Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall: Verdens undergang?

1. Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall:Verdens undergang? • Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag?

2. Per: Situasjonsbilde tidlig 70-tall:Verdens undergang? • Befolkningseksplosjon, matproduksjon, industrialisering som gir forurensning og ressursforbruk. Ond sirkel. Dommedag? Industriproduksjon Befolkning Ressurser Mat Mandag 29. okt kl 09:52 6 685 954 872 Forurensning Randers, Jørgen, and Dennis L. Meadows. Dynamics of Growth in a Finite World. Cambridge, Mass.: Wright-Allen Press, 1974.

3. Miljøkollaps 31-mars 2005

4. Krisen som ikke ville gå sin vei • Dagsavisen 27. oktober 2006

5. Al Gore 2006-7: Our ability to live is what is at stake

6. Tilpasningen er i gang 2. Okt 2007

7. Etter syndfloden 8. oktober 2007

8. 70-tallets perspektiv: teknokulturen er årsak og dermed også skurk • Teknokulturen lovet frihet fra naturtvang, men har sendt oss mot stupet. Mer teknikk vil ikke hjelpe. The technical fix. • Økologifaget lærte oss om terskelverdier. Inntil terskelen nås, ser alt bra ut. Nagleargumentet. • Natursystemene er for komplekse (Barry Commoner: there is no free lunch). Vi er som trollmannens læregutt som tuklet med ting han mistet kontrollen med. • Kanskje er selve kontrolltenkningen kilden til elendigheten? Kontrolltenkning tingliggjør (Kfr. de Beauvoir, Skjervheim). Naturen får bare instrumentell verdi. • Så lenge vi mener at naturen er noe vi kan gjøre hva vi vil med, henger vi fast i kontroll- og herredømmetenkningen.

9. Hvorfor reddes vi ikke av egeninteressen? • Egeninteresse og fornuftig selvoppholdelse burde stoppet oss så snart vi oppdaget faren med vår livsform. • Problemet ligger i at det som er rasjonelt for individet ikke er rasjonelt for fellesskapet, med mindre alle individer koordinerer sine handlinger til det felles beste. (Kfr. Hobbes’ diktator-løsning) • Det frie marked, som kilde til rikdom, er en allmenning som ingen vil begrense bruken av, med mindre man er trygg på at alle gjør det. Markedet tapper romskipet Jorden (Titanic II) for begrensede ressurser i en takt bestemt av individenes relative gevinster, også på veien mot undergangen. • Videre: Luften (CO2-utslipp til luft), grunnvannet, de store elvene, havet mm. er deponiallmenninger som er felleseie. Disse forvaltes ut fra samme dynamikk. • Fordeler faller i egen lomme, ulemper deles på alle. Alle vet at dette går mot undergang for alle, men ingen bryter ut, for ukoordinert tilbakeholdenhet er dumsnillhet: eget offer blir bare utnyttet av andre. Dette er allmenningens tragedie. • Se Gardiner, Stephen. "A Perfect Moral Storm: Climate Change, Intergenerational Ethics and the Problem of Moral Corruption" Environmental Values 15, no. 3 (2006): 397-413 (17).

10. Moral, deadlock og ulemper på eget hode • I en deadlock, kan man prøve å appellere til moral. For moralens kjerne er at man skal gjøre det rette uavhengig av om alle andre gjør det. Dette er Sylvans prosjekt. • Mye tyder på at vi nå er ute av den miljømessige deadlock. Et flertall av de mektige globale aktørene er villige til å handle, selv om viktige aktører ikke er med: å vente blir enda dyrere. Lokalt: Kristelig folkeparti foreslår forbud mod produksjon av bensin- og dieselbiler (Aftenposten. 15. Mars 2007) • Demoniseringen av teknologi er borte(?). Bred enighet: Redningen ligger i miljøvennlig teknologi! Også det demoniserte markedet får en konstruktiv rolle: miljøteknologi og utslippskvoter blir varer. Mikrokreditt mot fattigdom. All time high for miljøteknologi. • Kom denne endringen fordi man ga naturen moralsk status? Eller kom den fordi man nå ser ulemper falle på eget (eller egne barns) hode? Hvis det siste er den tilstrekkelige motivasjon, kommer miljøetikken i et underlig lys: Sett at man fikk dødelig kreft av å stjele? Ville det overflødiggjøre det moralske forbudet mot å stjele, eller er moralen like viktig som før?

