Situasjonen i instituttsektoren

1. Situasjonen i instituttsektoren Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012

2. Momenter • FFA • Mål for sektoren • Finansiering • NFR, volum, timesatser • EU • Off oppdrag • Privatmarked • DN i dag: forslagomsåkornfondinnenbiovitenskap • Forskningspolitikk • Forskningsmeldingenutredninger: Basisbev., SAK, int. komparativsml. • Instituttenesrolle • Samarbeid UH-sektor • Andre temaer • Fremtidsperspektiverinstituttsektor • Skatt • Akademiskfrihet • Godearbeidsgivere, fagligutvikling, rekruttering, fastestillinger • pensjon

3. Instituttsektoren er heterogen Museerogandreenheter, off./privat, 25-30 stk Offentligeinstitusjoner med FoU, ca 10 stk OffentligeFoUinstitusjoner, basis fra dep. 10 stk Institutter med basisbevilgningfra NFR, 51 stk, 62% avsektoren Tekn. industrielle, samfunns-, miljøog primærnæringsinstitutter

4. Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning Miljøinstitutt CICERO NIBR NIKU NILU NINA NIVA TØI NERSC Tekn.-ind. CMR IFE NGI NORSAR Marintek NR NORUT Nar. NORUT Tro. IRIS SINTEF E. SINTEF P. SINTEF TEL-TEK • Samf.vit. nasj • AFI • CMI • FAFO • FNI • PRIO • ISF • NIFU • SINTEF TS • SNF • NOVA • NUPI • NTNU-samf. • Frischsent. • UniRes 4% 51% • Samf.vit. reg. • Agderforskning • Møreforsking • Nordlandsf. • Tr.lag FoU • NORUT Alta • NORUT Tromsø S • IRIS Samfunn • Telemark Bø • Telemark N. • Vestlandsf. • Østlandsf. • Østfoldforsk. 13% 11% • Primær • Bioforsk • Nofima • NILF • Skog og lands. • Bygdeforsk • SINTEF FH • VI 20% 2010 : 6.700 åv, 8 mrd oms., 10% bas. b., 15% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int.

5. Overordnet om FFA • Interesseorganisasjon for instituttsektoren • Sekretariat hos Abelia som er arbeidsgiver org. • Dialog med NFR, dep., regjering, Stortinget • Ønsker åpen konkurranse innen/mellom sektoren(-e) • Ut fra kvalitet og innhold ikke økonomiske vilkår • Koordinerer internt i sektoren (EU, arb. miljø,….) • Samarbeidsutvalg med UHR • Phd, konkurranse, SAK-midler, publisering,….

6. FFA styre (vara i parentes) • Lars Holden, NR, leder, (Eva Dugstad, IFE) • Sveinung Skule, NIFU, nestleder, (Ann Helen Bay, ISF) • Jostein Skurdal, NINA (Styreleder Miljøalliansen*) • Ernst Kristiansen, SINTEF, (Ivan C. Burkow, NORUT) • Roar Tobro, Møreforsking, (Morten Ørbeck, Østlandsf.) • Arne Bardalen, Skog og landsk. (C. Røsjø, NOFIMA) • Gunnar Jordfald, daglig leder • * Styreleder i Miljøalliansen velges 12. juni

7. Mål for instituttsektoren • Drive anvendtforskning • Betjene et oppdragsmarked for forvaltningogprivatsektor • Bidratilinnovasjoninæringslivogforvaltning • Bidratil regional utvikling • Formidleforskningsresultater, vitenskapeligogpopulærformidling • Bidratilutdanning • Forvaltningsoppdrag. • Fra reglene for basisbevilgning • Hensiktsmessigarbeidsdelinginasjonaleforskningssystemet • Ingenskal ha fortrinnsretttilresultater • Skalikkebetaleutbytte

8. Finansiering • Effekteravfinansieringen: • Volum • Prioriteringer • Forskningensfrihet • Organiseringenpåvirkerom • Akademiskprofil • Kommersiellprofil • Politiskprofil (internti dep./ikkeuavhengig) • Basisbevilgninger • NFR prosjekter • Forvaltningsoppdrag • Nasjonaleoppdrag • Offentligeinnkjøp • Private oppdrag • Internasjonaleoppdrag • EU

9. Økonomiisektoren de sisteårene

10. Reduksjonenfra 2009 til 2010 er hos samfunns- ogprimærnæringsinstituttene

11. Timesatser i tilskuddsprosjekter for NFR • Nye regler for alle institutter og alle prosjekter fra 2012 • gjelder der instituttet er prosjektansvarlig • inkl. gamle kontrakter og basisbevilgning • skal dekke faktiske kostnader • eneste unntak: egne satser for stipend • ikke påslag for vedlikeholde egenkapital • instituttet er ansvarlig, NFR kan be om dokumentasj. • Skal informere NFR om timesatser ved inngang til året • Krav om effektiv drift

