Hvem er jeg i den pedagogiske settingen

1. Hvem er jeg i den pedagogiske settingen? Om profesjonsrolle, rolleforventninger, relasjoner og selvbilde i det flerkulturelle samfunnet Disse casene har vist oss at det ikke er gitt at kommunikasjonen i en profesjonell setting foreg�r etter boka- dvs. med utgangspunkt i de sosiale statuser som offisielt er relevante i profesjonelle m�ter. Man utf�rer jobben sin og blir kalt rasist. Kurator/terapeut/tjenesteyter � klient/pasient/tjenestebruker for eksempel Disse casene har vist oss at det ikke er gitt at kommunikasjonen i en profesjonell setting foreg�r etter boka- dvs. med utgangspunkt i de sosiale statuser som offisielt er relevante i profesjonelle m�ter. Man utf�rer jobben sin og blir kalt rasist. Kurator/terapeut/tjenesteyter � klient/pasient/tjenestebruker for eksempel

2. Tema Den sosiale situasjonen � sentrale begrep til en analyse Mer om profesjonelle m�ter og situasjonsdefinisjon i det flerkulturelle samfunnet - Konsekvenser for profesjonsforst�elsen � flerkulturell kompetanse

3. Den sosiale situasjon � noen begreper til forst�else Status : defineres ved et sett av kulturelt bestemte rettigheter og plikter eller et sett av forventninger Rolle � handlingsaspektet ved statusen Samfunnets/kulturens statusinventar Personers statusrepertoar - persontyper Sosiale arenaer og situasjonstyper Opps�kende situasjon p� gata Fellesm�tet / informasjonsm�tet Skrankesituasjonen Klient-/brukersamtalen Veiledning/r�dgiving/st�tte oppl�ring (danning / utdanning) Forhandling Statusrepertoar og persontyper. Det preger hele personen at han eller hun er l�rer eller ingeni�r eller bygningsarbeider. Statussummasjon � en status drar den andre med seg. Jevnf�r styrende statuser og Identitet. Men kanskje lettere � slutte fra for eksempel yrke til sosial posisjon til verdier, politisk overbevisning etc f�r enn n� De ulike situasjonstypene skaper ulik dynamikk og stiller ulike krav til kompetanse hos deltagerne NB!: Moderne kritikk av status-rolle-tenkningen: Den moderne pluraliteten skaper nye situasjoner der relevant status, rolle og relativ posisjon aldri er mulig � forutsi med sikkerhet: H�y grad av forhandling. Situasjonsdefinisjonen blir mer uttalt og avgj�rende for den enkeltes mulighet til � p�virke situasjonens forl�p og dermed sitt eget utbytte (realisering av egne interesser) Alts� statuser og roller mer som antydninger og forel�pige utganspunkt en fastt�mrede innbyrdes ordnede st�rrelser � som gitte �ting� i kulturen Ligger det et element av danning i noen av disse samtalene / situasjonene Overf�ring av verdier � et normativt aspekt: Er det noe vi m� vite/kunne og etterf�lge i m�te med det offentlige for � f� tilgang til dets ytelser. Har profesjonsut�veren et danningsoppdrag i noen av disse situasjonene? (Forakt for offentlig tjenestemann - Slik gj�r vi ikke i Norge/i m�tet med sosialkontoret). (yte etter evne og f� etter behov � men er behov en objektiv / allment kvantifiserbar sak? ) Det flerkulturelle perspektivet: Fellesm�ter/informasjonsm�ter: kode for h�flighet /other fase concern - klientssamtalen og rollen som talsmann og veileder overfor det offentlige: Hva med denne situasjonstypen og rollen skaper ofte forvirring: Hjelpe , inngi tillit: Tegn p� vennskap. Ikke n�dvendigvis symmetriStatusrepertoar og persontyper. Det preger hele personen at han eller hun er l�rer eller ingeni�r eller bygningsarbeider. Statussummasjon � en status drar den andre med seg. Jevnf�r styrende statuser og Identitet. Men kanskje lettere � slutte fra for eksempel yrke til sosial posisjon til verdier, politisk overbevisning etc f�r enn n� De ulike situasjonstypene skaper ulik dynamikk og stiller ulike krav til kompetanse hos deltagerne NB!: Moderne kritikk av status-rolle-tenkningen: Den moderne pluraliteten skaper nye situasjoner der relevant status, rolle og relativ posisjon aldri er mulig � forutsi med sikkerhet: H�y grad av forhandling. Situasjonsdefinisjonen blir mer uttalt og avgj�rende for den enkeltes mulighet til � p�virke situasjonens forl�p og dermed sitt eget utbytte (realisering