1 / 45

HABILITERING FOR LIVET En overordnet tjenestemodell Habiliteringstjenesten i Østfold

HABILITERING FOR LIVET En overordnet tjenestemodell Habiliteringstjenesten i Østfold Seksjon barnehabilitering mai 2004. PLAN. Litt om prosjektets bakgrunn og veivalg Formål og problemstilling Sentrale begrep som utfordringer i prosjektet Hva vi har gjort og hvordan

cedric-mccall
Download Presentation

HABILITERING FOR LIVET En overordnet tjenestemodell Habiliteringstjenesten i Østfold

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. HABILITERING FOR LIVET En overordnet tjenestemodell Habiliteringstjenesten i Østfold Seksjon barnehabiliteringmai 2004 WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  2. PLAN • Litt om prosjektets bakgrunn og veivalg • Formål og problemstilling • Sentrale begrep som utfordringer i prosjektet • Hva vi har gjort og hvordan • Resultatene – Presentasjon av de to modellene som HFL bygger på • Avslutning – spørsmål og diskusjon WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  3. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET • Hvordan imøtekomme helsepolitiske føringer, brukernes behov og ny viten? • Behov for å systematisere de tilbudene vi hadde • Behov for å videreutvikle gruppetilbudene vi hadde • Intensiv trening, intensiv habilitering, hvordan gjøre hva? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  4. BAKGRUNNEN HANDLET BLANT ANNET OM: • Behov for kvalitetssikring av tilbudene • Spørsmål om hvilke grunnlagsideologi Habiliteringstjenesten i Østfold skulle arbeide etter? • Behov for en felles faglig plattform? OPPDRAG FRA SEKSJONSLEDER VÅREN 2003 WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  5. Intensiv trening, intensiv habilitering Brukermedvirkning Livsløpsperspektiv Forutsigbarhet Samarbeid/ samordning Forskningsbasert kunnskap inger anne- karin Prosjektlederkurs Faseinndele prosjekt Første utkast prosjektbeskrivelse Utvidelse av prosjektgruppa wenche geir WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  6. BAKGRUNN FOR FASEINNDELING • Hva handler INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING om? • Hva innebærer intensiv trening/intensiv habilitering? • Faller dette begrepet inn sammen med de andre begrepene, i tilfelle hvordan? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  7. INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING • sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/ rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001) • Diagnose/utredning, helsefaglig oppfølging &behandling, ambulant oppfølging av lokale habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester, bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt, bidra i arbeid m/ individuell plan, gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering, tekniske hjelpemidler, tilrettelagt opplæring (Strategiplan 2004) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  8. INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING • tilbud om daglig trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være fokusert og bidra til utvikling av barnet, både motoriske, sosialt og mentalt. • intensiv trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder (Strategiplan; Habilitering av barn, 2004) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  9. AVGRENSINGING AV UTFORDRINGEN brukermedvirkning livsløpsperspektiv forutsigbarhet samarbeid/ samordning vitenskapsbasert kunnskap oppsummering etter utredning henvisning inntak utredning oppfølging WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  10. FORMÅLET FOR FASE 1 Utarbeide en overordnet modell for praksis basert på grunnleggende prinsipper som; brukermedvirkning, livsløpsperspektiv, samarbeid og samordning mellom tjenestelinjene og som faglig, blant annet, bygger på forskningsbasert kunnskap WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  11. PROBLEMSTILLINGENE • Hvilke beskrivelser eller definisjoner av de overordnede begrepene kan reflektere samtlige faggruppers forståelse? • Hvordan utforme en tjenestemodell som gjør det mulig å omsette begrepene/ prinsippene til realiteter i klinisk praksis? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  12. HVA VI GJORDE • Litteraturstudier • Møte med brukerorganisasjonene • Møte med brukere (ungdommer) av tjenesten • Interne diskusjoner (fagmøter, en fagdag, interne referansegruppen, styringsgruppen, prosjektgruppen) • Studiebesøk • Intern kursdag, fagmøter med inviterte forelesere WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  13. OPPGAVE 1– BELYSE FØRSTE DEL AV PROBLEMSTILLINGEN • Hvilke beskrivelser og evt definisjoner finner vi vedrørende de sentrale begrepene? • Hvordan forstår vi disse begrepene – hvilken mening gir de oss? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  14. DEFINISJON AV HABILITERING OG REHABILITERING: • Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (I Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial og helsedepartementet 2001, 1 Formål, definisjon og virkeområde § 2) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  15. BRUKERMEDVIRKNING • Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at den enkelte bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. Pasientrettighetsloven §§1-3b og 3-1. