1 / 17

MESTRING AV TVANGSLIDELSER

Utbredelse og behandlingstilbud. 2-3% av befolkningen (I Hordaland ca. 8.000)Ca. 15 % har symptom p tvangUnderrapportert i primrhelsetjenestenMrketall? Mange kanskje ikke registrert ?Omtalt som den skjulte lidelsen. Symptomer . 3 typer symptomer: tvangstankertvangshandlinger tvangsmes

devon
Download Presentation

MESTRING AV TVANGSLIDELSER

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. MESTRING AV TVANGSLIDELSER av psykolog Egil Tonning

    2. Utbredelse og behandlingstilbud 2-3% av befolkningen (I Hordaland ca. 8.000) Ca. 15 % har symptom på tvang Underrapportert i primærhelsetjenesten Mørketall? Mange kanskje ikke registrert ? Omtalt som den skjulte lidelsen Skjult lidelse på grunn av skam mange vegrer seg å tilgjennegi at de har tvangshandlinger/tanker. Presenterer ofte andre problem. Selv nære fam. Medlemmer er ikke klar over hva det dreier seg om. Behandling Akseptering og trygghet er en forutsetning for en vellykket behandling. Dette skapes gjennom å bli kjent med pasientens gode opplevelser, få oversikt over pasientens egne mestringserfaringer og gi pasienten bekreftelse på at han blir forstått og ivaretatt. Behandlingen består av undervisning om sykdom og behandling, og eksponeringsterapi med responsprevensjon. Det innebærer at pasienten blir utsatt, eksponert for situasjoner som pleier å utløse tvangshandlinger. Deretter blir pasienten oppfordret og hjulpet til å vente i lengre og lengre tid med å gi etter for trangen til å utføre tvangshandlinger. Solli Nervesanatorium har nylig søkt om ØK støtte for et behandlingstilbud.  Skjult lidelse på grunn av skam mange vegrer seg å tilgjennegi at de har tvangshandlinger/tanker. Presenterer ofte andre problem. Selv nære fam. Medlemmer er ikke klar over hva det dreier seg om. BehandlingAkseptering og trygghet er en forutsetning for en vellykket behandling. Dette skapes gjennom å bli kjent med pasientens gode opplevelser, få oversikt over pasientens egne mestringserfaringer og gi pasienten bekreftelse på at han blir forstått og ivaretatt. Behandlingen består av undervisning om sykdom og behandling, og eksponeringsterapi med responsprevensjon. Det innebærer at pasienten blir utsatt, eksponert for situasjoner som pleier å utløse tvangshandlinger. Deretter blir pasienten oppfordret og hjulpet til å vente i lengre og lengre tid med å gi etter for trangen til å utføre tvangshandlinger. Solli Nervesanatorium har nylig søkt om ØK støtte for et behandlingstilbud.  