av egne interesser) Alts� statuser og roller mer som antydninger og forel�pige utganspunkt en fastt�mrede innbyrdes ordnede st�rrelser � som gitte �ting� i kulturen Ligger det et element av danning i noen av disse samtalene / situasjonene Overf�ring av verdier � et normativt aspekt: Er det noe vi m� vite/kunne og etterf�lge i m�te med det offentlige for � f� tilgang til dets ytelser. Har profesjonsut�veren et danningsoppdrag i noen av disse situasjonene? (Forakt for offentlig tjenestemann - Slik gj�r vi ikke i Norge/i m�tet med sosialkontoret). (yte etter evne og f� etter behov � men er behov en objektiv / allment kvantifiserbar sak? ) Det flerkulturelle perspektivet: Fellesm�ter/informasjonsm�ter: kode for h�flighet /other fase concern - klientssamtalen og rollen som talsmann og veileder overfor det offentlige: Hva med denne situasjonstypen og rollen skaper ofte forvirring: Hjelpe , inngi tillit: Tegn p� vennskap. Ikke n�dvendigvis symmetri

4. Situasjonsdefinisjon (1) Forventninger (som er formet gjennom sosialisering og rutinisering) Hvilke personer opptrer i egenskap av hvilke statuser Rolleadferd Oppgaver og anliggender: (�what goes on in what takes place�) Ressurser, knappe goder Muligheter og begrensninger Strukturelle / for eksempel �konomiske Kulturelle / f. eks. moralske Interesser/makt Dra eksemplet med Otto Hauglin og Rapport fra N�rby (ja � det var Stovner) Det er her � p� forventningsplanet at vi kan tenke oss at det flerkulturelle samfunnet stiller profesjonsut�veren overfor nye utfordringer. � kjenne sine klienter, deres levem�te, deres verdier og normer. Det flerkulturelle samfunnet fordrer kunnskap om det globale kulturelle mangfoldet � mangfoldet i levem�ter, tenkem�ter osv. Bare tenk p� alt som i dag sl�r inn i det fagfeltet dere utdanner dere for og som omtales i media daglig. Dere er virkelig i f�rste linje her - arrangert ekteskap, �resforestillinger � hva gir en mann �re, kj�nnsrelasjoner, �rbarhet og skam. Individets betydning og frihet versus kollektivet Rolleadferd: Hva betyr trusler om � skade fysisk? Eksemplet med bosnieren som ble truende. Problematikken � forst� den norske profesjonelle hjelperen. Hvem er hun: 7 � time vennlig, hjelpsom og forst�elsesfull, dernest 16 � time helt utenfor rekkevidde. Lukket , brydd og kanskje avvisende hvis man st�ter p� henne i en annen sammenheng. Dette er den norske fagpersonens diskresjon som skal verne klientens verdighet og anonymitet. Det er en positiv verdi men den blir gjerne oppfattet som avvisning og arroganse. Oppgaver, anliggender, knappe goder � hva kan spilles om i hvilken type av situasjon. Hva kan kleintsamtalen brukes til. Interesser og makt � jevnf�r meta-komplementaritet. Dra eksemplet med Otto Hauglin og Rapport fra N�rby (ja � det var Stovner) Det er her � p� forventningsplanet at vi kan tenke oss at det flerkulturelle samfunnet stiller profesjonsut�veren overfor nye utfordringer. � kjenne sine klienter, deres levem�te, deres verdier og normer. Det flerkulturelle samfunnet fordrer kunnskap om det globale kulturelle mangfoldet � mangfoldet i levem�ter, tenkem�ter osv. Bare tenk p� alt som i dag sl�r inn i det fagfeltet dere utdanner dere for og som omtales i media daglig. Dere er virkelig i f�rste linje her - arrangert ekteskap, �resforestillinger � hva gir en mann �re, kj�nnsrelasjoner, �rbarhet og skam. Individets betydning og frihet versus kollektivet Rolleadferd: Hva betyr trusler om � skade fysisk? Eksemplet med bosnieren som ble truende. Problematikken � forst� den norske profesjonelle hjelperen. Hvem er hun: 7 � time vennlig, hjelpsom og forst�elsesfull, dernest 16 � time helt utenfor rekkevidde. Lukket , brydd og kanskje avvisende hvis man st�ter p� henne i en annen sammenheng. Dette er den norske fagpersonens diskresjon som skal verne klientens verdighet og anonymitet. Det er en positiv verdi men den blir gjerne oppfattet som avvisning og arroganse. Oppgaver, anliggender, knappe goder � hva kan spilles om i hvilken type av situasjon. Hva kan kleintsamtalen brukes til. Interesser og makt � jevnf�r meta-komplementaritet.

