Hva n Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter Vibeke Glaser

1. Hva n�? Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter?Vibeke Glaser kj�nn i endring Kj�nn som sosial konstruksjon Kj�nnskategorier Ettkj�nnsmodell til tokj�nnsmodell Utvidet forst�else av kj�nn Person foran kj�nn? Vibeke Glaser 2006

2. Barn er vel egentlig f�rst og fremst mennesker, men vi ser dem som jenter og gutter fordi vi lever i en kultur basert p� en tokj�nnsmodell Vibeke Glaser 2006

3. Barn som kj�nnede akt�rer Ole Bredesen (�Nye gutter og jenter- en ny pedagogikk�,2004) stiller selv sp�rsm�let: Kan det v�re at voksnes stereotype oppfatninger av kj�nn bidrar til � reprodusere et gammeldags kj�nnsrolle- m�nster? Viktig � betrakte og snakke om barn som kj�nnede akt�rer. Ved � g� til barna og unders�ke hvordan de gj�r kj�nn og bruker kj�nn som viktig grensemark�r i sitt identitetsarbeid Vibeke Glaser 2006

5. Vi skaper kj�nn i barnehagen Nina Rossholt utfordrer den dualistiske tenkningen som har v�rt omkring jenters og gutters ulikhet gjennom � argumentere for et syn p� barn og kunnskap som mer kompleks. Vi skaper kj�nn i barnehagen. Hun referer til Aaseb�&Melhus(2005): �Det er biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men hvilken betydning disse biologiske forskjeller f�r, er ikke naturgitt, de er kulturelt betinget.� Vibeke Glaser 2006

6. Mannlig og kvinnelig flertydighet I dagens samfunn er forholdene mellom kvinner og menn under rask endring, og forestillinger om hva som er 'kvinnelig' og 'mannlig' holder p� � bli mer flytende og flertydige �kende individualisering og �kte valgmuligheter har bidratt til at vi velger mer bevisst ut ifra �nskede valg, mer enn ut fra konvensjonelle, sosiale forventninger knyttet til kj�nn Vibeke Glaser 2006

8. Anette Sagen

10. Fra ettkj�nnsmodell til tokj�nnsmodell Ytre sett og biologisk sett kan det se ut som om det fortsatt er tydelige forskjeller p� jenter og gutter. Denne opptattheten av fysiske forskjeller har ikke alltid v�rt tilstede. If�lge den store greske legen Galenos (129-99 e.kr) har kvinnen de samme kj�nnsorganer som mannen. Forskjellen best�r i at kvinnens organer ligger inne i kroppen, og mannens utenfor. Dette representerer en ettkj�nnsmodell. Historikeren Thomas Laqueur (Making sex (1990) skisserer to modeller som han mener gjenspeiler ulike forst�elser av kj�nn: en ettkj�nnsmodell og en tokj�nnsmodell Vibeke Glaser 2006

11. Billy Elliott

12. Tokj�nnsmodellen- kvinner og menn som fundamentalt forskjellige Historikeren Thomas Laqueur (Making sex (1990) skisserer to modeller som han mener gjenspeiler ulike forst�elser av kj�nn: en ettkj�nnsmodell og en tokj�nnsmodell. If�lge Laqueur skjer det dramatisk skifte i synet p� kroppens anatomi og fysiologi p� 1700-tallet (Bondevik&Rustad, 2006:44). I l�pet av 1700- og 1800 tallet endrer kj�nnsforst�elsen seg totalt. Forestillingen om kvinner og menn som fundamentalt forskjellige organismer og b�rere av ulike natur, kj�nnsidentiteter og legninger erstatter n� ettkj�nnsmodellen Vibeke Glaser 2006

13. Harriet Bjerrum-Nielsen og Monica Rudberg: Moderne jenter. Tre genrasjoner p� veg(2006) Bjerrum-Nielsen og Rudberg(2006) har skrevet en spennende bok om tre generasjoner kvinner og deres fortellinger om det � vokse opp i tre ulike sosiale milj� i Norge (2006). Dagens kvinner oppfatter seg ikke prim�rt som kj�nn, men som individ. Samtidig inntar dagens unge jenter en tvetydig plass i det moderne ved at de p� den ene siden fremst�r som aktive og selvbevisste jenter og p� den andre siden preget av en overopptatthet av utseende og kj�rlighet som kan vekke forakt. Unge kvinner er blitt moderne gjennom � flytte p� kulturelle normer for kj�nn, kropp og seksualitet Vibeke Glaser 2006