    3. Symptomer 3 typer symptomer: tvangstanker tvangshandlinger tvangsmessig fobi Tilleggssymptomer: hypokondri søvnproblem konsentrasjonsvansker seksuelle problem tendens til depresjon. Noen har et tall de tenker på hele tiden. En rekke handlinger de må gjøre i løpet av en dag må gjerne knyttes opp til dette tallet. Andre kan være opptatt av ulike tall i ulike sammenhenger. Det kan være å snu en bok 10 ganger rundt før de kan lese den, sjekke at døren er låst nøyaktig 5 ganger osv. Mange hemmes også av at de må telle mengder eller forekomst av noe. Ofte vil det ikke være lett for andre å observere slik telling. For eksempel vil en person som bruker lang tid før han kommer ut av butikken kunne oppfattes som treg, eller at han lett blir distrahert og glemmer seg, mens han egentlig er dypt konsentrert i å telle hvor mange lysrør det er i butikken.   Angst for skyld og ulykker Noen har forestillinger om at noe fryktelig vil skje dersom de ikke utfører sine tvangshandlinger. Det kan være at ulykker vil ramme en selv eller andre. Med et slikt irrasjonelt utgangspunkt, vil man lett kunne få irrasjonell «bekreftelse» på at så også er tilfelle. Aviser er f.eks. full av nyheter om ulykker og katastrofer som inviterer disse personene til «bekreftelse» om at ulykker har skjedd i etterkant av at de ikke utførte en tvangshandling.   Kontroll og spenningsreduksjon De fleste utvikler tvangshandlinger eller ritualer for å få fred; de opplever at dette er den eneste måten å kontrollere tankene på. Hver gang tankene kommer, får de en sterk trang til å utføre ritualer. Forsøk på å motstå tvangshandlinger medfører svært ubehagelig indre spenning. Noe ritualer er vanskelig å observere for andre, mens en del ritualer og gjentagelser er svært synlig for dem som får anledning til å observere personen på arenaer hvor tvangsatferden viser seg.   Mangel på kontroll Ønsket om å la være å tenke tankene eller utføre handlingene er vanligvis til stede, samtidig som evnen til å undertrykke eller stoppe reaksjonen synes nesten umulig. Irrasjonelt og uhensiktsmessig kognitivt materiale slipper til i bevisstheten uten at personen kan gjøre så mye fra eller til. Det virker som om det er et «hull» i det normale kognitive filteret som vanligvis gjør oss i stand til å skille relevant fra irrelevant materiale i de enkelte situasjoner.   Tvangsmessig tvil Med tvangshandlinger er det forbundet en tvil om egen vurderingsevne. Man er i tvil om man er ren nok, i tvil om det er ryddig nok, om papirene ligger rett nok osv. Man stoler ikke på sin egen ellers gode dømmekraft, man stoler ikke på øynene som f.eks. ikke ser støv, man stoler ikke på sin egen taktile informasjon etter at man f.eks. har vridd nøkkelen om osv. Det kan også være tvil om man i fortid har gjort det riktige valget, eller at man har gjort noe man ikke vet man har gjort. Noen kan f.eks. få en tanke om at de kanskje kjørte på noen, uten at det finnes holdepunkter for det. En nagende angst blir vekket, og man får ikke fred for tanken. Personen må reise hele strekningen tilbake og undersøke om det ligger en person i veien. Og kanskje, kanskje får personen fred etter å ha konstatert at det ikke ligger noen i veikanten. Hvis han ikke rammes av tanken om at offeret kanskje har blitt plukket opp av en annen bil og har havnet på sykehus! Da føler personen trang til å ringe alle sykehusene for å finne ut om de nettopp har fått inn noen trafikkoffer fra den strekningen. Sanseapparatet er satt delvis ut av spill, og irrasjonelle følelser får dominere så mye at personen føler seg invalidisert. Å kontrollere er eneste måten å få roet ned angsten på. Er han heldig, holder det med litt kontroll, er han uheldig, må han investere i enorme ressurser for å kontrollere.   Mye tyder på at mennesker har en innebygd «radar» som står på hele tiden og kontrollerer oss, en kontroll vi ikke ville ha kunnet utføre bevisst og likevel fungert effektivt. Hos personer med omfattende tvangstanker og tvangshandlinger har det skjedd en feil på denne mekanismen, de vanlige stoppsignalene (hendene mine er rene nok, jeg så at kokeplaten var skrudd av, døren var låst) når ikke frem. Dagliglivet blir dominert av tvil, og man får i verste fall en tilværelse preget av meningsløse gjentagelser og ritualer.   Indre samtaler Tvangsmessig tenkning er en form for indre dialog. Det er ofte to motstridende stemmer; en kritisk, urovekkende eller dømmende, og en beroligende. En prøver å bekjempe tvangstankene, argumenterer mot de plagsomme tankene og forsøker å berolige seg selv. Problemet er at kampen for å undertrykke tankene kan bidra til å forsterke dem. Mekanismen ligner litt på det mennesker med søvnproblemer opplever; jo mer de anstrenger seg for å sove, jo lengre tid vil det ta før de faktisk faller i søvn.   De som har disse plagene, opplever en konflikt mellom sansing og fornuft. De mangler i bestemte situasjoner evnen til å jage bort tvil, og må vaske seg en gang til, kontrollere, telle eller hva tvangshandlingen måtte gå ut på.   Hemmeligholdelse og skam Mange holder sine tvangshandlinger og tvangstanker skjult, og bruker mye energi og ressurser på det. De blir like gode på å skjule tvangshandlingene som en alkoholiker kan bli til å gjemme unna flaskene sine. Hemmeligholdelsen mange driver med, er ofte den første og i blant den verste fienden som må beseires.   Tvangspersonlighet De fleste med tvangslidelser er ikke generelt perfeksjonistiske, over-ordentlige mennesker. Som oftest dreier den f.eks. tvangsmessige opptattheten av renslighet eller systemer seg om avgrensede situasjoner og handlinger. De kan være ytterst selektive med hensyn til hva de er nøye med eller hvor de gjør rent. Mellom 7 og 20 prosent av personer med tvangslidelser har også en tvangsmessig personlighet hvor de gjennomgående oppfattes som perfeksjonistiske, ordentlige, punktlige, rutine opptatte mennesker.   Normalt eller sykelig? Det er glidende overganger mellom det sykelige og det normale når det gjelder tvangsmessighet. Folk kan ha temmelig sære «vaner», uten at det er hensiktsmessig å kalle dem syke. Egentlig er det veldig vanlig for mennesker å ha innslag av tvangstanker og tvangshandlinger. Av ritualer de fleste av oss kan kjenne igjen, er f.eks. ideen om å ikke tråkke på streker. Eller å skulle tråkke på streker. Eller å få en Melodi Grand Prix sang vi ikke liker »på hjernen». Noen har også opplevelser hvor de i perioder ikke får »ro i sjelen» før de får sjekket en ekstra gang om de virkelig husket å låse døren, selv om de har erfart at de aldri har glemt det. For de fleste av oss blir dette bare smakebiter av en verden som for andre er dominert av slike tvangstanker og handlinger.  