170 likes | 815 Views
Romantikken. Perioden ideene personene. Die Gretchentragödie. Utdrag fra Goethes FAUST, nærmere bestemt ”Gretchentragödie” Tanker om teksten: Hvilken sjanger er dette, og hvordan representerer teksten et sprang i sjanger ift. det vi har lest før?
E N D
Romantikken Perioden ideene personene
Die Gretchentragödie • Utdrag fra Goethes FAUST, nærmere bestemt ”Gretchentragödie” Tanker om teksten: • Hvilken sjanger er dette, og hvordan representerer teksten et sprang i sjanger ift. det vi har lest før? • Underholdning, spenning, komedie og tragedie.
Hva skal vi jobbe med? Sist snakket vi om nasjonalromantikk og om fokuset på det NORSKE Nå går vi videre med BAKGRUNNEN for dette, i løpet av timene skal vi svare på følgende: • Hvordan førte de filosofiske strømningene i tiden fram til romantikken? • Hva førte frem til romantikk, og nasjonalromantikk, i Norge? • Hvordan så tekstene i perioden ut, og hvordan var disse et resultat av sin tid?
Filosofi: Rousseau, Kant og Platon ROUSSEAU • Det naturlige menneske • Ødelegges av sivilisasjonen • Det naturlige menneske leder seg selv mot det uekte, siviliserte • Dermed oppstår behovet for en samfunnskontrakt, basert på ”the general Will” • POENG: Mennesket er styrt av FØLELSENE (selv om disse altså må beskjempes)
Filosofi: Rousseau, Kant og Platon KANT skiller mellom a priori og a posteriori kunnskap • A posteriori: Empiribasert, kan (teoretisk sett) alltid bli motbevist • A priori: Tankebasert, krever ikke empiriske bevis
Filosofi: Rousseau, Kant og Platon • Også i forholdet til hverandre må vi basere oss på a priori kunnskap, noe som leder Kant til det kategoriske imperativ. POENG: Mennesket er (som hos Rousseau) styrt av følelsene, og vi kan ikke stole på empirien nettopp fordi vi bruker følelsene til å TOLKE verden rundt oss.
PLATON skrev hulelignelsen Skille mellom VITEN (ide) og ANTAGELSE, som vist i linjelignelsen til høyre POENG: Kun filosofene har innsikt i ideene, og det er dermed de som bør styre/lede Filosofi: Rousseau, Kant og Platon
Samfunnsutvikling • Industrialisering og sentralisering • Ny arbeidsdisiplin (kombinert med det nye begrepet ”fritid”) • Lengsel tilbake til det naturlige, frie menneske • Tanken om individ mot samfunn slår igjennom • Det samme gjør tanken om det ubeviste
Hvordan ble dette videreført i romantikken? • Mennesket blir styrt av følelsene • Følelsene leder ikke nødvendigvis til noe godt, bør ofte kontrolleres • Verden består av to ”lag”: (1) den faktiske/empirien, og (2) av de bakenforliggende ideene • Dikterne har innsikt i ideene, som oftest er å finne i naturen (det altomfattende) • Poenget med diktningen er å søke innsikt i og formidle menneskets følelser og de bakenforliggende ideene • Autensitet og originalitet
Romantikker i INNHOLD: Dyrker geniet og følelsene i naturen Ville bringe Norge til Europa, og Europa til Norge Ledet det såkalte ”intelligenspartiet” Ville overholde klassismens regler for diktningens FORM Welhaven
An die Arbeit! • Digtets Aand av Welhaven, s. 390 • Spørsmål til diktet ligger på ITL, i mappa litteraturhistorie
Historisk bakgrunn for romantikken i Norge • Til nå har vi snakket om.. • Filosofien bak romantikken • Welhavens diktning (universalromantikk) • Vi går nå tilbake til NASJONALROMANTIKKEN • Hva skjedde egentlig i Norge på starten av 1800-tallet? Historien om Norge del 16 – Mirakelåret 1814. • Svare på spørsmål underveis, disse ligger på ITL
Wergeland • Den store nasjonalromantikkeren i norsk litt.hist. • Blander diktning og politisk engasjement • Ledet norskhetspartiet, ville løsrive Norge fra Danmark • Diktning basert på inspirasjon og øyeblikk, gjerne i fri form • Konflikt med Welhaven om alt… • ”Oppfant” begrepet ROMANTIKK i Norge
Siste innspurt… • Vi leser og hører Wergelands ”Vi ere en nasjon vi med”. • Hvilke nasjonalromantiske trekk kan vi finne i sangen? • Barn • Natur • Det norske
Oppsummering Hva kan vi nå om perioden? • Hvordan førte de filosofiske strømningene i tiden fram til romantikken? • Hva førte frem til romantikk, og nasjonalromantikk, i Norge? • Hvordan så tekstene i perioden ut, og hvordan var disse et resultat av sin tid? Neste torsdag: • SKRIVEØKT (nynorsk) med utgangspunkt i perioden • Forberedelse: Lese godt på kapitlet om romantikken