12. Hva er faktiske kostnader? • Alle kostnader knyttet til FoU virksomheten delt på antall fakturerte timer • Alle typer lønnskostnader og driftskostnader • Ikke finanskostnader knyttet til bygg eller utstyr • Anbefaler at mest mulig spesialutstyr tas ut som egen kostnad og regnes som leiested • Andre oppgaver • forvaltningsoppgaver som har samme kostnadsnivå behøver ikke å skilles ut. • har ikke lov å kryssubsidiere oppdragsprosjekter • NFR og departementer forventer at instituttet bruker høyere timesats i oppdragsmarked

13. Offentligeinnkjøp • Kjøper inn for 400 mrd i året • Brukes disse best mulig? • 1% tilsvarer 60% av NFRs budsjett • Norge praktiserer strengere innkjøpsregler og bruker det mindre til innovasjon enn sammenlignbare land • Riksrevisjonen -> innkjøpere er ekstra forsiktig • Viktig marked for instituttene • Noe forskning, mye forvaltning og evaluering • Verdsette kompetansen i instituttene • Krav til innovasjon og kompetanse vil kunne bedre innkjøpene på sikt og øke markedet for instituttene

14. Offentligeinnkjøp, mange problemstillinger • Bruk av forskningskontrakt, delvis ryddet opp i • Mye forvaltning og evaluering som ikke er forskning • Eksempler: • Måleserier av klimadata • Flytte aktivitet fra forskningsmiljøer til offentlige etater • Stimulere leverandører som kan gi gode leveranser over tid, stimulere til innovasjon • Gir bedre leverandører • både forskningsmiljøer og andre • Verdsette kompetanse og nyskapning istedenfor pris

15. Eksempel, offentliginnkjøp • Forskningsinstitutt utvikler ide over 10-års periode uten ekstern finansiering • Søker NFR sammen med flere offentlige miljøer • Får ikke bevilgning til tross meget god evaluering • Offentlig etat ønsker å finansiere: • Utlyser anbud basert på planene som er 100% utviklet av institutt som egenfinansiering

16. Forskningsmeldingen • Kunnskapserklæringen • FFA uttalelse • Utredninger: • Forskningsbarometeret (29. mai) • Basisbevilgningssystemet • Internasjonalsammenligning • Instituttenesrolleiforskningssystemet, SAK

17. Kunnskapserklæringen • Mer samspill, forskning, utdanning og innovasjon ses i sammenheng • Høyere kvalitet, økt fokus på kvalitet • Større investeringer i kunnskap, offentlig og næringsliv • Mer langsiktighet, planlegg langsiktig • Flere gode forskere, utdanne flere, bedre karrierevei • UHR, FFA, NSO, DNVA, NTVA, Forskerforbundet, NTL, Tekna, Abelia, Norsk Industri og FIN

18. Kunnskap • Verdsettes høyere, velferdsutvikling, næringsliv, globalt • Investeres mer, langsiktig og for anvendte problemer • Brukes bedre, til innovasjon og beslutninger • Stimulere flere til å bidra, offentlig, næringsliv, EU • Norge må bli et tydeligere kunnskapssamfunn

19. Tydeligere kunnskapssamfunn • Stimulere til økt deltagelse i EU-forskning • Stimulere norsk næringsliv til FoU • Forskning og innovasjon i offentlig sektor • Letteste måten å øke FoU i Norge • Sikrer bruk ved å nær kobling til næringsliv/offentlig • Kvalitet sikres ved å styrke frie konkurransearenaer • Like vilkår nasjonalt og internasjonalt

20. Forskningssystemet • Glad for fokuset på instituttsektoren • Økt kunnskapsgrunnlag • Gode arb.givere, lydhøre for politiske signaler • Avklare rolledeling, SAK-prosess i institutts./ I+UH • Simulere til samarbeid • Bør være klare tematiske prioriteringer • Temaet for forskning er viktig • Resultater fra forskning må måles på noe resten av samfunnet verdsetter • Helse, næringsutvikling, globale problemer,….

