Kommunale boliger i Kostra

1. Kommunale boliger i Kostra Muligheter og begrensninger

2. KOmmune-STat-RApportering • Skal vise aktuell, relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon. • Visjon I: samle inn samme opplysning bare én gang. • Visjon II: det som kommer inn skal ut, dvs ikke samle inn opplysninger som ikke publiseres i statistikken. • Fulltelling – alle landets 430 kommuner skal rapportere • Jobber mot et selvreviderende system: kommunene skal sjekke og eventuelt korrigere sine tall etter publiseringen av ureviderte tall 15. mars hvert år.

3. Muligheter og begrensninger • Fulltelling: • får både mulighet til å sammenligne mellom kommuner og grunnlag for aggregerte tall for fylker og landet. • Men for å få til god rapportering/svarprosent, godt sammenlikningsgrunnlag og gode aggregerte tall, kan man ikke spørre om hva som helst. • Bolig ulikt organisert i kommunene. Vi må unngå spørsmål som gir ulike svar avhengig av organiseringen av boligarbeidet i kommunene • Bør begrense oss til spørsmål som angår de fleste kommuner. Det er lite motiverende å måtte jobbe seg igjennom et skjema som kommunen føler at ikke angår dem. • Spørsmålene må ikke være for arbeidskrevende å besvare for kommunene. Vi må basere oss på spørsmål om størrelser de fleste kommuner registrerer for hver boligsøknad de mottar. Ellers ender vi fort opp med ”kvalifisert gjetning”, eller at kommunen ikke svarer i det hele tatt. • Skjemaet bør ikke være for omfattende. Bolig er som regel fordelt på mange etater i kommunen. Dette medfører ofte at ingen føler eierskap til skjemaet i sin helhet. Blir det for mange spørsmål som skal delegeres til mange ulike etater, blir det for tungt å svare på skjemaet. Vi ender igjen opp med et dårlig utfylt skjema eller ikke noe skjema i det hele tatt.

4. Muligheter og begrensninger (forts.) • Selvreviderende system: • Hvis vi når målet om selvreviderende system, vil vi ha mulighet til å øke aktualiteten i publiseringen – kanskje endelige tall 15. april? • Men dette legger begrensninger på hva vi kan spørre om. En del spørsmål forutsetter mulighet til å foreta nærmest intervjulignende undersøkelser i kommunene, for å sikre at man får entydige svar.

5. Kjøreregler for boligtall i Kostra • Bare ha med spørsmål som alle kommuner kan svare på. • Spørre om boligene, ikke så mye om dem som bor der. • Ikke for mange spørsmål, bolig er ikke like ”stort” i alle kommuner. • Ha med all informasjon (definisjoner) i spørsmålene eller i innledningstekst til spørsmålene. • Det er ofte flere etater som må bidra ved utfylling av skjemaet. All info i skjemaet og i spørsmålene sikrer at denne informasjonen kommer til de som svarer på spørsmålet.

6. Hva har vi endt opp med? • Har kuttet ut en del spørsmål • Aldersfordeling for brukergrupper. • Ulik grad av tilrettelegging. • Mottakergrupper for kommunal bostøtte. • En del spørsmål knyttet til midlertidige botilbud; om tidligere opphold i institusjon eller fengsel, kvalitetsavtaler m.m. Spør nå bare etter antall husstander i midlertidige botilbud og natthjem, og ikke om antall opphold. • Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet • Uten bolig • Står i fare for å miste boligen • Uegnet bolig

7. Hva har vi endt opp med (forts.)? • Flere spørsmål om boligbeholdningen • Kjøp, salg, sammenslåing og oppdeling av kommunalt eide boliger • Nytt spørsmål om korttidskontrakter

8. Hva har vi endt opp med (forts.)? • Vi har prøvd å tydeliggjøre og entydiggjøre spørsmålene • Søknader, tildelinger, venteliste: trekker ut ”de nye”, dvs. de som ikke bor i kommunal bolig i dag, til forskjell fra for eksempel de som søker om bytte av kommunal bolig.