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering(Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001) • Funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen og organiseringen av rehabiliteringstilbud som angår dem selv(Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, 1995) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  16. MER OM BRUKERMEDVIRKNING • Brukermedvirkning er et ideologisk begrunnet krav nært knyttet til grunnleggende verdier som demokratisk rett til medbestemmelse og innflytelse over de tilbudene som gis mennesker med funksjonsvansker og kronisk sykdom (Wigaard, 2003) • Om fagpersoner skal kunne tilby tjenester som er sensitive for brukernes eller pasientens behov kan ikke tilbudene utformes uten at synspunktene til den eller de gruppene tilbudene skal utvikles og utformes for har kommet fram (Sartain et al., 2000) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  17. LIVSLØPSPERSPEKTIV • Kan en planlegge hele livet? • Rom for spontanitet og individualitet? • Sosiale og kulturelle rammer i et samfunn – samfunnsperspektivet - kollektive perspektivet • Individets og familiens personlige og individuelle perspektiv - subjektperspektivet • En utfordring å gi rom for flere perspektiver i habilitering! WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  18. FORUTSIGBARHET • Hvordan kan spesialisthelsetjenesten sikre brukerene forutsigbarhet i tilbudene og skal vi det? • Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom tjenestenivåene • Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom brukere og fagpersoner på ulike nivå og fra ulike etater WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  19. SAMORDNING AV TJENESTER PÅ KRYSS OG TVERS AV NIVÅER OG ETATER • Å planlegge og systematisk involvere flere tjenestenivå i utredning, oppfølging ved Hab.tjenesten? • Hvordan bygge på det andre har gjort, gjør? • Hvordan supplere og utfylle tilbudene barn og familie får i kommunen? • Kan IP være et hjelpemiddel? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  20. KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS • Kunnskapsbasert praksis er mer enn forskningsbasert praksis (Jamtvedt m.fl 2000, vol 1) • Kunnskapsbasert praksis innebærer bruk av kunnskap fra: forskning, fra brukers erfaringer og profesjonelles praktiske erfaringskunnskaper • Ha bevissthet om at det finnes ulike forskningstradisjoner WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  21. OPPGAVE 2 – ”JAKTEN PÅ” EN OVERORDNEDT TJENESTEMODELL • Enda mer litteratur • Enda flere diskusjoner og spørsmål • Studiebesøk • Vesentlig spørsmål var hvordan fundamentet for evt modeller overensstemmer med vår forståelse, våre beskrivelser av de sentrale begrepene WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  22. NYTT SENTRALT SPØRSMÅL: • Hvordan forstår vi kronisk sykdom og funksjonshemming? • Forstår vi det likt, forstår vi det samme? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  23. ULIKE FORSTÅELSER, MODELLER • Transaksjonsmodell • Økologiske utviklingsmodell (Bronfenbrenner 1975) • Bio-psyko-sosiale modell (ICF 2001) • ”Meningsmodell” (Svenaeus F, 2003) • En biologisk-fysiologiske dimensjon • En opplevelses eller fenomenologisk dimensjon • En språklig-kulturell dimensjon WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  24. ”FUNKSJONSHEMMING HAR MINDRE MED KROPP ENN MED SAMFUNN Å GJØRE” • Funksjonshemming er lik biologi ganger kultur ganger politikk opphøyet i andre potens f=bkp (Fugelli P, Respekt 2-2003, s10) 2 WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  25. HVA VI LÆRTE • Finnes svært lite forskning om hva som former tilbudene innen habilitering • Organisasjonsmodeller er utviklet med tanke på andre typer virksomhet • Lite oppmerksomhet på møtepunktene der tilbudene tar konkret form – leveransepunktet (King,G, 2002, 2004; Larsson M, 2001) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  26. TO MODELLER Family Centered Services (FCS) • Law (1998) Family-Centered Assessment and Intervention in Pediatric Rehabilitation, Phy & Occ Therpy in Ped , Vol 18, s 1-102 Life Needs Model (LNM) • King et al (2002) A Life Needs Model of Pediatric Service Delivery: Services to Support Community Participation and Quality of Life for Children and Youth with Disability, Phy & Occ Therpy in Ped, 22,s 53-77 WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  27. FCS • en holdningsmodell som bygger på likeverd og respekt som ideologi • gir retningslinjer for fagpersoners måte å opptre på i habiliteringsarbeidet • bygger på prinsipp om samarbeid mellom familien og fagpersoner • er en modell for praktisering av brukermedvirkning i habilitering WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  28. HFL del 1 Grunnleggende holdninger - Vi tror at: Foreldre kjenner barna sine best og vil barnas beste Barn fungere og utvikler seg best når de lever i en familie og i et nærmiljø som er støttende Familier er forskjellige og unike Om vi tror på dette - da må: • foreldrene selv bestemme i hvilken • grad de ønsker å delta i beslutninger • som vedrører barnet • foreldrene ha den endelige omsorgen • og ansvaret for barnet sitt • alle familiemedlemmers • behov tas hensyn til • hele familien oppmuntres til å • delta i habiliteringsprosessen • alle familier og • familiemedlemmer bli • behandlet med respekt Om det er slik- da skal fagpersoner: • oppmuntre foreldre til • å bestemme • hjelpe til med å identifisere • sterke sider • gi informasjon • hjelpe til med å avdekke behov • samarbeide med foreldrene • orientere om tilgjengelige tjenester • dele informasjon om barnet • respektere familien • støtte familien • lytte til familien • tilby individualiserte • tjenester • akseptere forskjeller • og annerledeshet • ha tro på og stole på • foreldrene • kommunisere forståelig • ta hensyn til hele familiens • psykososiale behov • oppmuntre til deltakelse fra • alle familiemedlemmene • respektere den enkeltes • mestringsstrategier • oppmuntre til å benytte ulike • støtteordninger • hjelpe til å bygge opp styrke WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  29. FCS - INNEBÆRER: • Å rette habiliteringsarbeidet mot barnet, foreldrene som unike personer • Å vektlegge omgivelsenes (familie, nærmiljø, fagpersoner) betydning for barns funksjon og helse • Å vektlegge den betydningen holdninger og atferd hos fagpersoner har for barns funksjon og helse WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  30. FCS, MYTER OG MOTSTAND • FCS - ”kongens nye klær”? • Dette praktiserer vi allerede! • Skal foreldrene alltid få det de forlanger? • Er det meningen at fagpersoner skal handle på tvers av sine kunnskaper og overbevisning? WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  31. MER MYTER – MOTSTAND… • Er det riktig at foreldre alltid skal ta ansvaret for beslutninger de helst ser at fagpersoner tar? • Å arbeide etter FCS prinsipper tar for mye tid! • Hva med barnet – handler det bare om familien? • Men, dette er jo bare alminnelig høflighet Det enkle og selvfølgelige kan være vanskelig WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  32. KJENNETEGN, NØKKELELEMENTER PÅ KVALITET I HABILITERING • Brukernestilfredshet med tilbudene • At tilbudene bidrar til å reduserer stress og bekymring for familien • At det tilbys systematisk oppfølging av barnet og familien WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  33. HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR BARNET • Bedre psykososial utvikling • Bedre selvbilde • Vektlegger individuelle mål (basert på personens egne behov og ønsker). Noen studier har vist at dette leder til økt funksjon, økte ferdigheter WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  34. HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR FORELDRE OG FAMILIEN • Økt kunnskap om barnets utvikling og funksjonshemming • Bedre psykososiale funksjon, bedre helse og livskvalitet • Føler seg mer kompetente som foreldre • Økt følelse av kontroll og mestring WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  35. EVALUERING AV FCS I HABILITERING • The Measure of Processes of Care –MPOC (King S & al 1995) • MPOC er oversatt til svensk av Magnus Larsson og også av Tina Granat • Kortversjonen oversatt til norsk i 2004 av W.B. WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  36. WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  37. MPOC - FEM MÅLESKALAER • Understøtter mestring og samarbeid (Enabling & Partnership) • Tilbyr generell informasjon (Providing General Information) • Tilbyr spesifikk informasjon om barnet (Providing Specific Information about the Child) • Koordinerte og omfattende tilbud (Coordinated & Comprehensive Care) • Respektfulle og støttende tilbud (Respectful & Supportive Care) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  38. LIFE NEEDS MODEL, LNM: • En fagovergripende og erfaringsbasert modell • Legitimerer behov som sentralt ved utvelgelse og utforming av tilbud og tjenester • Anerkjenner verdisynet i FCS • Bygger på erkjennelsen av at barn og foreldre har sterke sider og kapasitet som de vil og kan bruke WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  39. LNM – TEORETISKE PERSPEKTIV • Sosioøkologisk utviklingsteori – synliggjør behov for tilbud innen flere områder • Holistisk forståelse av funksjon, funksjonsvansker (i alle fall en bio-psyko-sosial forståelse) • Begge viser til at funksjon, utvikling og læring utfolder seg som ”effekt” av gjensidig samhandling mellom barnet og omgivelsene (natur og kultur) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  40. HFL-DEL 2 Avgrensede og faseinndelte mål for tjenester Overordnede og langsiktige mål for tjenester Tjenester og tilbud Livsområder førskole alder skolealder Ten/ ungdomsalder • Fremme positive holdninger • Redusere hindringer i omgivelsene • Støtte styrking av kommunale tilbud • Fremme holdninger og rettigheter til støtte • for mennesker med funksjonshemming • Styrke relasjoner og omgivelser som er til • støtte for barn, foreldre og øvrig familie • Fremme og styrke familienes kompetanse • Fremme barnets/ den unges funksjon og • kompetanse i vanlige situasjoner i dagliglivet • (hjemme, barnehage, skole, nærmiljø og • fritid) • Fremme fysiske, psykiske, sosiale, • emosjonelle, kommunikative og adferds • ferdigheter Tilbud tilpasset kommunens behov for informasjon og opplæring Ytre Sosial deltakelse Tilbud rettet mot foreldrenes og familiens behov for støtte, informasjon og opplæring Mellom- menneskelige Tilbud rettet mot barn og unges behov for støtte og informasjon Livskvalitet Tilbud med fokus på å anvende ferdigheter Tilbud rettet mot barn og unges behov for grunnleggende ferdigheter Personlige barnehage videregående fødsel barneskole ungdomsskole voksenlivet WSBjorbækmo, HABU 17.02.05 Livsfaser og overganger