5. Situasjonsdefinisjon (2) Forhandling Hvilke statuser er relevante? Hvilken kode er relevant? Hvilke f�ringer er gitt for rolleadferden � jfr kulturelle preferanser noen relevante dimensjoner: Autoritet (formell, uformell, uttrykt, underkommunisert) Egalitet - hierarki Respekt/�re/tap av ansikt Harmoni /spenning Hvilke ressurser er det lov � �spille� om p� denne arenaen? Ulike forventninger kan l�ses ved hjelp av den profesjonelles autoritet. Hun f�r det som hun vil fordi hun har pengene og dermed makta. Dette likevel neppe i tr�d med . Dessutden foretrukne rollen som klientens hjelper og talsperson: Rettigheter, medbestemmelse, delaktighet, nei til klientifisering, mye taler for n�dvendigheten av � underkommunisere eller kompensere for maktforskjellen. Samtidig fagpersonen har en agenda � hun skal noe med m�tet. Hun er forpliktet til � ha en plan og ha en meta-tenkning omkring samtalens forl�p. . Klienten b�r ha en plan Kan alt forhandles om i et m�te med klienten? Hva m� antageligvis uansett ligge fast? Sentralt i den profesjonelle rollen er jo at ethvert m�te med klient/bruker har en hensikt utover situasjonen. M�let er en god l�sning som ligger innefor lovens rammer og som klienten kan akseptere og se seg tjent med. Det kan handle om et relativt kortsiktig m�l om � klare de neste par m�nedenes utgifter s� man i et noe lengre perspektiv kan greie � beholde leiligheten og ungene dermed kan f� fortsette p� skolen der de trivs og fortsatt v�re med de vennene de har f�tt. Men en hjelp n� til � klare de regningene som har hopet seg opp forutsetter en plan om � redusere utgiftene permanent: Kan noe gjeld saneres � kan noe selges � kan noen dyre vaner gj�res om p�? Uansett � det ligger vel i sosialkuratorprofesjonen � v�re l�sningsorientert og ha evne og vilje til � forhandle, men likevel innenfor ganske faste rammer. Forhandlingsmetaforen tror jeg er sentral i det � forst� flerkulturell kompetanse. Forhandling sammen med et rikholdig arsenal av kulturhypoteser. Alts� � evne til � sette seg inn i den andres situasjon � enten det er forventninger fra br�drene i hjemlandet som har krav p� en kone i vesten til sin s�nn som kan gi ham en fremtid her, forventninger om ikke � g� p� akkord med �rbarhetskrav innenfor minoritetsmilj�et. Forventninger om � representere og � f�re videre minoritetskulturen etc. Evne til � g� inn i forhandlinger b�de om mening- hva betyr det at jeg sier nei n�? Er det rettferdighet for loven eller er det rasisme? Og er det kultursensitivitet eller snillisme � godta for h�ye satser m�ned etter m�ned? Ulike forventninger kan l�ses ved hjelp av den profesjonelles autoritet. Hun f�r det som hun vil fordi hun har pengene og dermed makta. Dette likevel neppe i tr�d med . Dessutden foretrukne rollen som klientens hjelper og talsperson: Rettigheter, medbestemmelse, delaktighet, nei til klientifisering, mye taler for n�dvendigheten av � underkommunisere eller kompensere for maktforskjellen. Samtidig fagpersonen har en agenda � hun skal noe med m�tet. Hun er forpliktet til � ha en plan og ha en meta-tenkning omkring samtalens forl�p. . Klienten b�r ha en plan Kan alt forhandles om i et m�te med klienten? Hva m� antageligvis uansett ligge fast? Sentralt i den profesjonelle rollen er jo at ethvert m�te med klient/bruker har en hensikt utover situasjonen. M�let er en god l�sning som ligger innefor lovens rammer og som klienten kan akseptere og se seg tjent med. Det kan handle om et relativt kortsiktig m�l om � klare de neste par m�nedenes utgifter s� man i et noe lengre perspektiv kan greie � beholde leiligheten og ungene dermed kan f� fortsette p� skolen der de trivs og fortsatt v�re med de vennene de har f�tt. Men en hjelp n� til � klare de regningene som har hopet seg opp forutsetter en plan om � redusere utgiftene permanent: Kan noe gjeld saneres � kan noe selges � kan noen dyre vaner gj�res om p�? Uansett � det ligger vel i sosialkuratorprofesjonen � v�re l�sningsorientert og ha evne og vilje til � forhandle, men likevel innenfor ganske faste rammer. Forhandlingsmetaforen tror jeg er sentral i det � forst� flerkulturell kompetanse. Forhandling sammen med et rikholdig arsenal av kulturhypoteser. Alts� � evne til � sette seg inn i den andres situasjon � enten det er forventninger fra br�drene i hjemlandet som har krav p� en kone i vesten til sin s�nn som kan gi ham en fremtid her, forventninger om ikke � g� p� akkord med �rbarhetskrav innenfor minoritetsmilj�et. Forventninger om � representere og � f�re videre minoritetskulturen etc. Evne til � g� inn i forhandlinger b�de om mening- hva betyr det at jeg sier nei n�? Er det rettferdighet for loven eller er det rasisme? Og er det kultursensitivitet eller snillisme � godta for h�ye satser m�ned etter m�ned?

