Skolens arbeid mot krenkende adferd og mobbing.

2. Skolens arbeid mot krenkende adferd og mobbing. Mål: Skolens overordnede målsetting er at alle våre elever skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som skaper trivsel og læring for alle elevene våre. Skolens arbeid mot mobbing og krenkende atferd beskrives i skolens handlingsplan. Planen inneholder fire innsatsområder: • Forebygging av mobbing/krenkende atferd • Avdekking av mobbing/ krenkende atferd • Løsning av mobbesaker • Kontinuitet

3. “Med krenkende atferd forstår vi den enkelte elevs subjektive oppfatning av å bli krenket i form av å bli oversett, latterliggjort, presset, utsatt for rykter, grove utsagn på nett og direkte og fysiske trakassering. I motsetning til mobbing er krenkende atferd ofte enkelthendelser.” (Pedersen og Vorraa) Mobbing: ”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.” (Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning”, 2003 ).

4. 1.1 RELASJON LÆRER/VOKSEN – ELEV Læreren er en tydelig autoritativ voksen som eleven kan ha tillit til. Læreren jobber for en god relasjon til hver enkelt elev.

6. 1.2 RELASJON LÆRER - KLASSE/GRUPPE Læreren utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Læreren stiller krav ut fra kjente atferdsnormer.

8. 1.3 RELASJON ELEV – ELEV Elevene i klassen/gruppa tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt.

10. 1.4 RELASJON LÆRER – FORESATTE Relasjonen mellom læreren og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje.

12. 2 KRENKENDE ATFERD Alle voksne skal vise nulltoleranse mot krenkende atferd. De skal gi beskjed om at atferden er uønsket. Alt etter alvorlighetsgrad skal man følge de samme prosedyrene som man finner i punkt 1.2. Dersom atferden fortsetter skal det oppfattes som mobbing, og prosedyrene i kap. 2 trer i kraft. ”Det er krenkende atferd man skal til livs i skolen, før den oppstår, før den blir gjentakende og før den blir til mobbing” Opplevelsen av å bli krenket er subjektiv Definisjonsretten til hvorvidt det foregår krenkelser eller ikke, ligger hos den som opplever dette.

13. 2 KRENKENDE ATFERD Dersom den som blir utsatt for atferden opplever det som krenkende, er det krenking selv om det ikke var ”ment sånn.”  Vår skole mener at krenkelser og hvordan de oppfattes, er og skal være subjektive.  Vårt skole mener krenkende atferd må tas på alvor.  Vår skole aksepterer ikke krenkende atferd.

15. 4) Rektor fatter enkeltvedtak. 5) Hvis retten til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt skal det settes inn tiltak 6) Evaluering innen rimelig tid ( 2-4 uker) Alle henstillinger fra elev/forelder som ber om tiltak vedr. det psykososiale miljøet til elevene på skolen, skal det innen rimelig tid fattes enkeltvedtak ( §9a-3). Skolen informerer om retten til enkeltvedtak på skolens hjemmeside og på foreldremøter skolens ledelse har med foreldrene i forkant av skolestart.

16. 2.1 SKOLENS PROSEDYRER NÅR KRENKENDE ATFERD ER MELDT ELLER AVDEKKET EVT. FORELIGGER MISTANKE

17. 1) Informasjonsinnhenting. 2) Skolens ledelse skal varsles / ressursteam (består av skolens ledelse, sosiallærer, rådgiver og spes.ped.kontakt). 3) Ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. 4) Rektor fatter enkeltvedtak. 5) Hvis retten til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt skal det settes inn tiltak 6) Evaluering innen rimelig tid ( 2-4 uker) Alle henstillinger fra elev/forelder som ber om tiltak vedr. det psykososiale miljøet til elevene på skolen, skal det innen rimelig tid fattes enkeltvedtak ( §9a-3). Skolen informerer om retten til enkeltvedtak på skolens hjemmeside og på foreldremøter skolens ledelse har med foreldrene i forkant av skolestart.

18. 2.2 ÅRLIG ELEVUNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN • Prosedyre ved den årlige ZERO undersøkelsen: Alle elever skal gjennomføre elevundersøkelsen som er presentert bakerst i Zeros lærerveiledning. Undersøkelsen skal gjennomføres i løpet av september og kommer i tillegg til Utdanningsdirektoratets obligatoriske elevundersøkelse som elevene gjennomføres i desember hver år. Tallmaterialet behandles av skolens ressursteam. Resultatene skal presenteres for kollegiet i plantid to uker etter siste frist for gjennomførelse. Skriftlige kommentarer fra kollegagruppene leveres res.team i løpet av en uke etter gjennomgang. • Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Rektor har ansvar for at undersøkelsen blir gjennomført. Ressursteamet har ansvar for å tilrettelegge for gjennomførelse. Kontaktlærer har ansvar for den faktiske gjennomføringen i klassen. Videre legger rektor frem undersøkelsen for skolens utvalg (SU/SMU/FAU/elevrådet) som drøfter og evaluerer undersøkelsen.

19. 2.3 VAKT OG TILSYNSORDNINGER Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger i friminuttene: Inspektør har ansvar for fordeling av vakter, inndeling av vaktområder, samt informere de ulike ansatte om hvilke vakter de er satt opp på. Ved sykemelding settes det inn vikar. 1. Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegården/uteområdet. • Ytterligere konkretisering: Vestene skal oppbevares i lærergarderobene når de ikke er i bruk. • Ansvarlig: Den enkelte lærer har ansvar for å bruke vest.

