Psykisk helsehjelp med lav terskel

1. Psykisk helsehjelp med lav terskel Evaluering av Team for tidlig intervensjon - Psykologtjenesten ved Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU) i Bærum kommune Psykisk helsehjelp med lav terskel

2. Psykologtjenesten Forsterket helsetjeneste for flyktninger Team ”Barn av psykisk syke foreldre” Barn i risiko Senter for sorg og selvhjelp Spiseforstyrrelses- teamet Stanga ressurs- og avlastnings- senter Psykisk helsehjelp med lav terskel

3. PsykologtjenestenMålgruppe: • Barn og ungdom 0-18 (20) år • Foreldre • Gravide Psykisk helsehjelp med lav terskel

4. Hva tilbyr tjenesten? • Kortvarig behandling (5 +/-) i form av familiesamtaler, individuelle samtaler med barn og unge eller foreldreveiledning • Samtaler til gravide eller foreldre med sped- og småbarn på helsestasjonen • Samarbeid og konsultasjon til helsesøstre, lærere eller andre • Undervisning, grupper, veiledning. Psykisk helsehjelp med lav terskel

5. Målsetting • Forebygge psykiske vansker hos barn • Støtte og styrke foreldrefunksjonen • Forebygge belastninger i foreldre -barnrelasjonen. • Styrke den primærforebyggende innsatsen hos samarbeidspartnere (Jmf. Tjenestebeskrivelsen, Skjerven 2007) Psykisk helsehjelp med lav terskel

6. Mål for undersøkelsen • Finne ut om tjenesten hadde en forebyggende effekt overfor barn og unges psykiske helse. • Kartlegge i hvilken grad tilbudet var en lavterskeltjeneste i tråd med myndighetenes retningslinjer. • Brukertilfredshet. Psykisk helsehjelp med lav terskel

7. Finansiering • 2008: R-BUP og Helsedirektoratet. • 2009/2010: R- BUP og Helse og rehabilitering gjennom organisasjonen Voksne for Barn. Psykisk helsehjelp med lav terskel

8. Prosjektets fremgang • Fase I: Forprosjekt: Fokusgruppeintervju: • av helsesøstre og psykologene • intervju av noen få brukere • Mål: Innhente informasjon til hjelp i utarbeidelsen av spørreskjema – demokratisk perspektiv. • Fase II: Hovedprosjekt: Effektstudie: • Spørreskjema til brukere på tre tidspunkt. • Dybdeintervju av noen utvalgte brukere • Fase III: Etterarbeid: Analyse og rapport. Psykisk helsehjelp med lav terskel

9. Spørreskjema • Evalueringskjema: Utarbeidet på bakgrunn av fokusgruppeintervjuer med helsesøstre, brukere og psykologgruppen • SDQ-nor: Strength and Difficulties Questionnaire. Screeningsinstrument for vurdering av mental helse hos barn og unge. • Dybdeintervju av noen informanter. • Tre måletidspunkt: Før og etter behandling og ca 4 mnd etter avsluttet behandling. Psykisk helsehjelp med lav terskel

10. Informanter og svarprosent • Til sammen 138 barn/unge og foreldre har deltatt. Utgjør et utvalg på 117 barn/unge. • Barn/ungdom fom 11 år har deltatt. • Foreldre til barn mellom 0 og 3 år har ikke svart på SDQ. • Svarprosenten ved T2 var 70 % og ved T3 55 %. Psykisk helsehjelp med lav terskel

11. Bakgrunnsvariabler • Kjønn: Omtrent like mange gutter som jenter ble rekruttert og dette fortsatte ved T2 og T3 • Sivilstand foreldre: • Ca 75 % har foreldre som er enten gift eller samboere • Ca 25% har foreldre som er skilt/separert eller ugifte og ikke bor sammen. Psykisk helsehjelp med lav terskel

12. Omfang av vansker før behandling (prosent). Psykisk helsehjelp med lav terskel

13. Vanskene varighet (prosent). N=117 Psykisk helsehjelp med lav terskel

14. Hvor har informantene fått kjennskap til Psykologtjenesten.? Hele utvalget, N= 138. Psykisk helsehjelp med lav terskel

15. Prosentvis fordeling av ventetid Psykisk helsehjelp med lav terskel

16. Antall samtaler Gjennomsnitt 3.25 Psykisk helsehjelp med lav terskel

17. Gjennomsnittskåre på totale vansker for henholdsvis selvrapport 11-18 år og foreldreutvalget ved T1, T2 og T3. Psykisk helsehjelp med lav terskel

18. Gjennomsnittsskåre på vanskenes innvirkning på ulike arenaer ved T1, T2 og T3, foreldreskårer. Maksskåre = 2 Psykisk helsehjelp med lav terskel

19. Gjennomsnittskåre for selvrapport 11-18 år og foreldreutvalget på spørsmålet ”I hvor stor grad har du opplevd at samtalene med psykologen har hjulpet deg?” T2: B/U N=16 og Foreldre N=72 T3, B/U N= 10 og Foreldre N=51 Psykisk helsehjelp med lav terskel

20. Prosentvis fordeling av barne/ungdomsskårene og foreldreskårene på påstanden ”Jeg/vi har lært meg/oss nye måter å takle problemene på i timene med psykologen” Psykisk helsehjelp med lav terskel

21. Lavterskeltjeneste? • Tjenesten antas å ha en lavterskel profil i tråd med myndighetenes retningslinjer. • Ventetiden var kort og de fleste fikk et tilbud på svært få timer (Gjennomsnitt 3.25). • Det fleste mente at tilgjengeligheten var god. • De som henvendte seg (barna/ungdommene) hadde i stor grad vansker av mindre til middels alvorlig karakter. Psykisk helsehjelp med lav terskel

22. Samarbeid med andre instanser? • Dataene tydet på at Psykologtjenesten jobbet relativt selvstendig i den enkelte sak og hadde ikke et utstrakt samarbeid med andre instanser. • De fleste mente å ha fått kjennskap til tjenesten via helsesøstrene. • Fastlegene hadde i liten grad påvirket brukerne til å ta kontakt med tjenesten, og det kan stilles spørsmål om hvorfor. Psykisk helsehjelp med lav terskel

23. Effekt? • Dataene viste betydelig reduksjon i vansker knyttet til emosjonalitet, atferdsvansker og hyperaktivitet fra før til etter behandling. • Foreldrene opplevde at vanskene hadde mindre innvirkning på ulike arenaer etter behandling, og aller mest på hjemmearenaen. • Dataene tydet på at de minste barna fikk en liten økning av vansker målt ca 4 mnd etter avsluttet behandling, mens ungdom viste en økende positiv effekt. Psykisk helsehjelp med lav terskel

24. Psykisk helsehjelp med lav terskel Å investere i barns psykiske helse er en liten investering som gir stor avkastning på sikt. Bestill rapport: Anne.brunstad@baerum.kommune.no Kortversjon: https://baerum.kommune.no/psbu (se Prosjekt - Evaluering av Psykologtjenesten) Psykisk helsehjelp med lav terskel