11. Miljøopposisjonen ca.1973: Bryt ut av dødsdansen: gi naturen moralsk status. • Religiøst tema: Naturens manglende hellighet • Lynn White peker på at naturen aldri har vært hellig i kristendommen, Snarere: menneskene skal herske over jorden og dens skapninger skal frykte dem. Forslag: Franz av Assisi’s perspektiv: Broder Sol og søster Måne. • Juridisk tema: Juridiske rettigheter • Chris Stone vurderer om naturobjekter kan gis legal (dog ikke moralsk) status som legale personer og bli representert i rettsvesenet av ”verger”. • Moralsk tema: Dyrevern som naturvern • Peter Singer: Eksisterende filosofi (utilitarismen) ville beskyttet store deler av naturen om vi bare hadde vært konsekvente i forhold til denne filosofien. • Filosofisk tema: Ontologisk holisme • Arne Næss: Dypøkologi. Naturen blir en moralsk part gjennom en utvidet forståelse av menneskets Selv. Interessene til ulv og hval - og elver - blir da min egeninteresse, siden jeg ”er” både ulv, hval, elv og menneske. • Moralsk tema: Naturen som moralsk berørt part • Richard Sylvan (og Aldo Leopold): Det etiske selskap er gradvis blitt utvidet. Nå står også fjell og daler for tur.

12. Sylvans analyse: Trad. etikks rolle. Ny etikk?. Sylvan: Naturen må få en form for ”rør-meg-ikke” moralsk beskyttelse som setter grenser for dens utnyttelse for mennesker. • Tradisjonell etikk er ikke i stand til å gi natur slik beskyttelse. Tvert om er en hovedårsak til at vi ødelegger natur, at trad. etikk oppfatter natur som en åpen arena for the pursuit of happiness. • Sylvan presenterer så det han ser som de tradisjonelle etiske tradisjoner (herredømmetradisjonen, forvalter og perfeksjonerertradisjonen) og vurderer om disse eventuelt kan gi miljøbeskyttelse ved visse justeringer. • Den ytterste test for dette blir om disse kan følge opp eller begrunne de intuisjoner som angivelig følger av hans tankeeksperimenter om de siste mennesker på jorden. • Tankeeksperimentene skal vekke etiske intuisjoner som skal overstyre instrumentelle interesser hos de siste mennesker. Ironisk: slike moralske forbud begrunnes instrumentelt: de vil avverge miljøkrisen.

13. Ad Sylvans ”herredømmeholdning” • Gammeltestamentlig grunnlag. Adam skal beherske jorden og den skal frykte ham. Jorden forbannes av Gud (og brukes som middel til å plage Adam). • Stoikerne (Cicero’s Balbus ca. 50 f. Kr.) følger opp: naturen er til for menneskers skyld. • Augustin (ca 400 e. Kr.): Bare Gud, ikke naturen, er et verdig objekt for respekt. Contemptuus mundi (forakt for det verdslige) • Bacon: (ca. 1600) Kunnskap er makt. Teknikk blir høyverdig dyd. • Descartes: (ca. 1630) Dyr er maskiner, naturen er råstoff. • Locke: (ca. 1680) Natur eies som privat løsøre av den som bearbeider den. Herfra kommer liberalismen, som er kjernen i Sylvans anklage om herredømmetenkning. • Hume: (ca. 1760) Natur er bare impressions • Kant: (ca. 1780) Moralske plikter gjelder bare mellom mennesker. • Weber: (ca. 1900) Arbeid og produksjon (omforming av naturen til varer) er et protestantisk ethos.

14. Ad ”Forvalter- og perfeksjonererholdningen” • Temaet drøftes av Platon: Sokrates: gjeteren vokter fårene av omsorg. Men, sier Trasymachos: det er bare fordi de skal slaktes. • Bibelens forvaltertanke. Mennesket som hyrde og gartner i Herrens vingård. Stewardship. Men trolig i betydningen ”formann” (shop steward) for andre mennesker som skal gjetes til frelse. • Presten Matthew Hale (1677): Mennesket skal holde ville dyr nede, ta vare på nyttige vekster og fjerne unyttige osv. • Perfeksjonering: Dels Aristoteles, dels Hegel og Marx: mennesket er naturens hode og kan og skal foredle natur til et høyere nivå enn den kan klare selv. • (Dagens naturperfeksjonering - ”post Sylvanum”: Samfunnet må trå til for å hjelpe naturen til å beholde sin naturlighet.)