Noen har et tall de tenker på hele tiden. En rekke handlinger de må gjøre i løpet av en dag må gjerne knyttes opp til dette tallet. Andre kan være opptatt av ulike tall i ulike sammenhenger. Det kan være å snu en bok 10 ganger rundt før de kan lese den, sjekke at døren er låst nøyaktig 5 ganger osv. Mange hemmes også av at de må telle mengder eller forekomst av noe. Ofte vil det ikke være lett for andre å observere slik telling. For eksempel vil en person som bruker lang tid før han kommer ut av butikken kunne oppfattes som treg, eller at han lett blir distrahert og glemmer seg, mens han egentlig er dypt konsentrert i å telle hvor mange lysrør det er i butikken.   Angst for skyld og ulykker Noen har forestillinger om at noe fryktelig vil skje dersom de ikke utfører sine tvangshandlinger. Det kan være at ulykker vil ramme en selv eller andre. Med et slikt irrasjonelt utgangspunkt, vil man lett kunne få irrasjonell «bekreftelse» på at så også er tilfelle. Aviser er f.eks. full av nyheter om ulykker og katastrofer som inviterer disse personene til «bekreftelse» om at ulykker har skjedd i etterkant av at de ikke utførte en tvangshandling.   Kontroll og spenningsreduksjon De fleste utvikler tvangshandlinger eller ritualer for å få fred; de opplever at dette er den eneste måten å kontrollere tankene på. Hver gang tankene kommer, får de en sterk trang til å utføre ritualer. Forsøk på å motstå tvangshandlinger medfører svært ubehagelig indre spenning. Noe ritualer er vanskelig å observere for andre, mens en del ritualer og gjentagelser er svært synlig for dem som får anledning til å observere personen på arenaer hvor tvangsatferden viser seg.   Mangel på kontroll Ønsket om å la være å tenke tankene eller utføre handlingene er vanligvis til stede, samtidig som evnen til å undertrykke eller stoppe reaksjonen synes nesten umulig. Irrasjonelt og uhensiktsmessig kognitivt materiale slipper til i bevisstheten uten at personen kan gjøre så mye fra eller til. Det virker som om det er et «hull» i det normale kognitive filteret som vanligvis gjør oss i stand til å skille relevant fra irrelevant materiale i de enkelte situasjoner.   Tvangsmessig tvil Med tvangshandlinger er det forbundet en tvil om egen vurderingsevne. Man er i tvil om man er ren nok, i tvil om det er ryddig nok, om papirene ligger rett nok osv. Man stoler ikke på sin egen ellers gode dømmekraft, man stoler ikke på øynene som f.eks. ikke ser støv, man stoler ikke på sin egen taktile informasjon etter at man f.eks. har vridd nøkkelen om osv. Det kan også være tvil om man i fortid har gjort det riktige valget, eller at man har gjort noe man ikke vet man har gjort. Noen kan f.eks. få en tanke om at de kanskje kjørte på noen, uten at det finnes holdepunkter for det. En nagende angst blir vekket, og man får ikke fred for tanken. Personen må reise hele strekningen tilbake og undersøke om det ligger en person i veien. Og kanskje, kanskje får personen fred etter å ha konstatert at det ikke ligger noen i veikanten. Hvis han ikke rammes av tanken om at offeret kanskje har blitt plukket opp av en annen bil og har havnet på sykehus! Da føler personen trang til å ringe alle sykehusene for å finne ut om de nettopp har fått inn noen trafikkoffer fra den strekningen. Sanseapparatet er satt delvis ut av spill, og irrasjonelle følelser får dominere så mye at personen føler seg invalidisert. Å kontrollere er eneste måten å få roet ned angsten på. Er han heldig, holder det med litt kontroll, er han uheldig, må han investere i enorme ressurser for å kontrollere.   Mye tyder på at mennesker har en innebygd «radar» som står på hele tiden og kontrollerer oss, en kontroll vi ikke ville ha kunnet utføre bevisst og likevel fungert effektivt. Hos personer med omfattende tvangstanker og tvangshandlinger har det skjedd en feil på denne mekanismen, de vanlige stoppsignalene (hendene mine er rene nok, jeg så at kokeplaten var skrudd av, døren var låst) når ikke frem. Dagliglivet blir dominert av tvil, og man får i verste fall en tilværelse preget av meningsløse gjentagelser og ritualer.   Indre samtaler Tvangsmessig tenkning er en form for indre dialog. Det er ofte to motstridende stemmer; en kritisk, urovekkende eller dømmende, og en beroligende. En prøver å bekjempe tvangstankene, argumenterer mot de plagsomme tankene og forsøker å berolige seg selv. Problemet er at kampen for å undertrykke tankene kan bidra til å forsterke dem. Mekanismen ligner litt på det mennesker med søvnproblemer opplever; jo mer de anstrenger seg for å sove, jo lengre tid vil det ta før de faktisk faller i søvn.   De som har disse plagene, opplever en konflikt mellom sansing og fornuft. De mangler i bestemte situasjoner evnen til å jage bort tvil, og må vaske seg en gang til, kontrollere, telle eller hva tvangshandlingen måtte gå ut på.   Hemmeligholdelse og skam Mange holder sine tvangshandlinger og tvangstanker skjult, og bruker mye energi og ressurser på det. De blir like gode på å skjule tvangshandlingene som en alkoholiker kan bli til å gjemme unna flaskene sine. Hemmeligholdelsen mange driver med, er ofte den første og i blant den verste fienden som må beseires.   Tvangspersonlighet De fleste med tvangslidelser er ikke generelt perfeksjonistiske, over-ordentlige mennesker. Som oftest dreier den f.eks. tvangsmessige opptattheten av renslighet eller systemer seg om avgrensede situasjoner og handlinger. De kan være ytterst selektive med hensyn til hva de er nøye med eller hvor de gjør rent. Mellom 7 og 20 prosent av personer med tvangslidelser har også en tvangsmessig personlighet hvor de gjennomgående oppfattes som perfeksjonistiske, ordentlige, punktlige, rutine opptatte mennesker.   Normalt eller sykelig? Det er glidende overganger mellom det sykelige og det normale når det gjelder tvangsmessighet. Folk kan ha temmelig sære «vaner», uten at det er hensiktsmessig å kalle dem syke. Egentlig er det veldig vanlig for mennesker å ha innslag av tvangstanker og tvangshandlinger. Av ritualer de fleste av oss kan kjenne igjen, er f.eks. ideen om å ikke tråkke på streker. Eller å skulle tråkke på streker. Eller å få en Melodi Grand Prix sang vi ikke liker »på hjernen». Noen har også opplevelser hvor de i perioder ikke får »ro i sjelen» før de får sjekket en ekstra gang om de virkelig husket å låse døren, selv om de har erfart at de aldri har glemt det. For de fleste av oss blir dette bare smakebiter av en verden som for andre er dominert av slike tvangstanker og handlinger.  