21. FFA innspill til forskningsmeldingen Utfordringene • Globale problemer - minst like viktige som sist • Utvikle ny grunnleggende kunnskap • Mobilisere brukerne, stimulere: • FOU-basert innovasjon både i næringsl. og off. sektor • Styrke FoU-systemet for å svare på utfordringene • Bevisst forhold til Norges rolle: • Åpen økonomi, høy mobilitet, liten, rik • Høyt kostnadsnivå, spesiell næringsstruktur • Trenger mer kunnskapsbasert næringsliv • Marginaleffekter av å investere i forskning, temaer

22. Satsing på forskning og innovasjon • Fokuset til EU i Horizon 2020, bred def. av innovasjon • Fare for lav økonomisk vekst fremover, stram. økon. • Vektlegge nytte for brukere og forskningssystemet • Mobilisere andre dep., etater, brukere(off/priv) • Etterspørre eget forskningsbehov • Bedre beslutninger offentlig sektor og privat • Offentlig innkjøp, øremerke 2% av off. innkjøp • USA 20x større off. R&D enn Europa • Politisk ansvar å prioritere områder, men også bredt

23. Effektivt forskningssystem • Tydeligere roller til hver sektor: U, H, I, HF/F, privat • Beskrive rolle og samarbeid • Oppfordre til samarbeid, SAK • Løse midlertidige stillinger i UoH • Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet • Ikke forskjeller i økonomiske vilkår, størrelse eller beliggenhet • Effektive konkurransearenaer • Transparente, ikke ressursødende

24. Anvendt forskning • Instituttsektoren er største og mest brukernære utfører • Trenger å beholde/tiltrekke oss intern. næringsliv • Tilgjengelig kompetanse for off. sektor og næringsliv • Nasj. offentlig bruker: miljø, primærn, helse, forsvar • Marked: næringsliv, mye av samf. forsk. • Organisering: UoH, forvaltn.(inst.), fristilte inst., privat • Sikre høy kompetanse, nærhet UoH, fokus på oppdrag • Fleksibilitet, rask omstilling, lydhør for politiske sign. • Effektive konkurransearenaer, stimulere til bruk • Samarbeid stimuleres, strukturendr. via frivillighet • Bærekraftig økonomi

25. Internasjonalt Norge deltar ikke nok i internasjonal forskning Hvordan kan vi delta mer? Hvilke virkemidler kan utløse sterkere deltagelse? Hvordan integrere med resten av virkemidlene? For instituttene er økonomiske muligheter og forutsigbare regler viktigst. På kort sikt: stimulere de som allerede er mest aktive På lengre sikt: i tillegg stimulere de fagområder, sektorer og aktører som foreløpig deltar for lite Tydeligste tegnet på at noe ikke fungerer

26. Kan avkastning av forskning måles i noe resten av samfunnet verdsetter? • Forskningsresultater • Bedre helse, økt innsikt i klimaet,…. • Styrke norsk næringsliv, mer effektiv offentlig sektor • Tilegne oss internasjonal forskningsresultater • Bygge opp kompetanse i beredskap • Gi andre verdier som dannelse og demokrati • Utdanne kandidater • Indikatorer er nyttige for å: • måle, styre, bevilge, motivere, sammenligne,….

27. Klarer vi å prioritere områder der det er spesiell stor avkastning? • Avkastningen av et forskningsprosjekt er først kjent lenge etter prosjektet er avsluttet • Noen temaer har et større potensiale en andre: • Økt utvinning fra norsk sokkel • Redusere frafallet fra videregående skole

28. Samarbeidmellom UH- og I-sektor • Forskjelligesamarbeidsmodelleri de forskjelligebyene • Samarbeidsrådmellom UH-sektorog I-sektor

29. Samarbeidsutvalget mellom UHR og FFA • Knyttet til UHR via Forskningsutvalget • 2 representanter fra UHR og FFA + sekretariat • Styre samarbeidet mellom de UoH og I sektorene • Informere, rollebeskrivelser • Nasjonale retningslinjer • Formål er å styrke norsk forskning nasjonalt og internasjonalt • Seminarer også del av Vitenskapsåret ved KD

30. Noen av resultatene fra samarbeidsutvalget • Notat om samarbeidet mellom UoH og I sektorene • Våren 2010, anbefalinger for tiltak • Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet ikke forskjeller i økonomiske vilkår • Regler for forfatteradresser • Generelt, spesielt phd kandidater ansatt i inst. sektor • Regler for prising av tilbud til faktiske kostnader • Instituttenes bidrag i phd-ordningen • Tilgang til publikasjoner, openaccess • SAK midler for å styrke samarbeidet

31. Hva kreves av samarbeid? • Hensikten skal være bedre resultater, ikke politikk • Åpne konkurranser og frivillighet vil styrke dette • Konkurranse ut fra kompetanse ikke økonomi • Transparens i konkurranse og prising • Effektivitet og redusere byråkrati • Bør være incentiver for samarbeidmotvirke alle hindre • Må være til glede for alle involverte personer og institusjoner • Styrke hver sine roller, ikke bli likere • SAK kan være katalysator, • men resultatene må være større enn sakmidlene.

