Flerspråklige barn

1. Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune Kirsten Bjerkan, Unni Espenakk Torunn Einbu, Merethe Mørk

2. OSLOSTANDARDEN • Føringer for observasjon av språkutvikling hos flerspråklige barn

3. Barn lærer seg relativt raskt å kommunisere på andrespråket – men utviklingen av språkferdigheter på nivået som kreves i skolesammenheng tar lengre tid • Derfor er det så viktig å starte så tidlig som mulig med utvikling av norsk hos barnehagebarna • Noen flerspråklige barn kan bruke relativt avanserte ord og begreper – og likevel ikke forstå betydningen av vanlige ord og grammatiske prinsipper (jf. Oslostandarden) • Dette kan gjøre det utfordrende å vurdere deres språkferdigheter

4. Hvis den språklige fremgangen hos flerspråklige barn går saktere enn forventet – kan det være til dels vanskelig å avgjøre om det skyldes liten erfaring med norskspråket – eller om det tyder på språkvansker • Hvis dere mistenker språkvansker bør barnet henvises til PPT – i samarbeid med foreldrene • Men – uansett må målrettede språklige aktiviteter igangsettes tidlig

5. Å lære seg et nytt språk • Å lære seg et andrespråk godt nok handler om å tilegne seg mer enn ord og uttrykk – det handler om å tilegne seg en hel kultur! • Jfr. Woon må det fremdeles forklares for meg hvem Televimsen var, hvor var det kastanjene blomstret, hvem var Titten Tei og Emil i Lønneberget • Å lære seg et nytt språk tar tid – fordi det handler om så mye mer enn å lære ord og utrykk (Wagner 2011)

6. Barnehagen har et viktig ansvar for å sørge for at alle barn – enspråklige og flerspråklige, får best mulig stimulering av det norske språket • I barnehager med stor andel flerspråklige barn er det viktig med mange nok voksemodeller som snakker godt norsk • Er det slik i din barnehage? • Hvordan stimulere foreldre til at barna får mye nok og variert nok kontakt med norske?

7. Morsmål og norsk • Stor verdi om barn med flere språk i barnehagen får hjelp til å knytte morsmålet opp mot læringen av norsk • Hvis man kun stimulerer morsmålet i isolat (hvis morsmålassistent ikke snakker særlig norsk) styrker det morsmålet – men gir liten effekt på utviklingen av andrespråket • Språk læres gjennom å høre, bruke, lese og skrive - mye nok og variert nok

8. Visste du… • At det er logisk å tenke seg at språklig slektskap spiller en rolle for tilegnelsen av nye språk. Dette bekreftes også av forskning, som viser at flerspråklige barn med asiatiske/afrikanske førstespråk og europeiske andrespråk har svakere muntlige andrespråksferdigheter enn flerspråklige barn med europeiske førstespråk og europeisk andrespråk (Lervåg og Melby-Lervåg 2010 i Wagner 2011)

9. Hvem er minoritetsspråklig? • St meld 16, fn 3 s 43: Med minoritetsspråklig bakgrunn menes her barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

10. Hvor kommer de minoritetsspråklige i Norge fra? • De største gruppene innvandrere har bakgrunn fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak • Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn er det flest som har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia og Irak (Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen, Statistikkrapport, Utdanningsdirektoratet 2012)

11. Er morsmålet viktig? • Aftenposten (27.11.13) viser til at 2/3 av alle minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning • Studier (bl a Lervåg og Melby-Lervåg) har vist at det er liten sammenheng mellom morsmålskunnskaper og norskkunnskaper • Jan Bøhler mener at minoritetsspråklige foreldre bør snakke norsk hjemme med barna sine • Refleksjon: Hva mener dere?

12. Foreldrebrosjyren Norsk i barnehagen • Hva tenker dere om at i foreldrebrosjyren står det: • Bruk det språket som oppleves naturlig i samtale med barnet • Bruk norsk hvis du føler at du behersker det • Hva gjør du? Oppfordrer du til at foreldre skal bruke morsmålet hjemme?