    4. Tvangstanker Gjentagende uønskede, tanker, impulser og forestillingsbilder som opplevdes som påtrengende og derfor vanskelig å kontrollere. Skaper ubehag i form av angst, avsky, skam. Tema i tankene er ofte urenhet, smitte, tvangstvil, tabubelagte tanker. Tvangstanker Tvangstanker er tanker som kommer mot ens egen vilje. Handlingene oppleves vanligvis som overdrevent meningsløse, og personen gjør forsøk på å motstå impulsen til å utføre dem. Personer som har tvangstanker er som regel klar over at de har et irrasjonelt utspring, og prøver nettopp av den grunn så langt som mulig å skjule sine problemer overfor omgivelsene. «Sekretæren min vet ikke Tvangstanker Tvangstanker er tanker som kommer mot ens egen vilje. Handlingene oppleves vanligvis som overdrevent meningsløse, og personen gjør forsøk på å motstå impulsen til å utføre dem. Personer som har tvangstanker er som regel klar over at de har et irrasjonelt utspring, og prøver nettopp av den grunn så langt som mulig å skjule sine problemer overfor omgivelsene. «Sekretæren min vet ikke

    5. Tvangshandlinger Stereotyp atferd som blir gjentatt og oftest oppleves meningsløse Ryddemani, renslighet, ekstrem vaskemani, samlemani, bisarre ritualer, innviklede ritualer NB! Tvangshandlinger er utviklet på grunnlag av tvangstanker og tar sikte på å redusere den indre spenningen som tvangstankene representerer. Gjentatte forsøk blir gjort for å motstå handlingene. Når man ikke klarer det gir man etter tilsutt. Angst er ofte tilstede. Flere timer kan gå med til å vaske seg eller en handling må gjøres på en bestemt måte. Begynne forfra hvis man kommer utav ritualet. Angst oppstår når man blir hindret i å utføre ritualet. Enkelte tilfelle ser vi inviklede ritualer som man holder for seg selv. Famililivet kan være hemmet på gunn av sjekke og vaske ritualer. Gjentatte forsøk blir gjort for å motstå handlingene. Når man ikke klarer det gir man etter tilsutt. Angst er ofte tilstede. Flere timer kan gå med til å vaske seg eller en handling må gjøres på en bestemt måte. Begynne forfra hvis man kommer utav ritualet. Angst oppstår når man blir hindret i å utføre ritualet. Enkelte tilfelle ser vi inviklede ritualer som man holder for seg selv. Famililivet kan være hemmet på gunn av sjekke og vaske ritualer.

