1 / 28

Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro

Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor dr. philos., Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Forebyggingskonferansen Oslo , 30-31. mars, 2006. Psykiske vansker = symptombelastning.

ike
Download Presentation

Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor dr. philos., Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Forebyggingskonferansen Oslo , 30-31. mars, 2006

  2. Psykiske vansker = symptombelastning • Angst, depresjon, uro, adferdsforstyrrelser, søvnvansker, m.m. • Ikke så stor at det kan stilles en diagnose • Brukes som måltall for forebygging • Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser • Kan måles med spørreskjema

  3. Psykiske vansker – utbredelse • Alle barn og unge i Norge: 15 - 20 % • 15-16 åringene: Ca 17 % • Jenter: 25 % • Gutter: 9 % • Oslo: 24 % • Oslo – m/fremmedkulturelle foreldre: 27 % • Oslo – u/fremmedkulturelle foreldre: 22 % • Samisk ungdom = etnisk norsk ungdom

  4. Psykiske lidelser = diagnose • Generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD m.m. • Belastning så stor at kan stilles diagnose • Måltall for behandlingsbehov • Registreres normalt ikke i befolkningsundersøkelser • Strukturert klinisk intervju

  5. Psykiske lidelser - forekomst • Alle barn og unge i Norge: 8 % • Oslo: Trolig ca 10% • Distriktene: Trolig ca 6 % • Mest angstlidelser • 7-9 åringene: 6,5 % • Ungdom: Høyre • Førskolebarn: Lavere • < 3år: Ukjent

  6. Psykiske lidelser – alder, kjønn og kultur • Før pubertet: 2 av 3 gutter • Adferdsproblemer og ADHD • Etter pubertet: 2 av 3 jenter • Angst, depresjon, spiseforstyrrelser • Fremmedkulturelle = ikke fremmedkulturelle • Men noen grupper særlig belastet • Store kjønnsforskjeller • Ulikt i første og annen generasjon

  7. Behandlingstrengende • Ikke alle med diagnose trenger behandling • Noen uten diagnose trenger behandling • Samlet går det ”opp i opp” • Derfor: Diagnose = behandlingstrengende • ”Behandling” ikke lik spesialisthelsetjenesten! • Mange kan behandles i kommunen, hvis tilbud • Mange trenger ikke utredning

  8. Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent • 60% over Opptrappingsplanens forutsetning (5%) • Bedre registreringsmetoder • Litt mer depresjon og selvskading blant jenter • Noe mer adferdsforstyrrelser blant gutter • Alkoholforbruket blant unge økt 60 % på 10 år

  9. Forebygging og tidlig intervensjon • Mange problemer kan unngås ved tidlig identifisering og intevensjon • Adferdsforstyrrelser og ADHD kan fanges opp i: • Helsestasjon • Barnehagen • Tidlig skolealder • Angst og depresjon kan ses av skolehelsetjenesten

  10. Konsekvenser for barnet • Mange barn vokser av seg vanskene • Like ofte øker problemene om ingen griper inn • Alle psykiske lidelser reduserer barns læreevne • Alle psykiske lidelser går ut over skoleresultatene • Adferdsforstyrrelser øker risk for rus og kriminalitet • ADHD øker risk for depresjon og andre vansker • Angst, depresjon og spiseforstyrrelser varer ved eller kommer tilbake

  11. Vi ville aldri godtatt slik forverring av funksjon om det hadde vært en fysisk sykdom! Aldri!

  12. Bedre å forebygge enn å behandle • Uansett hvor god behandling, bedre å slippe å bli syk enn å bli syk • Syk en gang, øker sannsynlighet for syk en gang til • Jo lenger tid syk, jo vanskeligere og dyrere å bli frisk (Inngripen før barn og familie innøver uheldige atferdsmønstre, hindrer kronifisering og krevende behandling senere) • Billigere å forebygge enn å behandle • Helsetjenestene i kommunene fungerer ikke slik!

  13. Gjør så godt de kan • Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) er en pedagogisk tjeneste (lese-, skrive og lærevansker), ikke en psykisk helsetjeneste • Fastlege, PPT, helsestasjon, skolehelsetjeneste gjør god jobb på sine felt • Ikke rustet til å identifisere, utrede og behandle psykiske lidelser

  14. Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker • Fanger ikke opp barns psykiske vansker • Søkes ikke av barn og unge med psykiske vansker • Søkes ikke av foreldre før tilstanden er alvorlig • Behandler og utreder ikke, henviser til spesialist • Dårlig kvalitet på henvisningene • Unødig bruk av fastlegen • Overforbruk og køer i spesialisthelsetjenesten

  15. Opptrappingsplanen:Behandling av barn og unge= spesialistbehandling Stikk i strid med øvrig helsetjeneste • Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå • Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen • Henvisningsbarrieren • Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten • Barriere mot tilgang til kompetent hjelp • Fordyrende for pasient og samfunn