9. Kompromisset • Tre størrelser er tatt med på tross av kjørereglene • Brukergruppeinndeling av de som har fått bolig siste år • Mange kommuner har ikke noe løpende registrering av disse opplysningene. • Venteliste, i alt og fordelt på brukergrupper • Ulik praktisering av ”venting” i kommunene. • Midlertidige botilbud og natthjem • Angår ikke alle kommuner. Antakelig mest relevant for de større kommunene.

10. Brukergruppene • Flyktninger • Personer med behov for tilrettelagt bolig • Personer med psykiske lidelser • Rusmisbrukere • Personer som både er rusmisbrukere og har psykiske lidelser • Andre Vi spør dessuten om antall husstander som fikk bolig uten behovsprøving (tjenesteboliger o.l)

11. Hvorfor bry seg med de vanskelige variablene? • Svært etterspurte data fra myndighetenes side. De ønsket i utgangspunktet å ha med ennå flere opplysninger om de som bor i de kommunale boligene, bla opplysninger om familieforhold (enslige, par, med og uten barn), tidligere boligstatus, bomiljøet i og rundt de kommunale boligene m.m. Og, de ønsket helst beholdningstall og ikke bare tall for de som har fått bolig siste år. • En del kommuner har etablert registreringsrutiner for å kunne rapportere disse variablene. Vi ønsker å ”ta vare” på data fra disse kommunene. • Ser generelt økt behov for disse opplysningene – også i kommunene. De ulike boligsøkerne trenger ulike boligløsninger.

12. Hvorfor bry seg (forts)? • Opplysninger om kommunenes bruk av midlertidige botilbud og natthjem har vært veldig etterspurte data i forbindelse med myndighetenes satsing på bekjempelse av bostedsløshet. Myndighetene hadde et konkret mål om å redusere bruken av midlertidige botilbud og natthjem, konkretisert til at ingen skal være i midlertidige botilbud i mer enn 3 mnd. • Selv om strategiperioden er avsluttet, så skal kommunene jobbe videre med å redusere behovet for midlertidige botilbud og øke tilbudet av varige boligløsninger.

13. Hvordan publisere? • Mest sannsynlig så vil ikke data for disse tre områdene kunne publiseres på vanlig måte i Kostra. • For lav svarprosent. Dårlig grunnlag for fylkes- og landsgjennomsnitt. • Vil ikke være aktuelt for alle kommuner – lite egnet i vanlig Kostra-publisering. • ….. Homer …..

14. Forslag til løsninger • Selektiv publisering, for eksempel at man for noen størrelser bare publiserer data fra kommuner med et godt registreringsverktøy, og så eventuelt estimerer fylkes- og landstall ut fra dette materialet. • Strider pr i dag med visjonen i Kostra om at det som samles inn også skal publiseres. • Det er heller ikke akseptert å ha selektiv innsamling. I ett og samme Kostra-skjema, skal alle spørsmål besvares av alle kommuner. • Alternativet må da bli at man har egne skjema som bare sendes til for eksempel de kommuner som har et godt registreringsverktøy for de ”vanskelige” variablene. Men det er heller ikke ”main-streem” løsning i Kostra i dag. • Pr i dag sendes det ut skjema til alle kommuner og til alle bydeler i Oslo. Det er bare for fagområder som gjelder fylkeskommunenes ansvarsområder (tannhelse, videregående opplæring m. fl.) at det kun sendes ut skjema på fylkesnivå. • I SSB er det for tiden fokus på å få estimert gode landstall i Kostra, og da for en større del av grunnlagstallene og indikatorene enn det som gjøres i dag. Det kan derfor godt tenkes at man på sikt vil kunne få aksept for nye innsamlings- og publiseringsgrupper som ”Storby-Kostra”, ”ASSS-Kostra” eller ”Stor-kommune-Kostra”.