15. Modifisert herredømme. Artssjåvinisme • Det liberalistiske kjerneprinsipp (1): du er fri til å søke lykken (ved arbeid, dvs ved å bearbeide naturstoff). Modifisering (2) Du skal ikke skade andre [eller deres eiendom]. • Hvorfor er dette artssjåvinisme? • ”Andre” underforstås som ”andre mennesker”. • Man kan ikke bli holdt ansvarlig for skade på”natur-eksternaliteter” (ville dyr og planter, luft, hav osv.) som ingen eier. • Påvisning og sporing av skade tilligger (i liberalismen) den som mener seg skadet. (Alt som ikke er eksplisitt forbudt eller påklaget, er tillatt). Og Naturen kan ikke klage.

16. Sylvans alternativ: Direkte moralske relasjoner til natur! • Tradisjonell etikk så det som selvfølgelig at bare mennesker er direkte moralske parter. Dette er etisk antroposentrisme. Et unntak er utilitarismen som impliserer at dyr er en direkte moralsk part. Sylvan vil utvide omfanget og inkludere miljøet. Dette er etisk ikke-antroposentrisme. • Christopher Stone: “It is [...] when one starts to wonder about exotic clients, such as future generations, the dead, embryos, animals, the spatially remote, tribes, trees, robots, mountains, and art works, that the assumptions which unify ordinary morals are called into question.” (EE, 10, 1988) • Sylvan argumenterer for ikke-antroposentrisme ”nedenfra” ved å appellere til våre etiske intuisjoner. Slik sett illustrerer han filosofen Rawls’ poeng om et ”reflektivt ekvilibrium.”

17. Mer om det reflektive ekvilibrium • Illustrasjon: Sett at man har en (metaetisk) oppfatning om at etikk bare er stilltiende avtaler til gjensidig fordel. Men man har også sterke intuisjoner om at man har moralske plikter for kommende generasjoner. Her blir det en tankemessig utfordring, for fremtidige generasjoner kan man ikke få fordeler fra. • To muligheter melder seg: enten kan man bearbeide seg selv til å endre de etiske intuisjoner man har, eller man kan forkaste eller justere, i lys av de sterke intuisjonene, de etiske teorier man anerkjenner. • I tråd med dette: Sylvan vil presentere oss (som i utgangspunktet har en herredømmeholdning til natur) for en serie mønsterhandlinger som han antar at vi intuitivt vil finne umoralske. Hvis handlingene er tillatte ut fra tradisjonell etikk, regner Sylvan med at vi aksepterer å endre eller omforme denne.

18. Modellhandlingene: det siste menneske og det siste samfunn • Det siste mennesket har ingen andre mennesker eller lidende dyr på ta hensyn til. Der er ingen berørt annen- eller tredjepart. • Merk: intet koordineringsproblem. The common good er det som er best for det siste individ. Totalsummen av lykke ligger i ett menneskes lykke. ”Enmannsetikk”?. • I det siste samfunn blir også landskap ødelagt. • Spørsmålet blir om modellaktørene handler uetisk selv om alle (det er bare én) berørte mennesker gledes ved handlingen, eller finner den nyttig (og det ikke er noen lidende vesener som rammes).

19. Modellhandlingene: Entreprenørisme • Her full-industrialiseres verden: Råvarer utvinnes, varer produseres og dumpes øyeblikkelig for såå gjenvinnes og brukes som del-råstoff til ny produksjon. • Sylvan vil sette spørsmålstegn ved verdien av økonomisk vekst, bruttonasjonalprodukt (BNP) som mål på hvor godt samfunnet er. • Strategien er svakt i slekt med Kants: ta noe som ser ok ut i liten skala og gjør det totalt. Hvis det da viser sin umulighet, må det forkastes som mål på hva som er godt. • Merk: Den siste entreprenøren full-siviliserer verden uten åødelegge den. Den siste mann/folk ødelegger den. Er der en etisk relevant forskjell mellom prosjektene?

20. Det ”siste” folk (vi) er allerede i gang med åutrydde arter • Blåhvalen eies ikke av noen. Tradisjonell etikk tillater ubegrenset høsting av naturen og har ingen egne forbud mot utryddelse av arter. • Per A: Et alternativt tankeeksperiment: Er der en moralsk forskjell påå skyte et par harer i en bestand og å skyte det siste gjenlevende par harer? Er der noen moralsk relevant forskjell påå gjøre dette som det siste mennesket i verden eller å gjøre det som en person et sted i menneskenes historie? Er det umoralsk å utrydde det sjeldne? • En utfordring: Hva med er der noen moralsk relevant forskjell påå skyte de siste blåhvaler og drepe de siste HIV-virus?