13. Verdi av to språk • En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold) • Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver, og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på kognitiv utvikling • Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig kommunikasjon enn enspråklige barn (Bialystok og kolleger)

14. OSLOSTANDARD FOR Systematisk oppfølging av barns språkutvikling Det poengteres at • Morsmålet er viktig for barnets opplevelse av identitet • Å kunne flere språk er verdifullt

15. Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket • Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive ferdigheter, eksponering for språket osv. Men: • Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket • Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til å være spesielt sårbare (Egeberg 2013)

16. Hvorfor er det viktig å stimulere morsmålsutviklingen? • Morsmålet er basis for det generelle språklige fundamentet (jf Cummins) • Morsmålet er viktig for barnets identitetsutvikling • Det er avgjørende for et barns utvikling at det har en god kontakt med foreldrene/omsorgsgivere • For at foreldre skal kunne oppdra/veilede barn på en god måte, er det avgjørende at de har et felles språk som alle behersker godt

17. Hvordan ivareta morsmålsutviklingen? • Foreldre bør snakke sitt morsmål til barnet • Foreldrene må bli enige om en ”språkpolitikk” i hjemmet. • Familien bør oppfordres til å oppsøke kulturelle arrangementer innenfor eget språkmiljø • Tilgang til bøker, filmer og musikkopptak på morsmålet

18. Tospråklighet i tidlig barnealder • -Suksessiv tospråklig utvikling • Barnet lærer morsmålet i spebarnsalderen og møter et nytt språk ved ca 3 år • -Simultan tospråklig utvikling • Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten p.g.a. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud.

19. Utenlandsadopterte barn • Har et språkbrudd – og dess eldre barna er – jo større er overgangen • De mister det første språket- og tilegner seg et nytt • Hverdagsspråket kommer ofte veldig raskt og vi kan la oss lure av overflatespråket • Mange strever med forståelse, ordforråd, situasjonsavhengig språk (Wagner et. al. 2008) • Følg også nøye med på disse barnas språkutvikling

20. Dual isfjell-modellen Språk 1 og språk 2 (overflateferdigheter) Underliggende språklig fundament Språklig fundament: begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier, følelser, osv

21. Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse? • Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn barn • Eldre barn lærer raskere enn yngre barn • De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere ferdigheter enn de som starter som voksen • «Older is faster, but younger is better»

22. Kartlegging/observasjon av andrespråket • Hvorfor kartlegge norskferdigheter når barnet nettopp har begynt å lære norsk? Da er det morsmålsferdigheter som bør undersøkes hvis observasjon gir grunn til bekymring for språkvansker (Valvatne i Aftenposten 21.01.14) • Barnehagen skal ikke utrede hvorvidt barnet har språkvansker eller ikke – men henvise videre dersom språkproblemene vedvarer lengre enn forventet • Barnehagen skal (jfr. Oslostandarden) følge med på språkutviklingen – bruke TRAS om nødvendig - og vurdere hvem som trenger ekstra språkstøtte på norsk

23. Observasjon forts. • Barns språk preges ofte av at de brukes på ulike domener – hjemmedomenet (morsmålet) og barnehagedomenet (norsk). Barnets kompetanse på hvert av språkene vil dermed ikke være direkte sammenlignbar med enspråklige barns kompetanse i deres ene språk • Mange spør seg derfor om det er etisk riktig å observere barns norsk selv om dette er det svakeste språket – og vi ikke får en rettferdig bedømming av hva barnet kan? • Viktig! • Vi får et bilde av den norske kompetansen hos barnet – som skal danne grunnlag for godt språkarbeid i barnehagen- på norsk

24. Barnets kompetanse i hjemmespråket/ene (Wagner 2011) • Er barnet født i Norge? • Hvilke(t) språk • Snakkes hjemme? • Snakker foreldrene sammen? • Snakker mor til barnet? • Snakker far til barnet? • Snakker barnet til mor? • Snakker barnet til far? • Snakker barnet til søsken/slektninger/venner? • Hvor mye kontakt har barnet med norskspråklige utenom barnehagen? • Deltar barnet på fritidsaktiviteter? • Hvilket språk mestrer barnet best?

25. Språkobservasjonen i overgang barnehage/skole • Observasjonen skal også danne grunnlag for samtale/overføring til skolen: • Hva har man arbeidet med? • Hva har utfordringene vært? • Hvordan har progresjonen vært? • Hva har vist effekt?

26. Målet med språkobservasjonen er et middel til å legge til rette for god språkutvikling i barnehagen • Flere studier tyder på at flerspråklige barn som møter mengder av engasjerende litteratur, lærer andrespråket fortere enn de som møter tradisjonelle pedagogiske arbeidsmåter (Wagner et. Al. 2008)