Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

1. Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand

2. Fem temaer • Dagens kommunestruktur • Status for dagens samarbeid • Utfordringer for kommunene • Veivalg • Konkretisering av mulige løsninger

3. Dagens kommunestruktur

4. 10 superkommuner! • Oppdal 1838 • Meldal 1839 • Rennebu 1839 • Malvik 1891 • Roan 1892 • Osen 1892 • Ørland 1896 • Klæbu 1899 • Tydal 1901 • Selbu 1901 (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

5. Hovedutfordring Hypermoderne kommuner skal kombineres med en arkaisk kommune- og fylkesinndeling

6. En ny tid • Gamle kommunegrenser innebærer mange fordeler… • Men påvirkes av nye oppgaver, endret geografi og nye rammebetingelser • Har alle forutsetninger for å være med på moderniseringen? • Svar i 2005: Ja, hvis vi utvikler et sterkere interkommunalt samarbeid! • Har dere gjort det?

7. Konklusjoner om dagens samarbeid • Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket • Store regionale og kommunale variasjoner i omfang • Enda større variasjoner i samarbeidets innhold • Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest • Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift • Tjenesteperspektivet står generelt svakt • Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver • Etableringsfasen har vært kritisk • Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger • Høyere kompetanse • Bedre kvalitet • Bedre ressursbruk • Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen • Vellykket reformgjennomføring, men variabel 1.linje for NAV

8. To særlig viktige funn • Dagens samarbeid berører i liten grad produksjonsstrukturen for velferdstjenester • Samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver preges av nettverk og partnerskap, delvis på konkurrerende arenaer

10. Utfordringene • Velferdsutfordringen • Arbeidskraftutfordringen • Kompetanseutfordringen • Økonomiutfordringen • Utviklingsutfordringen • Generalistutfordringen • Demokratiutfordringen

11. Velferdsutfordringen • Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken • Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning • Voksende helse- og sosialutfordringer • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen • Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter • Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm • Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten • Oppmagasinert endringsbehov på flere sektorer

12. Ny kommunerolle innenfor helse • Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson • Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste • Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen • Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene • Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering • Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

13. Arbeidskraftutfordringen • Store rekrutteringsbehov • Økt konkurranse om arbeidskraft • Mellom offentlig og privat sektor • Mellom kommuner • Krav til attraktive steder, gode tjenester, solide fagmiljøer, aktiv personalpolitikk

14. Kompetanseutfordringen • Må ha nok personell, med riktig kompetanse, som inngår i fagmiljø • Krav til ulike typer kompetanse • Politisk, administrativ og faglig • Drift, utvikling og samhandling

15. Kapasitetskart for Tydal kommune

16. Økonomiutfordringen • Store nasjonaløkonomiske utfordringer • 35% av statsbudsjettets utgifter er trygder! • Rekordforbruk av oljepenger • Stram kommuneøkonomi • Usikkerhet knyttet til inntektssystemet og reformer • Krav om god økonomistyring og internkontroll • Må utnytte effektiviseringspotensialer

17. Utviklingsutfordringen • Sterk polarisering i befolkningsutvikling og næringsliv • Både vekst og tilbakegang • Krever samordnet mobilisering og planlegging • Baktung regional- og distriktspolitikk?

19. Generalistutfordringen • Voksende ubalanser mellom oppgaver og lokale ressurser • Penger ikke det viktigste, men kompetanse • Generalistkommuner i teorien, men stemmer ikke i praksis

20. Demokratiutfordringen • Nasjonalt bilde • Statlig demokratimodell, ovenfra og ned • Reformer på sektorenes premisser • Framvekst av en baktung forvaltning utenfor kommunene • Hvem ivaretar kommunale organisasjonsprinsipper? • Kommunalt bilde • Variabel valgdeltakelse • Framvekst av alternative deltakerkanaler • Fragmentering av kommunestyrenes ansvar? • Voksende lokalpolitisk avmakt? • Interkommunalt bilde • Fravær av politisk styring, avpolitisering • Lite åpenhet og innsyn sett fra innbyggerne • Økt kompleksitet i forvaltningen • Svak ekstern mobilisering og svak påvirkningskraft • Lite sannsynlighet for desentralisering av ansvar og virkemidler • Manglende avtalepart for staten og regionale aktører • Lite interessante roller for politikerne

21. Konklusjon Omfattende reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling og samarbeid

22. De viktigste veivalgene • Kvitte seg med ansvar og oppgaver • Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer(selektive fusjoner) • Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

23. Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid • Svak framdrift, ikke realisert på viktige områder • Høye prosesskostnader • Begrenset kapasitet, max 5% av oppgavene kan samordnes gitt dagens organisering • Ikke tilpasset lovpålage oppgaver • Ikke tilpasset formell samhandling med staten og fylkeskommunen • Utvidelse vil lede til fragmentering, styringsproblemer og demokratiske ubalanser

24. Samlet styringsgrep nødvendig • Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte • Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem • Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt • Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver • Faste partnere må være med på kjerneordninger

25. Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner • Hovedprinsippet for kommunal oppgaveløsning er det territorielle samordningsprinsipp • Samarbeid om lovpålagte kjerneområder • Krever felles IKT og annen infrastruktur • Samordnet politisk og administrativ styring • Framdrift og effektivitet i samarbeidet • Hensynet til innbyggerne, de ansatte og øvrig forvaltning

26. Andre konklusjoner • Nasjonal og regonal medvirkning nødvendig • Unngå spesialforvaltning for helse • Hold på klar ansvarsfordeling mellom kommune og stat

27. Historikk, prinsipper, veivalg Dagens samarbeid Framtidige utfordringer Fortsetter som før 0--alternativet Ja Nei Voksende Ubalanser! Reformbehov? Ja Ja Nei Avlastning? Gen.FF-reform? Oppgavediffer? A og B-kommuner! Nei Nedbygging! Ja Nei 5-7 kommuner! Sammenslutning? Konsolidering? Regionkommuner? Nei 12-24 kommuner! Nei Mer samarbeid? Hva da? Ja Ja Utvidet praktisk pragmatisk samarbeid Trad.samarbeid? Nei Strategisk samarbeid underlagt felles pol/adm styring Nei