6. Roller og relasjoner Den profesjonelle rollen Deltager-/klientrollen Den profesjonelle rollen sosialkurator/ ungdomsarbeider Representant for det offentlige Ut�ver av statlig/kommunal politikk og offentlig regelverk Formidler av offentlige ressurser Formidler av visse anerkjente verdier � danning og utdanning R�dgiver/Veileder Hjelper/talsperson Klient/bruker/tjenestemottaker Bosatt/Borger og rett�ghetshaver St�tte-/hjelpemottaker Kunnskaps-kompetanses�kende Under oppdragelse/oppl�ring Innvandrer/Flyktning (identitet og kulturell kompetanse) Ogs� her kulturell variasjon: Utgangspunktet er at den kulturelt definerte rammen for rolleutf�relsen setter premisser for mulige og �nskede relasjonen. Rollene gir relasjonen kvalitet/karakter. Hvis man kan strekke rollen kan man kanskje oppn� en bedre relasjon og f�lgelig st�rre m�loppn�else. Viktig i v�r flerkulturelle samtid � kunne spille p� flere strenger i relasjonen til klienten. G� noe flere skritt i retning av for eksempel � v�re l�rende i samv�r med klienten, � v�re utforskende etc Jfr. Kari Quale og datterrollen Eksempler p� at de andre m� l�re v�re roller: den profesjonelle hjelper rolleforventninger til asiatiske pasienter: forventning om rask diagnose med behandling som f�lger umiddelbart etter (for eksempel akupunktur Eksempel: legen eller behandleren skal ikke bruke oppslagsverk � kan han ikke faget sitt? Den profesjonelle rollen sosialkurator/ ungdomsarbeider Representant for det offentlige Ut�ver av statlig/kommunal politikk og offentlig regelverk Formidler av offentlige ressurser Formidler av visse anerkjente verdier � danning og utdanning R�dgiver/Veileder Hjelper/talsperson Klient/bruker/tjenestemottaker Bosatt/Borger og rett�ghetshaver St�tte-/hjelpemottaker Kunnskaps-kompetanses�kende Under oppdragelse/oppl�ring Innvandrer/Flyktning (identitet og kulturell kompetanse) Ogs� her kulturell variasjon: Utgangspunktet er at den kulturelt definerte rammen for rolleutf�relsen setter premisser for mulige og �nskede relasjonen. Rollene gir relasjonen kvalitet/karakter. Hvis man kan strekke rollen kan man kanskje oppn� en bedre relasjon og f�lgelig st�rre m�loppn�else. Viktig i v�r flerkulturelle samtid � kunne spille p� flere strenger i relasjonen til klienten. G� noe flere skritt i retning av for eksempel � v�re l�rende i samv�r med klienten, � v�re utforskende etc Jfr. Kari Quale og datterrollen Eksempler p� at de andre m� l�re v�re roller: den profesjonelle hjelper rolleforventninger til asiatiske pasienter: forventning om rask diagnose med behandling som f�lger umiddelbart etter (for eksempel akupunktur Eksempel: legen eller behandleren skal ikke bruke oppslagsverk � kan han ikke faget sitt?

