Haugalandsløftet FoU Relasjonsbasert klasseledelse

1. HaugalandsløftetFoU Relasjonsbasert klasseledelse SePU v/ Lars Arild Myhr

2. Innhold Bakgrunn for FoU i relasjonsbasert klasseledelse Om relasjonsbasert klasseledelse Skoleomfattende utviklingsarbeid SePU, Lars Arild Myhr

3. SePU, Lars Arild Myhr

4. Ansatte på SePU Ansatt på SePU: Thomas Nordahl, senterleder Lars Arild Myhr, administrativt ansvarlig Anne Kostøl Anne – Karin Sunnevåg Ann Margareth Aasen Hege Knudsmoen Inger Vigmostad Gro Løken Ragnhild Narum Stephen Dobson Bjørn Berg SePU, Lars Arild Myhr

5. SePU, Lars Arild Myhr

6. FoU i relasjonsbasert klasseledelse Problemstillinger: • Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige og sosiale læringsutbytte til ulike grupper av elever? • Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? • Hvilken sammenheng er det mellom lærernes ledelse og elevenes opplevelse av det generelle læringsmiljøet i klassa og skolen? • Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sine praksis relatert til klasseledelse? SePU, Lars Arild Myhr

7. Relasjonsbasert klasseledelse SePU, Lars Arild Myhr

8. Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. SePU, Lars Arild Myhr

9. Sammenheng skole og yrkesdeltagelse, 8 år etter videregående (2000-2008). SSB, Utdanning 2011

10. Overordnet perspektiv på utdanning og læring Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for faglig og sosial læring og for elevenes utdanningsnivå. SePU, Lars Arild Myhr

11. Fortell en gla’saktilnaboen! en historieom en elevhvor du var en positivforskjell. Hvavardet du gjorde? SePU, Lars Arild Myhr

12. Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper SePU, Lars Arild Myhr

13. Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) SePU, Lars Arild Myhr

14. Relasjoner mellom lærere og elever • Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og trivsel Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer .60 -.44 .31 • En lærer som er i posisjon er en svært god motivasjonskilde for eleven. SePU, Lars Arild Myhr

15. Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur .42 Variasjon Motivasjon .41 Relasjon elev lærer .33 .05 .36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

16. Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø • Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. • Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. • Tydelige forventninger til og motivering av elevene. • Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer Thomas Nordahl

17. Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende SePU, Lars Arild Myhr

18. SePU, Lars Arild Myhr

19. SePU, Lars Arild Myhr

20. Etablering av relasjoner til elevene • Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet • Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? • Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk. • Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. • En god relasjon legger grunnlaget for å være relevant for elevene. SePU, Lars Arild Myhr

21. Dagbladeti dag:30 000 elevermobbesavlæreren! Erling Roland ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Han tror det er vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, og advarer mot å stole blindt på mobbetallene. - Lærerne må stille krav til elevene sine, og dette kan bli oppfattet ulikt. I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing, sier Roland. Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin, påpeker forskeren. SePU, Lars Arild Myhr

23. Aktørperspektivet • Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. • Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss. • Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt • Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi ”velger”. • Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje. SePU, Lars Arild Myhr

24. Fagorientering og elevsentrering Fagorientering Faglig autoritær Faglig autoritet Elevsentrering Maktesløs Symmetrisk forhold SePU, Lars Arild Myhr

25. Prinsippet pacing & leading • Pacing: • Anerkjennende kommunikasjon. • Søke elevens oppfatning • Sortere på jeg og du, unngå benektelser. • Asymmetrisk relasjon mellom lærere og elever. • Leading: • Gi kongruente tilbakemeldinger • Veilede og utfordre • Stille forventninger og krav • Redusere kompleksitet • Sjekke ut felles forståelse

26. Tiltakspyramide

27. Utvikling av egen klasseledelse i et skoleomfattende utviklingsarbeid. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28. 28

29. Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008): • God undervisningspraksis har en utjevnende effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold. • Undervisning er en kompleks aktivitet. • Refleksjon framfor instrumentalisme • Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. • Læring bør involvere hele organisasjonen • Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring. SePU, Lars Arild Myhr

30. Blendedlearning • Forelesninger • E-læring med tilbakemelding fra veileder • Arbeid i grupper (refleksjon og diskusjon) • Vurdering av egen praksis • Utvikling av egen praksis • Observasjon • Veiledning • Analyse av kartleggingsresultater • Nettressurs Æltdetta i vanliærbesti! SePU, Lars Arild Myhr

31. Forståelse av kompetansebehov • Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: • Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok • Tilegnelse av ny kompetanse • Den mest vesentlige kompetansen hos lærere er ikke kunnskap, men ferdighet. • Se på dine egen ferdigheter eller la andre observere deg. • Bruk kolleger og PPT til å gi deg tilbakemeldinger. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

32. The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

33. Prosjektplan høsten 2012 www.sepu.no

34. Prosjektplan våren 2013 www.sepu.no

35. Prosjektplan høsten 2013 www.sepu.no

36. Prosjektplan våren 2014 www.sepu.no

37. Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) SePU, Lars Arild Myhr

38. Thomas Nordahl

39. Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies. I: Kappan September s. 30 – 37. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 – 82. Thomas Nordahl