevenn med naboen KRISTIAN Kaisa har fått enda en kjæreste, ANDERS. Plutselig er Frida forelsket i Anders

  21. Lage resymé • Når elevene lager resymé, må de omforme teksten – gi den sine egne ord. En slik omforming gjør det lettere både å forstå og å huske det de leser. • For å få til gode resymeer, må elevene være villige til å ”nærlese” teksten.

  22. - resymé • Taylor (1984) fant at de som skrev dårlig, leste stykket bare en gang før de begynte å skrive resymé. • De flinke elevene tok notater eller strekte under deler i teksten for å organisere tankene sine. De gikk stadig tilbake til originalen for å sjekke at de fikk viktige momenter med seg.

  23. Ensetningssammendrag • Illustrerer klart og tydelig hvor godt elevene har forstått ord og begreper i en tekst • Sammendraget kan brukes som oppsummering etter en skoletime

  24. Elever underviser hverandre • Alle lærere vet at de selv lærer mye når de formidler et lærestoff til andre. • For å kunne undervise i et emne, må en strukturere og omforme stoffet til egne ord. De strategiene en da må benytte, omfatter å oppsummere, å stille spørsmål, å forutsi, å merke seg vansker i stoffet. • Disse strategiene kan elevene også lære seg å bruke.

  25. To-kolonnenotater Vi kan bruke ulike former for To-kolonne-notater: Hovedidé-detalj Påstand-bevis Teori-bevis

  26. Eks. Hovedidé-detaljnotater

  27. Påstand-Bevis-notater • Elevene lærer hvordan de kan utvikle argumenter, og hvordan de kan finne bevis for dem i tekster. • Påstand-bevis-notater vektlegger ferdigheter i kritisk tenking både ved forklarende og fortellende tekster. • Elevene skriver et utsagn eller en påstand i venstre kolonne, leter i teksten etter bevis/støtte for argumentene, og skriver det i høyre kolonne. Deretter bruker de notatene til å skrive argumenterende tekster.

  28. Eks. Påstand-bevis-notater

  29. Teori – Bevis - notat Notatene hjelper elevene til å forstå at de må begynne å tenke som forskere. Metoden er et hjelpemiddel til å lære hvordan en kan arbeide med å analysere skriftlig stoff i samsvar med teoretiske antakelser, og finne bevis til støtte for en teori.

  30. Eks. Teori-Bevis-notat

  31. Støtte og videreføring av Teori-Bevis-notat • Elevene kan finne artikler som har ulike teorier om samme emne. De kan så forsvare den teorien som de selv synes er mest fornuftig. • Elevene kan bruke Teori-Bevis-notater til å organisere og presentere egne undersøkelser.

  32. Problemløsing • Skjemaet er særlig effektivt for å analysere samfunnsfaglige spørsmål i kunnskapsfag og romaner. • Skjemaet kan også brukes i konflikter mellom elever. Må elever fylle ut skjemaet før de får ta opp konflikter muntlig, blir samtalene roligere og sakligere. Det fører igjen til at konflikter blir løst raskere.

  33. ProblemløsingForslag til skjema

  34. Rammenotater • Rammer fungerer spesielt godt når forfatteren strukturerer stoffet slik at hovedemnene forklares med delemner som er relativt like.

  35. Eks.Rammenotater i naturfag

  36. Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolen blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål.Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen.God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen innsats.Den gode lærer stimulerer denne prosessen.

More Related