7. Redskap i profesjonaliserings-/l�ringsprosessen (1): etisk grunnholdning Spesifikk profesjonsetikk (den l�rendes beste, den l�rendes eget st�sted, kunnskap som rettighet og m�l i seg selv) Menneskerettigheter og demokrati: Respekt, verdighet for enkeltmennesker Likeverd suspension of judgement (Edmund Husserl Kunnskap, forst�else, bevissthet kulturrelativt perspektiv som profesjonelt verkt�y (Frazier) versus etnosentrisme som �naturlig posisjon� Bevissthet om egne kulturelle, ( blant annet profesjonskultur) og individuelle forutsetninger Innsikt i kommunikasjons og samhandlingsteori relevante kulturhypoteser m/ utgangspunkt i allmenn kulturforst�else � lese seg opp p� lokal kulturkunnskap Suspension of judgement er � ta den enkelte p� alvor Her er en spenning mellom kollektive verdier i den globale etikken som st�r sterkest i �sten og de individuelle verdiene som st�r sterkere i vesten. Ogs� en tendens til at de kollektive verdiene st�r sterkere i s�kalte tradisjonelle samfunn, mens modernisering trekker med seg et sterkere fokus p� individets rettigheter N�rhetsetikken er L�gstrup blant andre: Om min neste som ang�r meg Profesjonsetikken i sosialt arbeid � � v�re klientens talsperson og sikre at han f�r det han har krav p� av det offentlige. Men alts� samtidig sette grensen for hvor mye og hvor lenge ) Spenningen i plansjen her st�r mellom n�rheten (til klienten � informert forst�else og innlevelse) og distanse (i situasjonen for � kunne ta rette valg, unng� � reagere moralsk. �kt krav til refleksivitet er et annet perspektiv: Opplve bevissthet om hvordan man opptrer og handler i situasjoner. Situasjonsbevissthet og kommunikativ kompetanse. Kommer tilbake til dette Kunnskap og forst�else henger n�ye sammen med b�de den �vre delen i plansjen � nyttige hypoteser � distanse. Men ogs� innlevelse og n�rhet. Den minoritetskulturelles liv er virkelig for meg. Jeg har kunnskap og dermed mot til � g� i samtale med henne om hennes situasjon. Jeg kan samtale om hennes liv uten � moralisere og �tr� uti� med etnisentriske holdninger Kunnskaper og forst�else har med hele profesjonaliteten � gj�re skal vi seSuspension of judgement er � ta den enkelte p� alvor Her er en spenning mellom kollektive verdier i den globale etikken som st�r sterkest i �sten og de individuelle verdiene som st�r sterkere i vesten. Ogs� en tendens til at de kollektive verdiene st�r sterkere i s�kalte tradisjonelle samfunn, mens modernisering trekker med seg et sterkere fokus p� individets rettigheter N�rhetsetikken er L�gstrup blant andre: Om min neste som ang�r meg Profesjonsetikken i sosialt arbeid � � v�re klientens talsperson og sikre at han f�r det han har krav p� av det offentlige. Men alts� samtidig sette grensen for hvor mye og hvor lenge ) Spenningen i plansjen her st�r mellom n�rheten (til klienten � informert forst�else og innlevelse) og distanse (i situasjonen for � kunne ta rette valg, unng� � reagere moralsk. �kt krav til refleksivitet er et annet perspektiv: Opplve bevissthet om hvordan man opptrer og handler i situasjoner. Situasjonsbevissthet og kommunikativ kompetanse. Kommer tilbake til dette Kunnskap og forst�else henger n�ye sammen med b�de den �vre delen i plansjen � nyttige hypoteser � distanse. Men ogs� innlevelse og n�rhet. Den minoritetskulturelles liv er virkelig for meg. Jeg har kunnskap og dermed mot til � g� i samtale med henne om hennes situasjon. Jeg kan samtale om hennes liv uten � moralisere og �tr� uti� med etnisentriske holdninger Kunnskaper og forst�else har med hele profesjonaliteten � gj�re skal vi se

8. Redskap i profesjonaliserings-/l�ringsprosessen (2): Kulturell datainnsamling Samtaleteknikker � hva og hvordan, ikke ja-nei-spm. Trekke p� klientens erfaringer/kulturelle kompetanse Utfordre klienten til tverrkulturell sammenligning � hennes forst�else av det norske feltkompetanse: � �lese kulturen� og lete seg frem til forst�else av ulike lokale kontekster og delkulturer (Snakke med folk, v�re der folk er) � lese lokal dynamikk som har utspring i for eksempel sosial lagdeling, etniske grenser, interesseforskjell, maktforskjell Nettverksarbeid netteverkssamtalen (med representanter for etnisk gruppe) kartlegging av nettverk Nettverksintervensjon (Kari Qvale � Stovnerprosjektet) Sosialkuratoren som etnografSosialkuratoren som etnograf

