Prosjekt ernæring - Drammen kommune

1. Prosjekt ernæring - Drammen kommune FoU – leder Bjørg Th. Landmark

2. Hensikten med prosjektet • Økt oppmerksomhet på underernæring hos eldre pasienter i sykehjem og brukere som har behov for daglig hjemmesykepleie. Institusjonsledelsen vil bli engasjert, pasienter/brukere vil bli involvert, pleiepersonalet vil tilegne seg kunnskap og samarbeide om ernæringsspørsmål.

3. ”Risikabelt for eldre å være tynne” • Eldre mennesker med lav kroppsmasseindeks har langt høyere dødelighet enn normalvektige eldre • Eldre på over 65 år er ikke tjent med å være tynne • Resultater fra en norsk studie blant 5600 personer • som gjennomgikk helseundersøkelse på 1960 – 70 • tallet og som er fulgt opp i opptil 42 år • ( Gulsvik A.K. 2009)

4. Problemstillinger en ønsket belyst • Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som er innlagt i sykehjem • Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som mottar hjemmesykepleie daglig • Vurdere sammenhengen mellom risiko for underernæring og andre ernæringsrelaterte data • Prøve ut ernæringsjournalen som metode for å kartlegge risiko for underernæring i Drammen kommune

5. Hyppighet av underernæring • I henhold til hensikter og mål med undersøkelsen har vi klarlagt følgende: • Hyppigheten av underernæring hos eldre over 67 år kan på grunnlag av målt BMI i ernæringsjournalen se ut til å gjelde mer enn 50 % av pasienter /brukere i Drammen kommune • BMI = 23,05 som er under normalverdien (24 til 29 foreslått som normalområde for gamle) Selv etter justering for at ”våre pasienter” er litt eldre enn gjennomsnittet i den totale populasjonen så er det overveiende sannsynlig at dette fortsatt gjelder for pasienter/brukere som er inkludert i studien

6. Registrert BMI

7. Andre ernæringsrelaterte data • I jakten på risikofaktorer for underernæring viser resultatene at 3 av de 10 spørsmålene under sp.4 i ernæringsjournalen egner seg godt som enkle Ja / Nei spørsmål, for på en enkel måte å finne hvem som er i risikogruppen for å utvikle underernæring.

8. Institusjon kontra hjemmetjenesten

9. Ernæringsproblemer ift. kjønn • Sammenligner en ernæringsrelaterte problemer i forhold til kjønn ser vi at kvinnene oftere har nedsatt matlyst forstoppelse/ diare og synsproblemer enn tilsvarende hos menn. Dette kan forklares (i alle fall problemene med nedsatt matlyst og synsproblemene) med at kvinnene i undersøkelsen gjennomsnittlig er ca 3 år eldre enn mennene. Utover dette, kan vi ikke konkludere med at disse resultatene er generelt gjeldene, fordi trendene ikke er sterke nok. Sammenhengene er dog interessante og kan undersøkes nærmere i nye analyser.

10. Pasientenes kjønn • En svært skeiv kjønnsfordeling der nesten ¾ er kvinner.

11. Totaloversikt (1)

12. Totaloversikt (2) Ser altså at flest pasienter til studien er rekruttert fra Hjemmetjenesten Strømsø avd. Gulskogen med 41 pasienter.

13. Anbefalinger (1) • Ernæringsjournalen, anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet, synes å være et godt egnet instrument/skjema for å kartlegge risiko for underernæring og andre ernæringsrelaterte data. Ernæringsjournalen bør anvendes regelmessig ved alle virksomheter/avdelinger/enheter i pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune. Hva som menes med regelmessig anvendelse av ernæringsjournalen er en faglig vurdering og bør avgjøres ut fra pasient/brukers totale behov.

14. Anbefalinger (2) • Ernæringstiltak iverksette i de tilfelle hvor pasient/bruker har en BMI som indikerer underernæring. Hvilke tiltak må vurderes i de konkrete situasjoner. Tilpasset ernæring og væskebehandling kan bedre den eldres livskvalitet og redusere sykelighet.