  41. NYTTEN AV LNM • Bidrar til å bygge bro over ”tomrommet” mellom førende prinsipper, begrep, overordnet ideologi og praksis • Kan benyttes til å evaluere eksisterende tjenester og, eller som referanseramme ved utforming av nye tilbud WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  42. Å KOMBINERE FCS OG LNM I EN TJENESTEMODELL = HFL • FCS retningslinjer for hvordan vi yter tjenester og tilbud; hvilke holdninger og hvilken adferd fagpersoner skal tilstrebe og vektlegge hos seg selv • LNM retningslinjer for hvilke type tjenester og tilbud som bør tilbys hvem og når (livsløpsperspektiv) WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  43. HABILITERINGSLINJEN Avslag Søknad Inntak Avslutte Utredning Målsettings- arbeid Oppfølging veiledning kurs trening Faseinndelt oppfølgingsprosess Avslutte Videreføre evaluering Utvidet utredning WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  44. HVOR ER VI NÅ? I FASE 2 OG FORMÅLET ER: • Å prøve tjenestemodellen i praksis • Videreutvikle og tilpasse allerede etablerte individuelle- og gruppetilbud i henhold tjenestemodellen. Igangsette ulike delprosjekter, der vi utvikler og prøver ut ulike tiltaksmodeller integrert i et helhetlig tjenestetilbud WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

  45. Til ettertanke…… WSBjorbækmo, HABU 17.02.05

More Related