Driftsforum storrankekompostering 2004

1. Driftsforum storrankekompostering 2004 • Rammebetingelser for storrankekompostering • Presentert på NRF driftsforum for storrankekompostering • LHL-senteret Skibotn • 9. september 2004 • Henrik Lystad • Rådgiver, NRF

2. Innhold • Regelverk • Dagens regelverk • Forskrift om animalske biprodukter (ABP) • Direktiv om biologisk avfallsbehandling • Deponiforbud for nedbrytbart avfall • Teknologi • Funkar – funkar inte? • Marked • Behandlingskostnader • Avsetning av kompost

3. Regelverk • Dagens rammebetingelser i kortform • Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav • Forbud mot deponering av våtorganisk avfall • Sluttbehandlingsavgift • Storhusholdningsavfall til miljøfôr • Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall…..

4. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav • Gjødselvareforskriften • Samordnet forskrift med våtorganisk avfall, avløpsslam, husdyrgjødsel og silosaft siden 2003 • Regulerer kvalitet (og produksjon) til kompost og andre gjødselvarer og jordforbedringsmiddel • Registreringsplikt for alle produkter (unntak for hageavfallskompost) • 4 ulike kvalitetsklasser med tilhørende bruksbegrensninger • Forskriften har bidratt til å sikre kvaliteten og tilliten til kompost i Norge

5. Forskrift om animalske biprodukter – ABP 1 • Status • Gylidg i EU fra 10/2002 • Tilleggsregler vedtatt 4/2003 • På høring i Norge (til 8.okt 2004) – vedtas i EØS-komiteen • Innhold • Biologisk behandling definert som metode for smittebegrensning • Biprodukter inndeles i tre avfallskategorier • Storhusholdningsavfall ikke lenger til fôr (mulig unntak ->10/2006) • Definerte hygieniseringskrav for biologisk behandling • Lukket tank, 70 °C i 60 min, maks partikkelstørrelse 12 mm • Kjøkkenavfall er unntatt, i påvente av krav i bioavfallsdirektivet • Annet kat 3. unntak fram til 31.12.2004, trolig forlenget

6. Forskrift om animalske biprodukter – ABP 2 • Forskriften berører…. • Matavfall fra privat- og storhusholdninger • Unntak, i påvente av direktiv for biologisk avfallsbehandling gjelder nasj. regelverk. • Ikke nødvendig å søke Mattilsynet om godkjenning • Butikkavfall med animalske rester, annet animalsk avfall fra næringsmiddelproduksjon og slakteri (godkjent til konsum => kat. 3) • Overgangsbestemmelser ut 2004 • Forlenges trolig ut 2005 • Ikke nødvendig å søke om godkjennelse etter Mattilsynet (ennå)

7. Forskrift om animalske biprodukter – ABP 3 • Implementering Norge – trolig tidlig 2005 • Norsk oversettelse vil komme • Mattilsynet jobber med en veiledning for komposterings- og biogassanlegg • Overgangsordninger • Matavfall fra kjøkken – Til bioavfallsdirektivet kommer • Annet kat. 2 og 3 materiale til kompostering/biogass – Trolig overgangsordninger for et år av gangen (ut 2005 vedtas trolig om kort tid) • Matavfall til fôr – Norge har søkt om overgangsordning tom 10/2006 • Behandlingskrav • Nye rettsakter kommer ”stadig vekk” – disse vil gjelde umiddelbart • EU (DG Sanco) skal se på nye alternative prosesskrav for komposteringsanlegg (alt til 70C / 1 time / 12 mm) Hva skjer framover

8. Kommer fra EU • Direktiv om biologisk avfallsbehandling • Utsatt • Diskusjonspapir offentliggjort 18.12.2003, planlagt ferdig direktiv 2004 • Skal nå legges frem sammen med andre direktiver i forb. Med et samlet jordverninitiativ – ingen dato angitt • Kan ventes implementert i norsk lovverk tidligst 2007 • Dikskusjonspapiret tar opp 14 momenter • Kildesortering av matavfall – påbudt eller tilstrekkelig ivaretatt gjennom målene i deponidirektivet? • Minimums prosess reglement (hygienisering etc.) • Skille mellom kompost fra kildesortert avfall og stabilisert restavfall (biologisk stabilisert restavfall) • Kriterier for anvendelse av stabilisert restavfall (deponering, bruk i landskap/grøntarealer) • Kompost som handelsvare - harmoniserte kvalitetskriterier og bruksregler