    6. Tvangsmessig fobi Ofte ledsaget av tvangstanker og handlinger. Eksempler: Angst for smitte fører til hyppig vasking og unngåelse av berøring. Angst for å skade barn fører til angst for spisse gjenstander. Pas kan også ha angst for å våkne om nattenå gå inn på kjøkkenet å finne et farlig våpen. Pas kan også ha angst for å våkne om nattenå gå inn på kjøkkenet å finne et farlig våpen.

    7. Grunnårsaker Tvillingstudier kan tyde på en viss genetisk komponent. SPECT og PET studier har funnet øket metabolsk aktivitet i frontal korteks Streng oppdragelse med mye vekt på renslighet Psykologisk sårbarhet fra barndom og ungdomstid. Datautvalg små og selkterte derfor lite belegg. Hjerneforandringer skjer også ved KT og medisin derfor ikke strukturelle endringer. Ikke bevis om serotonin er innvolvert. Datautvalg små og selkterte derfor lite belegg. Hjerneforandringer skjer også ved KT og medisin derfor ikke strukturelle endringer. Ikke bevis om serotonin er innvolvert.

    8. Opprettholdende årsaker Unnvikende atferd: Ritualer og handlinger for å redusere indre spenning. Ignorering og undertrykking av tankene prøves men hjelper ikke. Eksempel: Nå MÅ jeg få sove. Da får en ikke sove. Jeg MÅ ikke tenke på en hvit kanin. Da gjør en det.