21. Ytterligere revisjon: (3), (2a) og (3a) av det liberalistiske prinsipp • Kan trad. etikk ta seg av modellscenarieintuisjonene ved nok en justering? • Man kan føye til et krav om at man ikke med hensikt (unødvendig) skal ødelegge natur (3). • Sylvan: Det vil ikke hindre naturødeleggelse ut fra ”edle” formål, som økt produksjon. • Man kan føye til et krav om at man ikke skal skade sentrale elementer i miljøet (2a). • Man kan føye til et krav om at man ikke skal utrydde arter (3a). • Sylvan: ad 2a (ikke skade andre+natur) og 3a (ikke ødelegge natur+arter): Bevisbyrden er feilplassert. Videre, bare når skaden har skjedd, kan man sies å ha brutt normene.

22. Per: Hva må til for å gi natur beskyttelse? • Indirekte moralsk beskyttelse: • Naturen kan bli beskyttet ut fra en ren nyttebetraktning. • Naturen kan bli beskyttet gjennom eiendomsretten • Naturen kan bli beskyttet ved vi tar vare på natur som et middel til å oppfylle moralske plikter overfor Gud, • Direkte beskyttelse. • Naturen har moralsk status (iboende verdi) • To betingelser for direkte beskyttelse: • (1) Naturen må ha ”a good of its own” for å bli etisk beskyttet . Det formløse (kaos) kan ikke ”fornærmes” moralsk. • I tråd med dette: dyrs ”gode” synes å være tydeligere enn planters, som er tydeligere enn fjell og elvers ”gode”. Men kanskje er økosystemers ”gode” også tydelige? • Men: hvor ”åpent” er dette gode? Hvem skal bestemme hva det er? • (2) Dette gode må forplikte oss, slik at vi må beskytte det enten vi liker det eller ikke. • At noe er et godfe for noe er ikke tilstrekkelig til å generere forpliktelse. Hemmelig politi er et gode for diktaturer, men vi er ikke forpliktet til å moralsk støtte diktaturets hemmelige politi (O’Neill).

23. Naturbeskyttelse ut fra visse etiske teorier • Sylvan: Utilitarismen vil maksimere et output, p, for q. Valg av p (preferanser, velferd i økonomisk forstand) kan sikre sjåvinsmen. Og selv med en romsligere q, kan alle interessenter i mindretall bli ”nedstemt”. • Per A: Kontraktsteorier (Locke, Rawls, Kant): dyr kan ikke ”bli enige” eller underlegge seg selvlovgivning. Kants påstand om det fremmer menneskelig moral å være god mot dyr kan ses som bare en psykologisk hypotese. Videre, ad Kant: selv om der finnes et forbud mot ødeleggelse, er det mer uklart med full-sivilisering. • Per A: Intuisjonisme: her er en åpning - kfr. Sylvans egen appell til intuisjoner i modelleksemplene. (Svak overbevisningskraft for dem som ikke deler intuisjonene. Kan lett rammes av psykologisk diagnostisering). • Per: Dydsetikk. En dydsetikk kunne spesifisere hva som er ”dydig” og ”lastefullt”å gjøre vis à vis natur. Fare for proklamasjon heller enn argument og for sirkelargumentasjon.

24. Sylvans vage skisse til en miljøetikk • Ingen rettigheter for naturting. Men vi kan ha forpliktelser som beskytter dem moralsk. • Forpliktelsene må kreve at • Arter bør bevares (i alle fall blåhval og den slags) • Deler av naturen må forbli uberørt. • Erosjon og forurensning av natur må ses som moralsk forkastelig også når det ikke skader andre mennesker. • Særlig forkastelig er det å ødelegge sentrale elementer i økosystemene. • Per A: Ingen avklaring hos Sylvan hva forpliktelsesgrunnlaget skulle være - ut over en antydning om intuisjonisme.

25. Sylvans ”oppfølgere” • Sentientisme. Forpliktelsen er overfor opplevd velvære. Følende dyr omfattes (Singer) • Animal rights. Forpliktelsen er overfor vesener med ”a life of their own”. (Tom Regan). Rettigheter for høyerestående dyr og mennesker. • Biosentrisme. Forpliktelsen er overfor alt levende (biosentrisme). (Paul Taylor). • Telossentrisme. Forpliktelsen er overfor alt som har optimale tilstander (”a good of its own”). (Holmes Rolston III) • Økosentrisme. Miljøetisk forpliktelse er overfor økosystemers optimalitet, dvs. deres stabilitet, integritet, skjønnhet.) (Aldo Leopold. Baird Callicott - og Sylvan). Det eventuelle etiske forholdet til enkeltdyr eller enkeltplanter faller utenfor en miljøetikk.