9. NRF i EU • FEAD – den europeiske avfallsforeningen (www.fead.be) • Organisasjoner fra de fleste EU-land deltar + Norge • Organisert omtrent som NRF med arbeidsgrupper (bla. biologisk) • ECN – det europeiske kompostnettverk (www.compostnetwork.info) • Nettverk av organisasjoner som jobber med kompostering og biogass • Flere working groups/Organiserer seminarer

10. Nytt i Norge - endring av forurensningsloven • Trådde i kraft 1. juli 2004 • Kommunene mistet råderetten over alt næringsavfall • Storhusholdningsavfallet på anbud • Enkelte kommuner har fått dispensasjon til å videreføre eksisterende ordninger • Hvor går storhusholdningsavfallet? • Grunn til å frykte økte mengder i restavfallet, også til deponi? • Orio-rapport kartla muligheter for storhusholdningsavfallet (Mepex)

11. Nytt i Norge – Strategi for nedbrytbart avfall • Utkast lag fram av SFT des 03 – endelig versjon nå oversendt MD • SFT ønsker økt avfallsforbrenning, men ikke redusert materialgjenvinning • SFT foreslår: • Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009 • Strengere håndheving av forbud mot deponering av våtorganisk avfall • ……Fortsatt satsning på å fremme avsetning av produkter fra organisk avfall • Hvilke konsekvenser får dette for kildesortering av våtorganisk avfall? • Fører strengere krav til innhold av matavfall i restavfall til deponi til at restavfall fra husholdninger må forbehandles? • SFT har sagt nei……. • Gir økt avfallsforbrenning redusert kildesortering?

12. Storrankekompostering – kan teknologien overleve? Idag • En rekke anleggseiere har valgt å satse på storrankekompostering fordi • Kostnadseffektiv behandlingsmetode • Robust metode • Lave investeringskostnader (fleksibilitet) • Luktutslipp er håndterbare

13. Storrankekompostering – kan teknologien overleve? Utfordringer • Krav til hygieniseringsmetode ABP • 70C / 1 time / 12 mm for annet kat 3 materiale • Alternative metoder kan bli akseptert • Vil åpne løsninger bli akseptert? • Hva med evt. krav i bioavfallsdirektivet? • Krav til miljøutslipp • Økte krav til utslipp fra kompostering kan komme • Gasser (CH4, N2O etc.)

14. Storrankekompostering – kan teknologien overleve? Gjør det noe? • Storrankekompostering er en fleksibel løsning • Kan enkelt tilpasses evt. forbehandling enten det er lukket hygieniseringstrinn / kompostering / biogass • Anlegget er nedbetalt etter få år?

15. Markedet for kompost • Produksjon • SSB (2000): 89 000 t (30% av input) • Jordforsk (2000-prognose1): 154 000 t (52%) • Anvendelse 1 • Private hager dominerer (40%) • Betydelig andel til grøntanlegg(33%) • Kun 17% i jordbruket • 1) Lystad, H. et al. 2002 Calculated from a survey

16. Marked – Nytten til sluttproduktene • Kompost har en markedsverdi, men det koster å omsette den. Situasjonen er dog bedre enn for slam • Samfunnsøkonomisk nytte til kompost, biorest mm • Bruk i økologisk landbruk gir mest nytte • Særlig næringsrike produkter som kjøttbeinmel og flytende biorest • Pga. manglende erstatning (høyere verdsetting av gjødseleffekter) • Bruk i jordblandinger og vekstmedier gir generelt mer nytte enn bruk i landbruket • Bla. pga. ”høy” markedsverdi på torv, lav verdsetting av gjødseleffekter i landbruket)

17. Kontakt: • Henrik Lystad • E-mail: henrik.lystad@nrfo.no • Tlf: 24 14 66 0890 91 93 60 • Besøk oss på nytt nettsted: www.nrfo.no