14. Brudd med tradisjonelle kj�nnskategorier Queer teori er knyttet til poststrukturalistisk teori som bl.a er representert ved Foucalt og her Monique Wiitig som hevder at begrepet �kvinne� gir en for snever forst�else av hva en kvinne kan v�re. Mange av begrepene vi bruker snevrer mer enn det gir rom for mangfoldet. Queer teori har i dag en ganske s� sentral plass i akademias kj�nnsforskning. Omstridt Vibeke Glaser 2006

15. VEIEN VIDERE  Barnehagen er en viktig arena for � stimulere til allsidig utvikling Fokusere p� mangfold n�r man skal rekruttere bredt, b�de i forhold til kj�nnssammensetning og etnisitet Gjervan m.fl.(2005) (Sonja Kibsgaard,2006) Person foran kj�nn? Nina referer til Svaleryd(2003) i temaheftet om likestilling, hvor hun sier at likestilling ikke handler om statistiske st�rrelser som � telle hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehagen. Det handler om verdier og motiver for handling (Rossholt , 2006:15) Vibeke Glaser 2006

16. Holdningssskapende arbeid kritisk refleksjon p� holdninger og verdier bak v�rt pedagogiske arbeid Forskning viser at voksne fremdeles forskjellsbehandler gutter/jenter. Liden,1994 I Rossholt, 2006:28) Likestillingstest for barnehage og SFO (Fredrikkes Hage/ r�dgiver Karin Hovde) Videofilme ansatte og analysere opptak i felleskap for � se om de jobber rettferdig i forhold til gutter og jenter (Pia Friis, Kanvasbarnehagene 2006) Vibeke Glaser 2006

17. Hvordan tenker jeg om jenter og gutter? Hvilke forklaringer og fortellinger om kj�nn tror jeg p�? Og hvorfor gj�r jeg det? Disse sp�rsm�lene er grunnleggende viktige fordi slike forestillinger ligger som et bakteppe i alt vi foretar oss (Bredesen, 2004) Vibeke Glaser 2006

18. Likeverdighetspedagogikk i barnehagen tro ikke at du kan forutse eller bestemme barnets utvikling v�r en st�tte i barnas utpr�ving av kj�nnets betydning reflekter over egne kj�nnede arbeidsm�ter ta fatt i dine egne forestillinger om barn kj�nn s�rg for variasjon i voksnes forbilder rett oppmerksomheten mot samhandlingen mellom de voksne (Bredesen, 2004b)

19. Likeverdspedagogikk Emilsen m.fl.(2006:162) utdyper videre: som pedagog og omsorgsgiver er det viktig � tenke over tradisjonelle kj�nnsstereotypier, s�rlig viktig for menn som yter omsorg, men ogs� for kvinner tenk helhetlig p� l�ring og aksepter flere tiln�rminger til l�ring for b�de jenter og gutter tenk kvalitet i hvordan du motiverer jenter og gutter, ved � stimulere dem til � selv ta initiativ, foreta valg, tenke kritisk, vise omsorg og utvikle interesser og engasjement Vibeke Glaser 2006

20. Viktig med voksne som �har et engasjement� Asgeir Berg har i sin masteroppgave fra 2006 unders�kt om det er p�viselige forskjeller b�de i m�ten barna tar kontakt med henholdsvis mannlige og kvinnelige ansatte p� og om det er et m�nster i m�ten barn tar kontakt med de voksne p� som gjenspeiler tradisjonelle kj�nnsrollem�nsteret i samfunnet. Unders�kelsen tegner et komplekst bilde. Han sier bl.a �Denne unders�kelsen har vist at kj�nn er en faktor som i visse tilfeller, bevisst eller ubevisst p�virker barnas kontakt med de voksne. Det f�lger dermed at de voksne b�r v�re seg bevisst hvordan de selv forholder seg, b�de til barnas og sitt eget kj�nn.�(Berg, 2006:60)

21. Endring av normer tar tid Albert Einstein skal en gang ha sagt �Det er en skam at vi lever i en tid der det er lettere � sprenge et atom, enn en norm� (oversatt fra svensk, Holmg�rd 1993, I Svaleryd, 2003:41) Vibeke Glaser 2006