1 / 26

Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå?

Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå?. Per Richard Johansen, Vårkonferansen i ST, 10. juni 2009. Kraftig nedjustering av utsiktene siste halvår, særlig for internasjonal økonomi. Norsk lavkonjunktur; skyldes ikke bare den internasjonale finanskrisa.

suchi
Download Presentation

Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå? Per Richard Johansen, Vårkonferansen i ST, 10. juni 2009

  2. Kraftig nedjustering av utsiktene siste halvår, særlig for internasjonal økonomi

  3. Norsk lavkonjunktur; skyldes ikke bare den internasjonale finanskrisa • Konjunkturavviket • hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend • 10-års konjunktursykler • Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang • internasjonal vekst • oljeinvesteringer • renter • finanspolitikk • Både oppgangen på 80-tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låneopptak i husholdnin-gene

  4. Lave renter bidro kraftig til å forsterke konjunkturoppgangen her hjemme • Norges Bank holdt rentene lave, lenge • ønsket å stimulere til økt prisvekst for å nå inflasjonsmålet • selv om arbeidsmarkedet ble stramt og lønnsveksten skjøt i været • Lavere renter • stimulerer bolig-investeringer og privat konsum • basert på økt gjelds-opptak • Lave renter er som fri bar • nå kjenner vi bakrusen

  5. Fallende/lave renter skapte også den internasjonale finanskrisa • Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år • lange: statsobligasjoner • korte: pengemarked • For investorer • har gitt jakt på økt avkast-ning, dvs vilje til økt risiko • økt etterspørsel etter risiko-papirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning • For husholdningene • lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk • To gjensidig selvforsterkende mekanismer, som førte til hhv • finanskrisa • den realøkonomiske krisa

  6. Kan ikke utelukke at det amerikanske boligmarkedet nå har nådd bunnen

  7. Mulig at også fallet i konsumet i USA har stanset opp

  8. Selv den kraftigste konjunkturnedgangen i etterkrigstiden må ta slutt • USA leder an • EU sleper normalt 2 kvartaler etter USA • finanskrisa gjorde nedgangen synkron denne gang • oppgangen må likevel starte i USA • Mange synes nå å mene at bunnen er nådd • ”grønne skudd” i USA • Kina klarer å holde veksten godt oppe? • Europa kan bli hengende etter

  9. Men en oppgang i USA kan likevel la vente på seg - lenge • En nedgang i USA varer normalt 6-8 kvartaler, den forrige varte i hele 12 • Tross ”grønne skudd” kan oppgangen drøye • mer moderat rente-nedgang, svakere effekt • sterkere, men usikre finanspolitiske impulser • globaliseringen har gjort amerikansk økonomi mer åpen, mer av vekst-impulsene kan lekke ut • Varer nedgangen minst 12 kvartaler, kommer omslaget tidligst i slutten av 2010

  10. Konjunkturdriverne for Norge framover • Internasjonal markedsvekst • bunnen kan være nådd, men utsiktene svake • Oljeinvesteringene • har gitt særnorske vekstimpulser til det siste • økende oljeprise gir fortsatt vekst framover • potensial for nedgang med ”lav” oljepris • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser • Rentene • lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp • høy gjeld i utgangspunktet tilsier behov for sparing • norske husholdninger har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger

  11. Fall i igangsettingen av boliger siden januar 2007 – siste år har også næringsbygg falt

  12. Konsumetterspørselen har falt kraftig, men er det tegn til at fallet stanser opp?

  13. Industrien: Særlig konsumvarene har falt, investeringsvarene har holdt seg oppe

  14. Sysselsettingsveksten har stanset opp, arbeidsledigheten stiger

  15. Sterk aktivitetsvekst og høy gjeldsvekst i kommunene har fortsatt

  16. Høy aktivitetsvekst skyldes høy inntektsvekst i 2004-2006 • Kommunene tilpasset driftsnivået til høy vekst i inntektene i 2004-06, økte låneopptaket kraftig og satte i gang mange nye investeringer • De frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) falt i 2007 og 2008 • Resultatet var at rekord-mange kommuner fikk negativt netto drifts-resultat

  17. Kommunesektoren – dårlig rustet for konjunkturnedgang • Rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk • Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi • Investeringsmomsen

  18. God framdrift for vedlikeholdspakka! • Andel av kommunene som hadde startet planleggingen • 65 prosent (veid med folketall) allerede før innholdet i pakka ble kjent (KS) • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid • pr 27/3: Halvparten (NRK) • pr 30/4: 69 pst (KR) • 41 pst skole/barnehage • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger • 26 pst andre bygg • 13 pst vei • øvrige henger på anbudsprosess, tæle, skoleferie mv • Viktige suksessfaktorer • godt varslet (KS og kommunalministeren ba allerede før jul kommunene om å starte planleggingen) • klarlagt stort, oppdemmet vedlikeholdsbehov

  19. Utsiktene for Norge er fortsatt svake – gir økt usikkerhet for kommunesektoren • Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt • Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 pga verditap skatteytere har realisert i 2008 • Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser

  20. Konjunkturnedgangen svekker arbeids-markedet – sosialhjelpsutgiftene øker • Arbeidsledigheten • kan øke til over 120.000 ledige i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Mange kommuner • må nå justere opp kostnadene • hadde iflg KS’ bud-sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

  21. Rentenedgang gir reduserte kostnader • I RNB anslås det at pengemarkedsrentene faller med 3 pst-poeng fra 2008 til 2009 • 1 pst-poeng lavere renter reduserer kommune-sektorens netto rente-kostnader med nær 1 mrd kroner • 3 pst-poeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader • I tillegg kommer evt ned-gang i tap på aksjer mv i 2009

  22. Pensjon belaster kommunebudsjettene • Pensjonskostnadene har økt de senere årene – men premiene har økt enda mer, økt premieavvik! • Kostnadsutviklingen – herunder pensjon – er viktig for utviklingen i kommunesektorens muligheter for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet • Kommunesektoren • kompenseres i dag for økte pensjonskostnader tilsvarende den generelle lønnsveksten i norsk økonomi • også andre endringer i pensjonskostnader som skyldes forhold og forutsetninger utover kommunal lønnsvekst må bli kompensert • fikk gjennomslag for dette i Regjeringen i forbindelse med ”kombinasjonsalternativet” i lønnsoppgjøret, men alternativet ble forkastet av arbeidstakerne

  23. Kommuneopplegget 2010 * Inkl. vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

  24. KS krevde vekst i frie inntekter på 7,5 mrd kr – regjeringen foreslår 5,3 mrd kr 2,2 mrd 7,5 mrd 4 mrd 4 mrd 5,3 mrd 6,5 mrd Nivå RNB2009 1 mrd Nivå tiltakspakken 0,3 mrd 1,2 mrd Nivå saldert 2009 2009 2010 Kprp 2010 KS’ krav

  25. KS mener • Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse • 4 milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien • kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak • Gledelig at regjeringen øker rammen med én milliard for å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene • KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen

  26. Behov for flerårig plan for kommune-økonomien • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Det er urimelig at staten bare kan forholde seg til ett år om gangen, når kommunene pålegges å legge fireårsplaner

More Related