15. Anbefalinger (3) • Kompetansehevende tiltak relatert til ernæring bør iverksettes for å styrke pasient/brukers ernæringsstatus. Virksomhetsovergripende kurs med fokus på ernæring gjennomføres i løpet av 2009. I tillegg bør den enkelte virksomhetsleder vurdere hvordan resultatene fra undersøkelsen kan anvendes for å videreutvikle medarbeidernes kunnskaper

16. Kompetansehevende tiltak • Ernæringskontakter med et definert funksjons- og ansvarsområde er etablert ved samtlige avdelinger/enheter • Skoleringsprogram for ernæringskontakter er utarbeid og under gjennomføring • FoU – enheten har ansatt en mastergrads - stipendiat som arbeider med temaet i 30 %

17. Anbefalinger (4) • Sentralt kvalitetsutvalg anmodes om å drøfte resultatene fremkommet i undersøkelsen og vurdere hvordan funnene kan anvendes i arbeidet for å sikre kvalitet i ernæringsspørsmål for pasienter/brukere som har behov for tjenester fra Drammen kommune.

18. Spørsmål til vurdering i virksomheten(1) • Hva er årsaken til at mer enn 50 % av pasienter/brukere som har tjenester fra Drammen kommune har en BMI som indikerer underernæring? • Er det medisinske, psykologiske og/eller sosioøkonomiske grunner til underernæring eller er det en kombinasjon av flere årsaker? • I hvor stor grad kan funnene i denne studien skyldes manglende kunnskaper om og forståelse for hvilken betydning ernæring har?

19. Spørsmål til vurdering i virksomheten(2) • I hvor stor grad kan funnene i denne studien skyldes manglende engasjement fra institusjonsledelsen, manglende pasientinnflytelse, uklare ansvarsforhold og /eller manglende samarbeid mellom kollegaer/andre yrkesgrupper? • Med utgangspunkt i resultatene som denne studien avdekker: • hva kan gjøres i den enkelte virksomhet for å forebygge underernæring? • hva kan gjøres i den enkelte virksomhet for å behandle underernæring når det er en realitet?

20. Strømsø – institusjonshelsetjenestenkartlegging i løpet av 24 timer2007 - 2008 • Følgende forhold ble kartlagt: • Periodene hvor pasienten lå i sengen • Antall måltider i løpet av 24 timer • Klokkeslett for måltidene • Hvor mye - og hva spiste pasientene • Hadde pasientene behov for hjelp til å spise • (Kun ved 2008 kartlegging)

21. Resultater fra noen områder • Antall måltider pr døgn • Antall timer mellom siste måltid første døgn og første måltid neste døgn • Sammenligninger mellom somatiske langtids-avdelinger og skjermede enheter for personer med demens

22. Resultater

23. Resultater • Gjennomsnittet for antall måltider i juni 2007 var 4,4. pr. pasient pr. døgn • Gjennomsnittlig for antall måltider i juni 2008 var 4,7. • pr. pasient pr. døgn • På 13 avdelingene har antallet måltider pr. døgn økt. (snitt for økning i antall måltider for disse 13 avd.er 0,8 • 4 avd. har tilnærmet samme antall måltider pr. døgn i 2007 og 2008 • 4 avd. har redusert antall måltider pr. døgn

24. Resultater fra kveld og natttjenesten • Kartleggingen i 2007 viste at 5 pasienter fikk mat av nattevakten • Kartleggingen i 2008 viste at 10 pasienter fikk mat av nattevakten • Kartleggingen i 2007 viste at 41 pasienter fikk mat av kveldspersonalet • (ekstra måltid senere enn vanlig kveldsmåltid ved 18 tiden) • Kartleggingen i 2008 viste at 65 pasienter fikk mat av kveldspersonalet

25. I 2007 kartleggingen fikk 5 pasienter mat av nattevakten, • I 2008 fikk 10 pasienter mat av nattevakten. • I 2007 fikk 41 pasienter mat av kveldspersonalet • (ekstra måltid senere enn vanlig kveldsmåltid ved 18 tiden), • I 2008 fikk 65 pasienter mat av kveldspersonalet

26. Antall timer imellom aftensmat og frokost juni -07 og juni -08 21:36 19:12 16:48 14:24 12:00 2007 TIMER 2008 09:36 07:12 04:48 02:24 00:00 C D B/F BLÅ ADA GUL RØD EIKA SOLE NORD Kort./utr. KOLLEN LUNDEN KROKEN Strømsø E SOLSTUA Gulsk BLÅ Fr.holt RØD Fjell FURUA Ko.rud 1.etg. Åsk. SK.STUA AVDELINGER Antall timer mellom måltideraftenmat og frokost

27. Skjermet enhet vs. somatisk langtidsavd.Pasienter i skjermede enheter har ca. 1,5 time kortere tidsintervall mellom aftensmat og frokost

28. Skjermet enhet vs. somatisk langtidsavd • Pasienter i skjermede enheter får servert i snitt • 1,5 ekstramåltid i døgnet mer enn somatiske • pasienter

29. Fortsatt behov for et sterkt fokus på ernæring