160 likes | 371 Views
22.09.2012. FRODE SVARTDAL. 2. Skinners overtroeksperiment. Operant eksperimentKriterium: Eksperimentell kontroll krevesInterpretasjon: Kriterium: ? . 22.09.2012. FRODE SVARTDAL. 3. Skinners overtroeksperiment. Operant betinging:Eksperimentator/terapeut:R ? SRPROSEDYREFors?ksperso
E N D
1. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 1 Skinners overtroeksperiment Hvorfor interessant?
Overtroeksperimentet: Kan operante prinsipper anvendes i situasjoner hvor operant betinging ikke er gjennomført?
Operant analyse:
* Eksperimentelt: Operant eksperiment
* Interpretasjon: Anvender operante begreper uten å ha direkte eksperimentell dekning
2. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 2 Skinners overtroeksperiment
Operant eksperiment
Kriterium: Eksperimentell kontroll kreves
Interpretasjon:
Kriterium: ?
3. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 3 Skinners overtroeksperiment Operant betinging:
Eksperimentator/terapeut:
R – SR PROSEDYRE
Forsøksperson/klient:
R + PROSESS
4. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 4 Overtro … Operant betinging:
PROSEDYRE:
Eksperimentator arrangerer en kontingensrelasjon mellom R og S
PROSESS:
Responsen øker i sannsynlighet/frekvens
5. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 5 Overtro … Skinner (1948):
Begge krav mangler
PROSEDYRE:
Skinner arrangerte ikke en operant prosedyre, men snarere en diffus situasjon
PROSESS:
Skinner kunne ikke dokumentere at det han observerte var operant atferd
6. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 6 Overtro … Skinner (1948):
PROSEDYRE:
Klassisk betinging: Mat (US) ble presentert gjentatte ganger med 15 sek. intervaller
PROSESS:
Skinner tolket det han observerte som operant atferd
7. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 7 Overtro ... Hva observerte Skinner:
Duene
gikk i ring
stod på ett ben
strakte seg mot hjørnet i eksperimentburet
…
Mao: Duene utviklet ulike atferdsformer som delvis var felles for alle duene, delvis spesielle for den enkelte duen
8. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 8 Overtro ... Hvordan fortolket Skinner dette?
Som resultat av tilfeldig operant forsterkning (”accidental reinforcement”):
R – mat
Dvs. mat (SR) som tilfeldigvis følger etter en respons, forsterker responsen
9. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 9 Overtro ... Skinner, 1948:
”The conditioning process is usually obvious. The bird happens to be executing some response as the hopper appears; as a result it tends to repeat this response. If the interval before the next presentation is not so great that extinction takes place, a second 'contingency' is probable. This strengthens the response still further and subsequent reinforcement becomes more probable. It is true that some responses go unreinforced and some reinforcements appear when the response has not just been made, but the net result is the development of a considerable state of strength.”
10. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 10 Overtro ... Herrnstein (1966):
Temporal korrelasjon mellom atferd og konsekvens tilstrekkelig for operant betinging
Den temporale relasjonen mellom respons og forsterker behøver ikke å være eksakt
Ekstinksjonsprosessen går langsommere enn betingingsprosessen (intermitterende forsterkning kan etablere en respons)
Mindre forsterkning trengs for å opprettholde responsen enn for å generere den
11. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 11 Overtro … (1) Teoretisk fordom?
Skinner observerte ikke at bestemte responser som duene utførte i eksperimentet, faktisk inntraff i relasjon til matpresentasjon. Dette var noe han antok, og antakelsen røper en sterk favorisering av operante forklaringer i en situasjon hvor det relativt lett kunne kontrolleres om antakelsen var korrekt eller ikke
12. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 12 Overtro… (2) Forsterkning er mindre viktig enn antatt
Staddon og Simmelhag observerte i sitt eksperiment at atferd som først inntreffer i relasjon til matpresentasjon (og som ifølge Skinner ville bli forsterket), typisk ble erstattet av en annen respons i løpet av eksperimentet.
For eksempel kunne den respons som først inntraff i relasjon til matpresentasjon (duen stikker hodet inn i matåpningen i eksperimentburet), etter hvert bli erstattet av en annen responstype (hakking). Den atferdsformen som først "forsterkes", forsvinner, mens en atferdsform som opprinnelig ikke "forsterkes", øker i hyppighet. Hvordan skal man forklare en slik endring i atferd hvis Skinners fortolkning er korrekt?
13. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 13 Overtro… (3) Utløste atferdsformer
Skinners fortolkning tar lite hensyn til at den forsterkende stimulusen som ble brukt (mat), utløser en rekke atferdsmønstre hos duer.
Staddon og Simmelhag fant at deler av den atferd Skinner observerte og kalte "overtroisk", var artsspesifikk atferd utløst av matpresentasjon med regulære intervaller. Staddon og Simmelhag observerte to typer atferd i sitt eksperiment. I perioder når matpresentasjon var lite sannsynlig (tidlig i intervallene), observerte de atferd som varierte fra due til due. Denne atferden ble kalt interimatferd. Atferd som inntraff når matpresentasjon var sannsynlig (dvs. sent i intervallene), var mer ens for forskjellige duer, og ble kalt terminalatferd (se fig. 8.1). Begge disse atferdsformene syntes å være generert av matpresentasjon, og de viste liten forandring i form eller hyppighet ved skifte fra responsavhengig til responsuavhengig matpresentasjon. Dette tilsier at den kontroll operante kontingenser utøver i situasjonen, neppe er av avgjørende betydning.
14. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 14 Overtro… (4) Respondent vs. operant kontroll
Data fra såkalt autoshaping og negativ autoshaping (Brown & Jenkins 1968; Williams & Williams 1969) viser at den atferden Skinner observerte sannsynligvis er kan være utløst av forutgående stimuli.
I Brown og Jenkins' eksperiment ble matpresentasjon for matdepriverte duer signalisert ved en forutgående stimulus. (Som i Skinners eksperiment var dette en klassisk betingingsprosedyre, hvor maten ble presentert uavhengig av hva duene gjorde eller ikke gjorde.) Resultatene av dette eksperimentet var at duene begynte å hakke på skiven som signaliserte matpresentasjon, tilsynelatende "for å oppnå" mat. Slik hakking var imidlertid ikke nødvendig for matpresentasjon, og var derfor lite funksjonell. Brown og Jenkins (1968) mente at refleksive (respondente) og ikke operante kontrollmekanismer var dominerende i situasjonen.
15. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 15 Overtro… (5) Tilfeldig vs. fast R – S-relasjon
Herrnstein (1966): En betingelse for etablering av "overtroisk atferd" er at vi ikke skiller mellom konsekvenser som inntreffer i tilfeldig, men i nær tidsrelasjon til atferd, og konsekvenser som inntreffer i fast temporal relasjon (dvs. i kausal relasjon) til atferd. Killeen (1978): Duer kan lett skille mellom responskontingent og responsuavhengig stimuluspresentasjon.
Hvis organismer faktisk er i stand til å skille mellom konsekvenser som er tilfeldig temporalt relatert til atferd og konsekvenser som har en fast temporal (dvs. en kausal) relasjon til atferd, svekkes overtrohypotesen
16. 22.09.2012 FRODE SVARTDAL 16 Overtro ... 1948 til i dag
Overtroprinsippet fikk stor aksept
1948-1970: Ingen motforestillinger
1971: Staddon & Simmelhag: ”Skinner tok feil!!!” (overtroprinsippet gjelder ikke for duer)
I dag: Skinner tok feil (duer), men hadde nok rett (mennesker)
Confirmation bias
Illusion of control