9. Redskap i profesjonaliserings-/l�ringsprosessen (3): Situasjonskompetanse Inntrykkskontroll og gjensidige rolleforventninger Modifisere den umiddelbare f�lelsesmessige reaksjonen til fagpersonen (og klienten) i retning st�rre toleranse for kulturell variasjon og ukjente kulturelle trekk og former, og slik �ke den profesjonelle distansen Mer (guidet?) �eksponering� �ker fagpersons og klients sannsynlighet for � attribuere dem som normale variasjoner eller �forskjellig men OK� Situasjonsdefinisjon � fortolkning og forhandling � kunne forhandle om kode og mening: Ferdigheter i � influere p� situasjonsdefinisjonen i betydning gj�re den til et intra- eller interkulturelt m�te N�dvendigheten av � bli mer bevisst p� ansvaret man har som profesjonell til � handle strategisk og instrumentelt i relasjon til oppgaver, situasjon og etikk N�r et kulturm�te er et etablert faktum, � v�re i stand til � fungere i en situasjon med kulturell forhandling: (� g� inn i forhandlinger om fortolkning av tegn og definisjon av oppgaver og samarbeid i situasjoner som i utgangspunktet er interkulturelle: �Hvems kulturelle kode og verdier skal v�re gyldig og forpliktende her og n�?�) Viktige stikkord her er Rikt hypotesearkiv (alternative kulturhypoteser) Kreativitet � Pr�ve � utvikle en nyssgjerrig holdning: alternative fortolkinger, utpr�ving Fleksibilitet og usikkerhetstoleranse NB!: Alt dette med situasjonskompetanse er sosial kompetanse som noen vil v�re bedre til enn andre og som uansett m� trenes opp i praksis . Vi kommer tilbake til at l�ringsklurven vil kunne v�r brattere om man har et kollegialt fellesskap som verbaliserer erfaringeneViktige stikkord her er Rikt hypotesearkiv (alternative kulturhypoteser) Kreativitet � Pr�ve � utvikle en nyssgjerrig holdning: alternative fortolkinger, utpr�ving Fleksibilitet og usikkerhetstoleranse NB!: Alt dette med situasjonskompetanse er sosial kompetanse som noen vil v�re bedre til enn andre og som uansett m� trenes opp i praksis . Vi kommer tilbake til at l�ringsklurven vil kunne v�r brattere om man har et kollegialt fellesskap som verbaliserer erfaringene

10. Det moderne plurale m�tet Fort og galt: Det profesjonelle m�tet er i dag en variant av det vanlige m�tet mellom mennesker: Vi lever og samhandler greit med hverandre tross store store forskjeller i bakgrunn, kunnskaper, verdier og holdninger fordi vi har trenining i kun � gj�re et begrenset utvalg av v�re statuser og rolleforventninger til hverandre relevante i m�tet. Dette er det moderne urbane livet preget av h�y grad av individuell frihet og uavhengighet. Vi beh�ver ikke og vi b�r nok heller ikke gj�re alle sider ved oss selv og samtalepartneren relevant i samhandling. Raske sceneskifter og skifter i situasjonsdefinisjon. Mange alternative rolleutforminger av en og samme rolle. Vi kan kalle dette h�y grad av situasjonskompetanse Fort og galt: Det profesjonelle m�tet er i dag en variant av det vanlige m�tet mellom mennesker: Vi lever og samhandler greit med hverandre tross store store forskjeller i bakgrunn, kunnskaper, verdier og holdninger fordi vi har trenining i kun � gj�re et begrenset utvalg av v�re statuser og rolleforventninger til hverandre relevante i m�tet. Dette er det moderne urbane livet preget av h�y grad av individuell frihet og uavhengighet. Vi beh�ver ikke og vi b�r nok heller ikke gj�re alle sider ved oss selv og samtalepartneren relevant i samhandling. Raske sceneskifter og skifter i situasjonsdefinisjon. Mange alternative rolleutforminger av en og samme rolle. Vi kan kalle dette h�y grad av situasjonskompetanse

11. Utgangspunkt � kultur og kommunikasjon Kultur er det sett av felles spr�k, tegn og koder/referanserammer, verdier og regler som gj�r at mennesker kan kommunisere med hverandre. N�r mennesker p� tross av sv�rt ulik kulturelle forutsetninger (representanter for kultur �n og kultur to) klarer � kommunisere meningsfullt, m� dette skyldes at de har klart � etablere et felles rom for mening / forst�else (jfr. �De overlappende trekantene�). Dette kan vi kalle en tredje kultur som etableres i m�tet. Dermed skapes en plural situasjon der den tredje kulturen blir kanal for kommunikasjon. Den tredje kulturen kan enten bli forsterket og utvidet dersom samtalepartnerne fortsetter � m�tes og utdyper sin kommunikasjon, eller den kan forbli svak og forbig�ende. En interkulturell situasjon og alts� et kulturm�te skapes n�r de partene som kommuniserer og samhandler blir oppmerksomme p�, gj�r til tema og/eller gj�r relevant for sin kommunikasjon og samhandling at de er kulturelt forskjellige og evt. hvordan de er kulturelt forskjellige. Det at partenes innbyrdes kulturforskjell slik blir gjort relevant i m�tet mellom dem kan v�re en berikelse og nyttig for kommunikasjonen, det kan v�re uten betydning eller det kan v�re negativt for kommunikasjonen i den forstand at det hindrer partene � l�se de oppgaver de er sammen om i situasjonen eller hindrer dem i � ha et gjensidig positivt utbytte (dvs. at situasjonen