32. Samarbeidsmodeller • Symbiosemodellen • NTNU- SINTEF med bl.a. Geminisentre • Samarbeid, koordinering: UiO mat.nat. med institutter • Allianser • Matalliansen, Miljøalliansen, Mørealliansen • Tematiske: energi • Fusjoner -fisjoner • NOVA og AFI i dialog med HIOA • UniResearch gått ut fra UiB • SFF, SFI, FME

33. Andre temaer • Fremtidsutsiktene for instituttene • Skatteplikt • Akademiskfrihet • Arbeidsgiveransvar • Pensjon

34. Forskningsutfordringer vokser Forskningsutfordringer - økt behov globale problemer (klima, miljø, energi,…) helse, velferd innovasjon, næringsrettet, offentlig sektor Teknologiske utvikling – økte muligheter og tilsvarende metodisk utvikling Endringer i forskningssystemet – økt synergi nasjonalt og internasjonalt Instituttene er dedikert til å løse disse problemene Statistisk dokumentasjon på at UH-sektor vokser internasjonalt på bekostning av inst. sektor Er dette en god utvikling eller uheldig akademisering?

35. Skatteplikt • Har instituttene «erverv som formål»? • TØIs sak i riksskattenemden • Ikke erverv for bidragsforskning og EU • Hvis dette overstiger 50%, tilsvarende reduksjon i skatt • Avgjørelsen mal for andre saker • Finansdep. har vurdert mulig lovendring slik FFA har foreslått. Har ikke vurdert provenytap • Stortinget, Leder av KUF tatt det opp med finanskomiteen og uten å få gjennomslag • Bruk skattefunn • Konsekvenser for statlig støtte til infrastruktur

36. Akademisk frihet for alle forskereogså i instituttsektoren og næringslivet Vanlig definisjon velge tema, problemstilling, metode, publisering FFA ønsker mest mulig åpenhet lite/ingen egeninititert forskning gir begrensninger i oppgaver og enkeltprosjekter retningslinjer hvert institutt sjelden konflikter Forskere skal få uttale seg offentlig men må av og til gjøre det som privatperson KD skal utrede DN, 17. februar 2010

37. Press på enkeltforskere Det er mange forventninger til instituttforskere publisere, innovasjon, finansiere, populærvitenskaplig,…. Inntjeningskrav på 1 – 1,7 mill pr åv Selger 1100 t/åv. Er denne timen verdt det? Har håndverkere eller advokater tvilt på dette? Økonomisk resultat for instituttene på 1,5% forskjellen mellom 25t og 25t og 20 min pr uke eller en av 70 forsker ikke klarer å selge kompetansen

38. Instituttene er gode arbeidsgivere Gode ledere som tar personalansvar Sammenlignet med UoH sektoren er ansatte mer fornøyde med organisering, innflytelse, ledelse, informasjon utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø like muligheter for kvinner likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoHsektor Arbeidsmiljøundersøkelse i instituttsektoren, AMIS SINTEF, SIMULA, NIVA, UNIRESEARCH, NR, TØI,….

39. Godt personalansvar Ta ansvar for medarbeidere og arbeidsmiljøet Nesten bare faste stillinger Løs konflikter ikke ved ”skriking i gangene” Følge opp personer som ikke leverer til beste for personen selv og arbeidsmiljøet Få doktorstudenter til å levere i tide, men deltid er greit dr. grad er starten ikke slutten på forskerkarrieren …. og mastergrad er 2 årig og deltid er ikke like greit

40. Hva kjennetegner instituttforskning? Krav om høyere utdanning Flerfaglig, tverrfaglig (i motsetning til UoH) Jobbe i prosjekter (i motsetning til UoH) Faste stillinger (i motsetning til UoH) Samfunnsnyttig arbeid Fleksibilitet i arbeidstid (ifh næringsliv og UoH) Ikke sted der man maksimerer lønn (ifh næringsliv) Lengre tidshorisont og færre frister (ifh næringsliv) Godt arbeidsmiljø, flat struktur,….

41. Likestilling forskjellig i UoH og institutter UoH vekt på formelle kriterier ved ansettelser monofaglig avhengig av aksept av veileder/i mindre fagmiljø midlertidige stillinger krav til kvinnerepresentasjon i komiteer Instituttsektor blanding av mange kriterier flerfaglig, tverrfaglig større fagmiljø faste stillinger kjønn ikke et tema i noen vurderinger

42. Pensjon, eksempel fra NR Haddeoffentligpensjonsordningfremtil 2009 Pensjonskostnad 25% avlønnskostnad Måkompensere for G-regulering for tidligereansatte Ikkebærekraftig, lite samsvarmellominnbetalingogpensjon Overgangtilinnskuddspensjon for alleansatte De somvaransattkunnevelge å bliisystemet Betydeliglønnsøkning for å gåtilinnskuddspensjonca 1500 krfor hvertåralderenoverstiger 30 år 9% avlønn over 400’ Ansattegodtfornøyd: valgmellomlønnnåogbedrepensjon Nåhar 2/3 avstabenpåinnskuddspensjon Kanogsåansatteerfarnemedarbeidere