Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07)

1. Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard

2. Leveranse • Kunne vurdere og velge elektroniske læremidler • Utvikle vurderingsskjema • Velge et læremiddel, vurdere det og publisere vurderingen • Lage minst ett innlegg i diskusjonsforum under praksisperioden

3. Disposisjon for forelesningen • Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

4. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

5. ”Data” er på dagsorden som aldri før • Diskusjonen går langs flere linjer: • ”Går det ikke snart over”? • Teknologisk spenning mellom elevenes hverdag og skolehverdagen • ”Farene” er tydeligere enn før • Hvordan kommer lærerne på banen? (Noen utklipp og poenger fra siste ukes avisoppslag (samt noen eldre))

6. Fra Espen Holm – en sentral kritiker http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article814447.ece

7. André Bjerke

8. Leverer ikke ”data” som forventet? Sidney Morning Herald: • However, research published in the journal Education 3 to 13 has found that pupils who use interactive programs cannot remember stories they have just read because they are distracted by cartoons and sound effects. • Describing some software as "more entertainment than education", the researchers have warned teachers and parents not to abandon simple storytelling and reading books to young children.

9. Er det realistisk å tro at skolen (fortsatt) har et valg? Aften 26.1.07

10. Engelsk forskning viser Hva skal bevises – hvem har bevisbyrden?

11. En PC til hvert barn - $100 PC ”Har ikke tid til å gå veien om lærerne”

12. Er det noe barna faktisk ikke har fått med seg?

13. Utrolig hvordan noen finner at de kan utnytte nettet • Noen historier fra den gang nettet var noe nytt

14. Trenger barna faktisk hjelp?

15. Sensur/filter vs holdninger

16. Alternative nettsider?

17. Barn og unge driver utviklingen fremover

18. Observasjoner • IKT ikke lenger bare for de spesielt interesserte • IKT ser ut til å få en mer og mer sentral plass i det offentlige rom

19. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

20. Hva sier dagens læreplaner? Norsk • Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er • økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. • Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. • Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. • Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. • Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

21. Fra læreplanen i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

22. Observasjoner • IKT som en basisferdighet er et gjennombrudd • IKT er systematisk på plass i læreplanene • Utfordring: Er virkeligheten som teorien?

23. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

24. Hva sier den pedagogiske forskningen? • Behaviorisme – (som maskin) • Behovet for øvelse og drill undervurdert? • Betydning av IKT i spesialundervisningen • Var ny matematikk et blindspor? • Konstruktivisme – visjoner (resonnerende) • Begrepsdannelse • Logo som eksempel • Vygotsky – visjoner (rammebetingelsene) • Bruken av IKT i en sosial kontekst

25. Hva har skjedd (i) • 70-årene: • Programmering • (det store amerikanske Platon-prosjektet) • 80-årene: • Skolemaskiner, Tiki, BBC, Apple, PC • Pedagogisk programvare • Lærernes kompetanse • Forsøk • Drill • Nye hjelpemidler for funksjonshemmede • Datakommunikasjon – oppslagstavler • Fortsatt programmering

26. Hva har skjedd (ii) • 90-årene: • Pedagogisk programvare • Bruk av standardprogrammer • Internett, kommunikasjon • Barna tar i bruk IT – elevenes egenaktivitet • Globale spill • 00-årene: • LMS • Digitale ferdigheter • IT som verktøy • Nye anvendelser • (Tar elevene over? – Bør de?)

27. Viktige lærdommer • Ting tar tid • Nye elev-lærer-relasjoner • Mange av våre vaner er endret (IKT har skapt reelle forandringer) • Lærerne og IT-kompetansen (Fortsatt noen som venter på at IKT skal gå over?) • Hvordan skape en bærekraftig IT-utvikling? • Realistene på vikende front – pedagogene i førersetet

28. Standard programvare (Elektroniske læremidler) Tekstbehandling Regneark Presentasjons-programvare E-post Chat Internett LMS Læreprogrammer (Pedagogisk programvare) Kommer en ny blomstringstid? Spill Hva har skolen å lære av spillindustrien? Programmeringsspråk simulering, roboter På vikende front i skolen, full aktivitet utenfor (Om universell utforming) Hvor står vi i dag?

29. Hva sier forskningen? • Morten Søby, ITU: Bedre matematikk-resultater med IKT • Forskningsprosjektet viser hvordan et gjennomtenkt og godt designet forhåndslaget digitalt materiale kan bedre studentenes resultater. • Studien viser at det avgjørende for gode matematikkarakterer og forståelse av matematikk ikke er hvor ofte datamaskinen brukes, men hvordan IKT inngår i et profesjonelt tilrettelagt læringsmiljø.

30. Observasjoner • Pedagogene er kommet etter • Vi har ikke forstått alt • Elevene er pådrivere og nyskapende • Det er mer land å vinne

31. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

32. Eksempler (i) • Fra www.matematikk.org

33. Eksempler (ii) • Fra www.cyberbook.no – www.kunnskap.no – fredarnestudent/fredarnestudent

34. Fra www.kunnskap.no MNET www.matematikk.net Eksempler (iii)

35. Eksempler (iv) • Fra www.orgdot.com Alfabetspill Matematikk

36. Eksempler fra Babilani

37. Eksempler fra Babilani Faktorfall Tallknuseren Kasser i havnebyen Dragens gåte Steinkjempens talltempel Tallveien til Babilani Babilanis fire porter

38. Observasjoner • Går det for tregt? • Drill og repetisjon er undervurdert

39. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

40. Når vi skal vurdere programvare • MAKVISE • Motivasjon • Aktivisering • Konkretisering • Variasjon • Individualisering • Samarbeid • Evaluering Se eksempler på vurderingsskjemaer

41. Valg og vurdering av elektroniske læremidler i skolen

42. Observasjon • Vi må lære å vurdere programvare, spill, nye internett-fenomener kritisk • Ikke alt er like bra… • Men tar millioner feil???

43. Innledende øvelser • IKT i læreplanene • Historikk, IKT i pedagogikken • Læreprogrammer – eksempler • Vurdering av ped programvare • Programmering og roboter • Simulering • Motforestillingene • Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene • Oppsummering

44. Et skritt videre – programmering og roboter • Om programmeringen som ble borte • LOGO som eksempel • Se her: http://www.softronix.com/logo.html • Laste ned og prøve LOGO

45. LOGO

46. LOGO

47. LOGO

48. LOGO finner du her

49. ”Skilpadder”

50. ”Fischertechnik”