  16. Hjelpsøking • Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger • Blant den ene % av 15-åringene med høyest belastning: 1 av 2 ikke kontakt med hjelpeapparatet • Blant de 10 % med høyest belastning: 3 av 4 ikke kontakt med hjelpeapparatet • Mange hjelpsøkende kastes rundt i systemet • 1 av 2: Få kontakter med hver instans i apparatet • 1 av 2 hjelpsøkende har ikke vært hos psykolog/lege

  17. Tilbudet har aldri vært så bra! • EFPAs måltall for psykologer i befolkningen nådd (1:1000) • OTPs mål for behandlingsplasser i spesialisttjenesten nådd • Aldri har så mange fått hjelp • Aldri har hjelpen vært så god • Aldri har så mange stått i kø • Køene øker

  18. Dramatiske konsekvenser • Økning 5 til 8 % • 30.000 flere behandlingstrengende • 50.000 (ikke 20.000) som ikke får behandling • Spesialisthelsetjenesten vil bryte sammen • Satsing på kommunene eneste løsning

  19. Med tannhelsen klarer vi det • Klarer vi det med tannhelsen til ungene våre, må vi også klare det med den psykiske helsen! • Skoletannpleie til alle barn i Norge, minst annethvert år, hyppigere om det trengs • Finansiering gjennom rammetilskudd til fylkeskommunene

  20. Norge har ny regjerning • Soria Moria: Barn og unge, barnehager, skole og helse • SH-dir: Nye mål for Opptrappingsplanen • Ny lov om helse- og sosialtjenestene i kommunen (Bernt-utvalget) NOU 2004:18

  21. Ny strategi for psykisk helsehjelp til barn og unge • Vurder full utbygging av psykisk helsehjelptilbud i kommunene knyttet til: • Helsestasjon, barnehage, skole • 1 psykolog per 1000 barn • Organisert som del av skolehelsetjenesten • Kontinuitet i tilbudet ettersom ungene utvikler seg • Tverrfaglig samarbeid (skolehelsesøster)

  22. Tilgang på høykompetent fagpersonellEks.: Psykologer • Behov: 8-900 nye psykologer • Har én psykolog per tusen innbyggere • Utdanner 250 nye psykologer hvert år • Mottar 20-50 per psykologer år fra utlandet • Ingen avgang før 2010 • Nytt profesjonsdirektiv i EU – EuroPsy • Mål eks.: 50% av kommunene skal ha én psykolog per 1000 barn innen 2011

  23. Kompetanse • Still faglige krav til utdanningsinstitusjonene Krev at universitetene og psykologforeningen innretter grunnutdanningen for arbeid i skolehelsetjenesten • Kliniske generalister: Utviklingspsykologi, Personlighetspsykologi, Pedagogisk psykologi, Organisasjonspsykologi, Klinisk psykologi • Krev at det etableres en spesialistutdanning i psykologisk allmennpraksis for arbeid i kommunene

  24. Organisering • Etter lokale forhold, egen kom. tjeneste, interkom. samarbeid, levert av RHF/BUP, privat kjøpt, osv. • Tverrdepartemental satsing • Kommunal-regional (distriktspolitisk tiltak) • Barne-likestilling (barns oppvekstkår) • Helse-omsorg (psykologisk kompetanse, helse) • Arbeid-integrering (utsatte grupper) • Finansiering knyttet til godkjente planer • Lovbestemt tjeneste

  25. Alt løser seg • Kanskje kan 50% av barn og unges behandlingsbehov, f. eks. 4 %, møtes i kommunen • Kanskje kan måltallet for behandlingsplasser i spesialisttjenesten reduseres, f. eks. 4 % • Køer og ventetid kan helt fjernes • Behandling kan gis på riktig nivå • Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes • Henvisningssystemet beskytter spesialisthelsetjenesten

  26. NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial og helsetjenestene: Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester (Bernt utvalget) • Helsestasjonene og skolehelsetjenesten ut av loven • Generelt ”helsefremmende” og ”forebyggende” inn • Uten lovfesting, prioriterer få kommuner barn og unges psykiske helse • Lovfesting av helsetjenestetilbudet i helsestasjon, barnehager og skole. • Lov om psykologtjenester for barn og unge i kommunene

  27. Lovfest tjenestene! • Vil dere virkelig gjøre noe for barn og unges oppvekstvilkår, reis hjem og les NOU 2004: 18 (Berntutvalget) en gang til. • Gjør så alt dere kan for at den nye loven om helse- og sosialtjenester i kommunen lovfester at alle kommuner i Norge skal ha et tilbud om psykologtjeneste knyttet til helsestasjon, barnehage og skole.

  28. Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor dr. philos., Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Forebyggingskonferansen Oslo , 30-31. mars, 2006

More Related