Hamsun og nazismen: fortsatt et problem?

1. Hamsun og nazismen: fortsatt et problem? Av: Frode Lerum Boasson frode.boasson@ntnu.no

2. Skal vi altså blande politikk inn i vurderingen av en stor diktning? Det er vi pent nødt til å gjøre, hvis vi ikke vil lage kunstige båser og avlukker i vår egen hjerne. Sigurd Hoel, 1952

3. Hvordan var det mulig? Hvordan var det mulig at en dikter og et åndsmenneske som Hamsun kunne akseptere den absolutte åndsfiendskap? Hvordan gikk det til at sinnsbevegelsens og medfølelsens dikter, elskeren av det groende liv, den lidenskapelige individualisten – at han kunne gi sin støtte til et så et så ensrettende, mekanisert og i bunn og grunn goldt system som nazismen? Edvard Beyer, 1959

4. Jeg er ikke verdig til å tale høyrøstet om Adolf Hitler, og til noen sentimental rørelse innbyr hans liv og gjerning ikke. Han var en kriger, en kriger for menneskeheten og en forkynner av evangeliet om rett for alle nasjoner. Han var en reformatorisk skikkelse av høyeste rang, og hans historiske skjebne var den at han virket i en tid av den eksempelløse råhet som tilslutt felte ham. Slik tør den almindelige vesteuropeer se på Adolf Hitler. Og vi, hans tilhengere, bøyer nu våre hoder ved hans død. Knut Hamsun, 1945

5. Hamsuns selvstorhet er i reaksjonen, men det dypeste av hans diktning er ubesmittet av den. Nordahl Grieg, 1936

6. Det som redder en stor del av Hamsuns diktning, det er at nazismen tross alt bare var en stripe i mannen. Han diktet på helt andre kilder i seg – på følelse og medfølelse, ikke på hårdhet, hovmod og hjerteløshet. Sigurd Hoel, 1952

7. den ånd som taler i Knut Hamsuns verk er den samme som den der i en så suveren forakt for Mennesket bygget gasskamre for de uønskede. Aasmund Brynildsen, 1952

8. Hamsun er nazismen på forhånd. Vi ser det nu, og han bekrefter det selv ved sine mange manifester og uttalelser til offentligheten når et eller annet er på ferde. Alf Larsen, 1936

9. In his novel “Mysteries (1892), Hamsun’s protagonist yearns for the coming of a man, someone “who may be seen once in a thousand years”, “a strong-minded individual capable of perpetrating utterly vicious and heinous crimes, and not just minor transgressions”.  Did Breivik read Hamsun’s book? Difficult to know, but either way, it seems that  Hamsun’s literary premonition became true. http://www.raoulwallenberg.net/news/norways-tragedy/

10. – Det er jo allikevel noe særegent ved Hamsun. Blås i hans «tendens», pokker ta hans formaninger og refselser! Vi kan ergre oss over hans fiksidéer, over hans sproglige finesser, over grunnheten i hans sociale betraktninger, vi kan undertiden endog trettes litt av hans selvglade omstendigheter – like fullt: hans bøker setter oss i en annen stemning enn andre utmerkede bøker, en muntrere, rummeligere og rikere stemning. Helge Krog, 1929