kan bli en vinn- vinn-situasjon og isteden for eksempel blir en null-sum-situasjon der den ene part m� tape). Se A.M. Klaussens definisjon og T.H.Eriksen: Konklusjonen er at det er kultur som gj�r kommunikasjon mulig. Da har vi et forklaringsproblem n�r vi p�st�r at mennesker kan m�tes p� tvers av kulturelle forskjeller - Dvs. hvis vi med m�te mener � v�re relevante for hverandre i betydning at de kommuniserer og samhandler p� tross av kulturelle forskjeller Slike m�ter blir ofte kalt kulturm�ter. S� sier man videre at det som m� menes med dette er at det er mennesker som m�tes og lykkes bra eller d�rlig med � kommunisere og samhandle p� tross av kulturelle forskjeller. For kulturer som s�dann kan ikke m�tes. - Disse forklaringene mener jeg er forvirrende. P� den ene siden sier man at det er en forutsetning at folk deler kultur eller kulturell kode eller kulturell referanseramme eller lignende for � kunne forst� hverandre. S� sier man at kulturell forskjell likevel ikke er noe absolutt hinder for � kunne kommunisere meningsfullt � hva n� det enten f�rer til misforst�elser og konflikt eller uenighet om verdier og konflikt eller det f�rer til gjensidig , felles grunnlag for handling og respekt for hverandres s�rtrekk. - Noen har fors�kt � g� veien om at det er graden av kulturell forskjell som avgj�r om slike m�ter p� tvers av kulturelle forskjeller skal lykkes / bli gode eller hensiktsmessige m�ter. Men s� har andre vist at det ofte er de minste kulturelle forskjelle som skaper de st�rste problemene i kommunikasjon � kanskje fordi man ikke er forberedt p� dem. Og hva med de misforst�elser mellom mennesker innenfor samme nasjonale kultur som �penbart skyldes forskjeller i erfaringer, kunnskap, sosialisering og l�ring- som misforst�elser og konflikt i forbindelse med n�dvendig samhandling mellom l�rere og sosialarbeidere i skole/barnevern. Er dette problemer som knytter seg til fors�k p� interkulturell kommunikasjon eller er dette m�ter av en annen karakter som ikke kan kalles kulturm�ter. Alle disse teoretiske problemene om hvordan vi skal forklare kulturforskjellers innvirkning p� kommunikasjon har f�tt meg til � pr�ve � tenke nytt omkring kulturm�tet som fenomen � hvilke situasjoner det er fornuftig � benevne kulturm�ter og hvordan dette kan hjelpe oss til � opptre profesjonelt og hensiktsmessig n�r vi skj�nner at slike m�ter vil oppst�. Se A.M. Klaussens definisjon og T.H.Eriksen: Konklusjonen er at det er kultur som gj�r kommunikasjon mulig. Da har vi et forklaringsproblem n�r vi p�st�r at mennesker kan m�tes p� tvers av kulturelle forskjeller - Dvs. hvis vi med m�te mener � v�re relevante for hverandre i betydning at de kommuniserer og samhandler p� tross av kulturelle forskjeller Slike m�ter blir ofte kalt kulturm�ter. S� sier man videre at det som m� menes med dette er at det er mennesker som m�tes og lykkes bra eller d�rlig med � kommunisere og samhandle p� tross av kulturelle forskjeller. For kulturer som s�dann kan ikke m�tes. - Disse forklaringene mener jeg er forvirrende. P� den ene siden sier man at det er en forutsetning at folk deler kultur eller kulturell kode eller kulturell referanseramme eller lignende for � kunne forst� hverandre. S� sier man at kulturell forskjell likevel ikke er noe absolutt hinder for � kunne kommunisere meningsfullt � hva n� det enten f�rer til misforst�elser og konflikt eller uenighet om verdier og konflikt eller det f�rer til gjensidig , felles grunnlag for handling og respekt for hverandres s�rtrekk. - Noen har fors�kt � g� veien om at det er graden av kulturell forskjell som avgj�r om slike m�ter p� tvers av kulturelle forskjeller skal lykkes / bli gode eller hensiktsmessige m�ter. Men s� har andre vist at det ofte er de minste kulturelle forskjelle som skaper de st�rste problemene i kommunikasjon � kanskje fordi man ikke er forberedt p� dem. Og hva med de misforst�elser mellom mennesker innenfor samme nasjonale kultur som �penbart skyldes forskjeller i erfaringer, kunnskap, sosialisering og l�ring- som misforst�elser og konflikt i forbindelse med n�dvendig samhandling mellom l�rere og sosialarbeidere i skole/barnevern. Er dette problemer som knytter seg til fors�k p� interkulturell kommunikasjon eller er dette m�ter av en annen karakter som ikke kan kalles kulturm�ter. Alle disse teoretiske problemene om hvordan vi skal forklare kulturforskjellers innvirkning p� kommunikasjon har f�tt meg til � pr�ve � tenke nytt omkring kulturm�tet som fenomen � hvilke situasjoner det er fornuftig � benevne kulturm�ter og hvordan dette kan hjelpe oss til � opptre profesjonelt og hensiktsmessig n�r vi skj�nner at slike m�ter vil oppst�.

