120 likes | 421 Views
Språk og samfunn. Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier. Regelløst eller regelstyrt? Viktig forskningsfelt fra 50-tallet og fremover, eksplosjon i antall forskere siden 70-tallet. Tre hovedretninger. Sosiolingvistikk (språkvariasjon, dialektologi, menns og kvinners forskjellige språk).
E N D
Språk og samfunn • Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier. • Regelløst eller regelstyrt? • Viktig forskningsfelt fra 50-tallet og fremover, eksplosjon i antall forskere siden 70-tallet.
Tre hovedretninger • Sosiolingvistikk (språkvariasjon, dialektologi, menns og kvinners forskjellige språk). • Pragmatikk (språkhandlinger, generelle konvensjoner for språkbruk). • Diskursanalyse (”tekst i kontekst”, forskjellige språkstrukturer, språk og makt).
Historisk utvikling • Fonetikk, morfologi og syntaks kan forklare noe av hvordan språk fungerer, men langt fra alt. • Vi må se på semantikk for å finne ut hvordan og hvorfor språk brukes. • Fra semantikk ledes vi over i spørsmål som har å gjøre med språk og samfunn.
Historisk utvikling • På et tidspunkt ble alle språklige fenomener som lå over setningsnivået, alt som lå over syntaksen kastet i ”the semantic waste basket”. • Etter at semantikken ble et etablert felt, ble alt som hørte til brukssituasjonen kastet i ”the pragmatic waste basket”. • Nå er pragmatikk et etablert felt…
Sosiolingvistikk • Hvem er språkbrukerne? • Hvilke grupperinger har forskjellige typer språk: • Menn og kvinner? • Østlendinger og vestlendinger? • Barn og voksne? • Groruddøler og Frognerboere?
Sosiolingvistikk • Dialektologi: Hvilke trekk skiller måten folk snakker på i ulike deler av et språkområde fra hverandre? • For eksempel: Hvilke forskjellige uttaler av ”r” har vi i Norge? • Grense for lydforskjell = isogloss. • Mange sammenfallende isoglosser = dialektgrense.
Sosiolingvistikk • Andre variabler: Alder, kjønn, sosial tilhørighet. • Noen ord brukes mest av en spesiell gruppe, noen uttrykksmåter, noen talemåter og noen betegnelser.
Pragmatikk • Konvensjoner for hvordan språk brukes. • ”Har du klokke på deg” = ”Si meg hvor mye klokken er, er du snill”. • Går utenfor semantikken, som har å gjøre med typen mening vi finner i leksikon. • Hvis semantikk = ordbok, vil pragmatikk = frasehåndbok.
Pragmatikk • Viktig opphavsmann: John Austin (britisk filosof). • Austins viktigste begrep: Talehandlinger. • Språk brukes til å utføre handlinger, til å nå sosiale mål. • Vi snakker ikke ut i luften, men til ulike lyttere, med ulike intensjoner.
Pragmatikk • Språk er en struktur, men følger også regler som er motivert av samfunnet rundt. • Vi må se på hvem som bruker språket, og hva de bruker det til, for å forstå deler av måten det er bygget opp på.
Diskursanalyse • Diskurs = tekst i kontekst. • Tekst = både muntlig og skriftlig, en kjede av språklige symboler. • Kontekst = det som omgir teksten, situasjonen og kulturen den brukes i.
Diskursanalyse • Samspillet mellom språk og samfunn. • Forholdet mellom språk og makt, språk og ideologi, språk og forskjellige gruppers interesser.