1 / 33

Kommunesektoren og den økonomiske situasjonen – herunder ”tiltakspakka”

Kommunesektoren og den økonomiske situasjonen – herunder ”tiltakspakka”. Per Richard Johansen, Strategikonferanse Sør-Trøndelag, 29. januar. Disposisjon Den økonomiske situasjonen og utsiktene for Norge Kommuneøkonomien – KS’ budsjettundersøkelse Kommunesektoren og tiltakspakka.

amal-riggs
Download Presentation

Kommunesektoren og den økonomiske situasjonen – herunder ”tiltakspakka”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kommunesektoren og den økonomiske situasjonen – herunder ”tiltakspakka” Per Richard Johansen, Strategikonferanse Sør-Trøndelag, 29. januar

  2. Disposisjon • Den økonomiske situasjonen og utsiktene for Norge • Kommuneøkonomien – KS’ budsjettundersøkelse • Kommunesektoren og tiltakspakka

  3. Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert utover høsten • Veksten nedjustert med 2 – 2½ prosentpoeng, rund baut • Anslagene i august var på linje med forutsetningene i Nasjonalbudsjettet for 2009 • Anslagene i desember var på linje med SSBs anslag fra desember • Regjeringen er nå enda mer pessimistiske for internasjonal økonomi, men tror på null-vekst for norsk økonomi

  4. Finanskrisa får nå skylda for det meste ... NRK, 5. januar: Finanskrise gir fliskrise Gjør det utrivelig å være hest i Norge. Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.

  5. ... men nedgangen skyldes like mye for høy gjeldsvekst i tidligere år • Konjunkturavviket • hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend • 10-års konjunktursykler • Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang • internasjonal vekst • oljeinvesteringer • renter • finanspolitikk • Både oppgangen på 80-tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låne-opptak i husholdningene

  6. Fallende realrenter har både gitt ønske om økt risiko for investorer og økt gjeld • Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år • lange: statsobligasjoner • korte: pengemarked • For investorer • har gitt jakt etter økt avkastning, dvs vilje til økt risiko • økt etterspørsel etter risikopapirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning • For husholdningene • lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk • To gjensidig selvfor-sterkende mekanismer

  7. Finanskrisa rammer kommunene –finansielle aktiva har falt i verdi • Kommunesektoren i 2008 • aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner • SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd • Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres • KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på 2 - 2 ½ mrd kr • kommunene hadde forventet positiv avkastning • tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008 • vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009 • Økte pensjonspremier – og kostnader

  8. Bolig- markedet Finans- markedet Real-økonomien ellers Finanskrise kan være vanskelig nok – konjunkturnedgang gjør det mye verre • Finanskrisen i USA startet med problemene i bolig-markedet; effekten vil bli langt kraftigere når uroen i finansmarkedet nå sprer seg til realøkonomien • Krisen har spredd seg til andre land, først gjennom finans-markedene og deretter gjennom realøkonomiske kanaler

  9. Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (I)

  10. Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (II)

  11. Eksporten faller pga markedssvikt – hva om krona styrker seg igjen? • Sterk markedsvekst for norsk eksport de siste årene har gitt eksportvekst, trass i stadig økende, relativt kostnadsnivå i Norge • Konjunkturtilbakeslaget nå har gått sammen med en kraftig svekkelse av krona • Hvis krona styrker seg tilbake til 8 mot euro – eller under, kan situasjonen etter hvert bli særs vanskelig • Vanskelig å hjelpe eksport-industrien, bortsett fra ved ”intern devaluering”, men den får hjelp av pakkene i andre land!

  12. Holder oljeinvesteringene seg oppe, tross internasjonal resesjon og oljepris på 50$? • Økende oljeinvesteringer • har vært stimulert av høye oljepriser • betyr normalt mer for norsk økonomi enn bruken av oljeinntekter (forventet nivå på 140 mrd kr i år) • bidrar sterkt til å holde veksten i Norge oppe • En vedvarende oljepris under 50 dollar kan gi • svekket kontantstrøm for oljeselskapene • kostnadskutt og etter hvert fallende oljeinvesteringer • vil gi store negative vekstimpulser

  13. Lav rente vil først og fremst hjelpe husholdningene – og privat sektor • Lavere renter • styrker økonomien til de med høy nto gjeld • stimulerer boliginveste-ringer og privat konsum • stimulerer næringer som er følsomme for slik etterspørsel • bygg- og anleggs-næringen, bredt • varehandel og div. privat tjenesteyting

  14. Også mer bruk av oljepenger vil først og fremst hjelpe privat sektor • Tiltakspakka • 16¾ mrd kr i økte utgifter • 3 ¼ mrd kr i skattelette • utvidelse av låne-, garanti- og investerings-rammer på i alt 8 mrd kr • Hensikt • virke raskt på arbeids-markedet, målrettet • midlertidige • Viktigste utgiftsområder • investeringer i og ved-likehold av offentlige bygninger og anlegg • Stimulerer bygg- og anleggsnæringen, bredt