12. Kulturm�tet Kulturm�tet er en situasjon der kulturelle forskjeller mellom deltagerne er, blir eller blir gjort relevant av dem selv (eller utenforst�ende) og / eller blir et uttrykt tema Situasjonskompetanse � mulig � dra eksemplet fra Tjetjenerne p� SLS. : Kan me ikkje slutta � snakka om detaljer her n� og se � komma videre i pensum sa den norske kursdeltageren. Detta ble oppfatta som arrogant og forn�rmande av den tjetjenske kursdeltageren som mobiliserte sine etniske venner og st�ttespillere for � f� gjenopprettet sin �re. Interkulturelle m�ter � misforst�elser kan lett oppst� og spesielle kommunikasjonsvansker (spr�klige forskjeller, vi versus de andre etc) kan gj�re det vanskelig � Situasjonskompetanse � mulig � dra eksemplet fra Tjetjenerne p� SLS. : Kan me ikkje slutta � snakka om detaljer her n� og se � komma videre i pensum sa den norske kursdeltageren. Detta ble oppfatta som arrogant og forn�rmande av den tjetjenske kursdeltageren som mobiliserte sine etniske venner og st�ttespillere for � f� gjenopprettet sin �re. Interkulturelle m�ter � misforst�elser kan lett oppst� og spesielle kommunikasjonsvansker (spr�klige forskjeller, vi versus de andre etc) kan gj�re det vanskelig �

13. Det interkulturelle m�tet Poenget her: Fremdeles er figurene inne i akt�renes hoder kulturelle element som alltid er der og er mulige � aktivere eller la ligge n�r man samhandler med andre. Forskjellen fra det plurale m�tet er at element man ikke deler med samhandlingspartneren og som man ikke er enige om � gj�re relevant likevel blir eller blir gjort relevant og f�r virke i situasjonen. Det er alts� kulturelle forskjeller som tas inn i situasjonen og p�virker den p� en bestemt m�te: Implisitt Uintendert Usynlig for akt�ren (typisk ved s�kalte misforst�elser som f�lge av ulik kodifisering og avkoding / lesing av tegn) Et sentralt poeng her er at dette er sosial konstruksjon. Det er oftest ikke tvingende n�dvendig at bestemte trekk hos personen blir relevant i alle tenkelige sammenhenger. Underkommunisering og overkommunisering er alltid noens valg: Slike valg er gjerne koblet til strategiske overlegninger: Hvilke verdier, hvilke oppgaver skal realiseres her Jfr. Signifikasjon f�r transaksjon Poenget her: Fremdeles er figurene inne i akt�renes hoder kulturelle element som alltid er der og er mulige � aktivere eller la ligge n�r man samhandler med andre. Forskjellen fra det plurale m�tet er at element man ikke deler med samhandlingspartneren og som man ikke er enige om � gj�re relevant likevel blir eller blir gjort relevant og f�r virke i situasjonen. Det er alts� kulturelle forskjeller som tas inn i situasjonen og p�virker den p� en bestemt m�te: Implisitt Uintendert Usynlig for akt�ren (typisk ved s�kalte misforst�elser som f�lge av ulik kodifisering og avkoding / lesing av tegn) Et sentralt poeng her er at dette er sosial konstruksjon. Det er oftest ikke tvingende n�dvendig at bestemte trekk hos personen blir relevant i alle tenkelige sammenhenger. Underkommunisering og overkommunisering er alltid noens valg: Slike valg er gjerne koblet til strategiske overlegninger: Hvilke verdier, hvilke oppgaver skal realiseres her Jfr. Signifikasjon f�r transaksjon