20. De som har vakt skal ha tilsyn med alle områdene på skolen selv om en ikke kan være til stede over alt hele tiden. • Ytterligere konkretisering: Den enkelte vakt skal sirkulere innenfor sitt område og samtidig holde et øye med tilstøtende områder. Dersom det oppstår spesielle hendelser i andre områder skal vakten om mulig tre støttende til i andre områder. • Ansvarlig: Den enkelte vakt.

21. Skolen har et område som er ekstra sikret. Her er det alltid en voksen til stede. Det vet alle elever om. • Ytterligere konkretisering: Hele året skal det i alle friminutt være vakt i kantinen. I vinterhalvåret vi det alltid være åpent i gymsalen i friminuttene med vakt. • Ansvarlig: Inspektør har et overordnet ansvar for å organisere at noen er satt opp på vakt, mens den enkelte vakt har ansvar for å møte opp til vakta.

22. 2.4 KOMMUNIKASJON LÆRER – ELEV – FORESATTE Den enkelte elevs læringsmiljø som utgangspunkt for å avdekke krenkende atferd: 1. Mobbing/krenkende atferd tas opp i alle elevsamtaler • Ytterligere konkretisering: Minst hvert halvår • Ansvarlig: Kontaktlærer

23. 2. Mobbing/krenkende atferd er tema på klassemøter • Ytterligere konkretisering: Hvert halvår • Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Mobbing/krenkende atferd tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. • Ytterligere konkretisering: Minst hvert halvår • Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Mobbing/krenkende atferd er tema på klasseforeldremøter • Ytterligere konkretisering: Årlig • Ansvarlig: Kontaktlærer

24. 5. Mobbing/ krenkende atferd som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen • Ytterligere konkretisering: Både i FAU, samarbeidsutvalget, SMU og i fellesmøter for foreldrene. • Ansvarlig: Rektor. 6. Sosiallærer har årlige samtaler som innbefatter mobbing/krenkende adferd. Sosiallærer har et hovedansvar for elevene på 8.trinn, rådgiver 10.trinn og helsesøster gjennomfører samtaler med alle elevene på 9.trinn

25. 2.5 VED MISTANKE OM MOBBING Prosedyre når det er mistanke om at det foregår mobbing:

26. 1. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer, andre elever, skolens ansatte og evt. foreldre. Den som oppdager/ observerer mistanke om mobbing, plikter å informere skolens ledelse evt. medl. av skolens ressursteam trinnleder og kontaktlærer omgående. Videre informasjon til øvrige ansatte blir vurdert i hvert enkelt tilfelle • Ytterligere konkretisering: Ved indirekte/skjult mobbing bør systematisk informasjonsinnhenting fra elevene benyttes. (Anbefalt verktøy: Innblikk, av Tove Flack.) • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller skolens ressursteam.

27. 2. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon • Ytterligere konkretisering: Voksne ansatte som er i kontakt med mobbeoffer og mobber informeres om saken og observerer. Resultatene formidles til kontaktlærer eller den/de som har ansvaret. (Anbefalt verktøy: Innblikk, av Tove Flack.) • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer, ressursteam og andre

28. 3. Samordning av informasjon blant skolens ansatte • Ytterligere konkretisering: Ansatte som har ukentlig kontakt med mobbeoffer og mobber skal informeres om mobbesaker. Mobbing skal være fast punkt på trinnmøter. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer, trinnleder og/eller ressursteam.

29. 3 Løsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Rektor er til en hvert tid orientert om alle saker som er under behandling. Se pkt. 1.4

30. Skolens prosedyrer ved en mobbesak er: 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon • Konkretisering: Se pkt. 1.4 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i ”Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning" • Ytterligere konkretisering: Lærerveiledningen er tilgjengelig hos Rektor. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam. 3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i ”Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning”. Det er en spesiell prosedyre dersom flere mobber sammen. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam.

31. 4. Oppfølgingssamtaler med offer • Ytterligere konkretisering: Senest en uke etter første samtale med offer. Det bør gjennomføres jevnlige samtaler i en periode, for å ha oversikt over situasjonen. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam. 5. Oppfølgingssamtaler med plager • Ytterligere konkretisering: Senest en uke etter første samtale med plager. Det bør gjennomføres jevnlige samtaler i en periode, for å ha oversikt over situasjonen. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam.

32. 6. Samtaler med foreldrene til offer • Ytterligere konkretisering: Snarest etter første samtaler med offer. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam. 7. Samtaler med foreldrene til plager • Ytterligere konkretisering: Snarest etter saken er oppklart og en har hatt samtale med plager. • Ansvarlig: Kontaktlærer, sosiallærer og/eller ressursteam

33. 3.1 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING I særlig alvorlige saker eller dersom det er manglende kompetanse i kollegiet kan det være aktuelt og kontakte helsesøster/PPT/barnevern/politi. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Alle slike henvendelser skal gå gjennom skolens rektor.

34. 3.2 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK – ELEVARBEID Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å hjelpe den enkelte og hindre mobbing i fremtiden.

35. 1. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever: • Mobbeoffer – jevnlige samtaler med offer så lenge man føler det nødvendig. • Mobber(e) - jevnlige samtaler med mobber(e) så lenge man føler det nødvendig. 2. Prosedyrer for jobbing i etterkant med klasse/gruppe: • Tilskuerrollen – Ved en hver alvorlig mobbesak er det viktig at temaet mobbing arbeides med i klassen, spesielt med tanke på rollen som tilskuerne spiller og det ansvaret de har. (tips til oppgaver i klassen i elevrådshefte fra SAF Zero) • Klasseregler om mobbing/atferd – Den delen av klassereglene som omhandler mobbing tas opp til diskusjon og endres om nødvendig. 3. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer, sosiallærer, rektor har ansvar for at prosedyrene blir fulgt.