1 / 18

TAU SKOLE

TAU SKOLE. Trygg skolehverdag og godt læringsmiljø. Autoritativ læringsleder. Struktur. Relasjon. Struktur: Jeg tilpasser Jeg er en tydelig voksen Jeg har få og enkle regler Jeg har tydelige og synlige mål. Relasjon: Jeg har forventninger til eleven Jeg skaper trygghet

clare
Download Presentation

TAU SKOLE

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. TAU SKOLE Trygg skolehverdag og godt læringsmiljø

  2. Autoritativ læringsleder Struktur Relasjon

  3. Struktur: • Jeg tilpasser • Jeg er en tydelig voksen • Jeg har få og enkle regler • Jeg har tydelige og synlige mål Relasjon: • Jeg har forventninger til eleven • Jeg skaper trygghet • Jeg bruker humor • Jeg motiverer • Jeg bidrar til godt samarbeid hjem/skole

  4. DEN GODE SKOLE I STRAND Skolen i Strand skal innen 2015 være på eller over nasjonalt gjennomsnittsnivå i lesing, regning og engelsk.

  5. Systematisk Observasjon av Lesing

  6. SOL • Alle skolene i Strand bruker et verktøy for systematisk observasjon av hvor den enkelte elev befinner seg i leseutviklingen. • Leseutviklingen er satt inn i en pyramide med 10 hovedtrinn ( dette er ikke klassetrinn) og flere underpunkter / kjennetegn. Systematisk observasjon av lesing

  7. Ortografisk Fonologisk Logografisk Systematisk observasjon av lesing

  8. Bakgrunn for SOL-prosjektet: • Stadig større krav til leseferdighet. • Nivået på leseferdighetene i Norge er dårligere enn flere andre land i Europa. • Én av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. • Bedre tilpasset opplæring. • Utvide lærernes kompetanse. Systematisk observasjon av lesing

  9. Vær en god rollemodell • Barn arver ikke leseglede av foreldre, men de kan ”arve” vaner og holdninger. • Vis at bøker og annet lesestoff er nyttige i ditt liv og at lesing er en aktivitet som dere voksne finner avslappende, engasjerende og morsom. • Vis også at bøker kan brukes til annet enn hygge og avslapping, f.eks. - skrive handlelister - bruke kokebøker - lese bruksanvisninger - radio/TV –program - bruke oppslagsverk, Internett osv (Liv Engen) Systematisk observasjon av lesing

  10. Tips på veien for deg med yngre barn • Les for og sammen med barnet ditt. • Trenger ikke bare være bøker, men tegneserier, Internett-sider, tekster i dataspill osv • Gjennom samtaler før, under og etter lesingen bidrar du som foreldre til å utvikle og styrke ditt barns evne til å lese med forståelse. • Fortsett å lese for og med barnet etter at det har lært å lese selv. • Vis interesse for ditt barns skoleaktiviteter. • Oppmuntre og støtte ditt barn på veien mot gode leseferdigheter. • Vær med å skape en kultur for læring ”I love you, and you are going to learn” Systematisk observasjon av lesing

  11. Vurdering for læring Alle elever fra 1. trinn har rett på: • Å få vite hva som er målene for opplæringen, både kompetansemålene i læreplanene og læringsmål som er utarbeidet på den enkelte skole. • Å få vite på hva det blir lagt vekt på i vurderingen. • Å få vurdert kompetansen sin i fag, orden (forberedt til opplæringen, arbeidsvaner, arbeidsinnsats) og oppførsel (oppførsel overfor medelever, og voksne og andre i og utenfor opplæringen. Hensyn og respekt for andre). • Å få begrunnet informasjon om sin kompetanse i fag og hvordan de ligger an i orden og oppførsel. • Å få informasjon om hva de må mestre for å bli bedre i faget. • Å vurdere egen kompetanse, eget arbeid, egen faglig utvikling. • En samtale med kontaktlærer om faglige og ikke-faglige utvikling minst en gang pr. halvår. • Å få halvårsvurdering uten karakter der lærer beskriver elevenes kompetanse i fagene og som gir veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. • Å få halvårsvurdering uten karakter i orden og oppførsel.

  12. Trygg skolehverdag – godt læringsmiljø Den beste måten å forebygge mobbing på: Bevisste, tydelige voksne som setter klare grenser og raskt slår ned på uønsket adferd er resepten for et godt skolemiljø……

  13. Elevenes psykososiale miljø Opplæringsloven § 9a-1: …. «alle elevar i grunnskolen og vidaregåandeskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».

  14. Hva er mobbing? Mobbing er definert slik: … gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

  15. I arbeidet mot mobbing legger vi vekt på: • Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen • Å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing • Å løse mobbesaker raskt • Å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt. • Det er viktig med god dialog med foreldre/foresatte og samarbeid om å avdekke mobbing. • Skolen fatter enkeltvedtak i mobbesaker hvor hendelsen konkretiseres, og hvor videre tiltak blir beskrevet.

  16. www.determittvalg.no

  17. TAU SKOLE Trygg skolehverdag og godt læringsmiljø opptatt av læring og trygge barn LÆREREN LIKER MEG!!!!

More Related