  15. Hva koster tiltakspakka oss? • Forutsatt at tiltakene ikke fortrenger annen etterspørsel/produksjon • dersom alternativet er at de ledige får tilsvarende i trygd: Ingenting! • dersom de som kommer i arbeid driver nyttig produksjon: Gevinst! • når vi snakker om kostnader må vi alltid tenke på alternativet: Alternativet er at arbeidskraft går ledig • Målet må ikke være å holde oss i høykonjunkturen • da fortrenges jo en rekke aktiviteter • ikke bærekraftig gjeldsøkning, kostnadsvekst

  16. Oppsummering: Konjunkturdriverne framover • Internasjonal markedsvekst • svært dårlige utsikter, kan ramme eksportindustrien hardt, særlig om krona styrker seg • Oljeinvesteringene • svakere vekst framover, potensial for klar nedgang om oljeprisen holder seg ”lav”; vil evt få store negative virkninger for oljeleverandørindustrien • Rentene • lave renter bidrar til økt forbruk og boligkjøp, selv om høy gjeld i utgangspunktet trekker ned; stimulerer byggenæringen og tjenesteytende næringer • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser; stimulerer særlig byggenæringen

  17. Kommunesektoren: Overraskende sterk aktivitetsvekst i gjennom 2008

  18. Utgiftsveksten har fortsatt vært sterk – budsjettbalansen har tatt støyten • Aktiviteten i kommune-sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt • Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene • Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

  19. Budsjettundersøkelsen 2009 - bakgrunn • Svake driftsresultater i 2007 og 2008 • henger sammen med nedgang i frie inntekter fra 2006 • kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået • Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009 • Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader • Sør-Trøndelag • 16 kommuner har svart • 64 pst svar, i overkant av landsgjennomsnittet (61pst) • KS har laget eget faktaark for Sør-Trøndelag

  20. Kommunene prioriterer bedre økonomisk balanse – særlig i Sør-Trøndelag

  21. Kommunene kutter i sentrale velferds-tjenester for å skape balanse

  22. Kommunene kutter i vedlikeholdet for å skape balanse – særlig i Sør-Trøndelag

  23. Kommunene øker på barnevern, men kutter på sosialhjelp – særlig i Sør-Trønd.

  24. Konjunkturnedgangen vil svekke arbeidsmarkedet • Arbeidsledigheten • har vært lav, men har økt de siste månedene • SSB venter økning på 25.000 i 2009 og ytter-ligere 25.000 i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Et mindre stramt arbeids-marked vil gjøre det lettere for kommune-sektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften

  25. Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra • Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen • Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida • økt kvalitet på tjenestene • mer effektiv realkapital, også mht energibruk • Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak • sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren • aktivitet som det vil være lett å avslutte • Svikt i skatteinntektene må kompenseres • Også en rekke andre forslag til tiltak

  26. Regjeringens tiltakspakke

  27. Tiltakspakka og kommuneopplegget

  28. Kommuneopplegget - skatt • Skattesvikt på 2 mrd kroner i forhold til NB2009 • sysselsettingsveksten nedjustert fra 0,4 til -1 pst • lønnsveksten nedjustert fra 5 til 4¼ pst • skattesvikt pga fallet i aksjer mv i 2008 • 0,8 mrd kr i lavere kostnader enn anslått i NB2009 • lønnsvekst for kommunesektoren nedjustert fra 5 til 4,7 pst • deflatoren nedjustert med 0,4 pst. til 4,1 pst • regner kostnadsbesparelsen kun av frie inntekter • Nettovirkning 1,2 mrd kr • 1,01 mrd kr til kommunene • 0,19 mrd kr til fylkeskommunene • fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

  29. Kommuneopplegget - vedlikehold • 4 mrd kr i et engangstilskudd til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer • 3,2 mrd kr til kommunene • 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene • fordelt etter innbyggertall pr 1.7.2008 • Prosjekter kan omfatte • vedlikehold og rehabilitering som settes i gang i 2009 • også mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009 • skal komme i tillegg til allerede budsjetterte prosjekter • Samlet rapportering i etterkant • ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak i 2009 settes på bundne fond • øvrige ubenyttede midler må tilbakebetales

  30. Kommuneopplegget – rentekompen-sasjon og investeringstilskudd • Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1 mrd kr – fra 2 til 3 mrd kr • Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd kr • Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgs-boliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

  31. Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene • 1,2 mrd kr i frie inntekter - 0,96 mrd kr til kommunene - 0,24 mrd kr til fylkeskommunene • Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet • 0,8 mrd kr i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester • Sier ikke noe om økningen er varig eller midlertidig, men argumenterer med behovet for styrket finansiell stilling og økte investeringer som del av pakka

  32. Kommuneopplegget – andre tiltak • Lærlingetilskudd • 185 mill kr via fylkeskommunenes rammetilskudd • gir kr 4 800 ekstra pr kontrakt • Ny tilskuddsordning for digital fornying på 60 mill kr, men forutsetter 80 pst. egenfinansiering • Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill kr • Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd kr, startlån har høyeste prioritet • Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill kr (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)

  33. Til debatt: • Bør KS arbeide for • at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter • eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? • Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger?

More Related