    9. Kognitiv terapi Tar utgangspunkt i at måten vi tolker en situasjon på, vil påvirke hvordan vi reagerer følelsesmessig på den. Ulike psykiske lidelser er karakterisert ved ulik tenkning. Katastrofetenkning ved tvangslidelser, eks.: ”Dersom jeg tenker at mor kommer til å dø så dør hun. Da er det min feil og jeg er et elendig dårlig menneske”. ”Kan aldri være sikker på om noe farlig skjer. Derfor må vi til enhver tid sørge for at det ikke skjer”.

    10. Forts. Sokratiske spørreteknikk Realitetstesting av automatiske tanker Er det noe som taler for at denne tolkningen ikke er riktig ? Kan situasjonen oppfattes på en annen måte ? Kan den oppfattes på andre måter også ? Hvilken tolkning er mest sannsynlig Er det noe du kan gjøre for å prøve ut hvilken tolkning som er riktig.

    11. Tenkning ved tvangslidelser Betydning av tanker: ”Når jeg har ekle tanker og behov vil det føre til handling”. ”Å ha ekle tanker betyr at man er en fryktelig person”. Kontroll av tanker: ”Jeg må alltid ha kontroll over tankene mine for å unngå at det skjer noe forferdelig”. Perfeksjonisme: ”Det er bare en riktig måte å gjøre ting på”. ” eg må aldri gjøre feil”. Ansvar: ”Å ikke forhindre skade er like galt som å gjøre skade”. Trusselvurdering: ”Det er sannsynlig at jeg blir mer straffet enn andre”. Toleranse for usikkerhet: ”For å føle trygghet, så må jeg alltid være forberedt på alt som kan gå galt”.

    12. Eksponering m/responsprevensjon To typer eksponering: IN VIVO (og være i situasjonen) IN VITRO (forestille seg situasjonen) Gradvis oppsøking av det man har angst for fører til redusert angst Eksponeringsterapi endrer katastrofetenkning Hovedprinsipp: Gradvis, planmessig, med stigende vanskelighetsgrad å utsette seg for situasjoner og tanker man unngår (bruker FOA manual) Klare regler hvordan responsprevensjonen skal foregå (dato, klokkeslett, m.m). Eksponering fører til sterkt ubehag i begynnelsen Eksponeringstrening og responshindring Eksponeringstrening og responshindring er en handlingsrettet behandling som tar sikte på å bryte ned to ulike forbindelser. Den første er forbindelsen mellom ubehag og situasjoner eller tanker. Eksempler er ubehag når vi opplever oss som urene, eller har angst for at kokeplaten ikke er slått av. Den andre forbindelsen vi kan jobbe med å bryte, er mellom utførelsen av ritualet og senket ubehag. Eksempler er å vaske oss etter å ha blitt uren, eller å sjekke at kokeplaten er slått av.   Hovedprinsippet er at vi planmessig og systematisk, og med stigende vanskelighetsgrad utsetter oss for situasjoner og tanker som vi vanligvis forsøker å unngå. Dette kalles eksponeringstrening. Samtidig er det viktig å ikke utføre ritualer for å minske ubehaget. Dette kalles responsforhindring. Eksempler er at vi gjør oss selv skitten uten å vaske oss, eller bruker ovnen uten å sjekke flere ganger om kokeplaten er slått av. Vi skal altså møte Eksponeringstrening og responshindring Eksponeringstrening og responshindring er en handlingsrettet behandling som tar sikte på å bryte ned to ulike forbindelser. Den første er forbindelsen mellom ubehag og situasjoner eller tanker. Eksempler er ubehag når vi opplever oss som urene, eller har angst for at kokeplaten ikke er slått av. Den andre forbindelsen vi kan jobbe med å bryte, er mellom utførelsen av ritualet og senket ubehag. Eksempler er å vaske oss etter å ha blitt uren, eller å sjekke at kokeplaten er slått av.   Hovedprinsippet er at vi planmessig og systematisk, og med stigende vanskelighetsgrad utsetter oss for situasjoner og tanker som vi vanligvis forsøker å unngå. Dette kalles eksponeringstrening. Samtidig er det viktig å ikke utføre ritualer for å minske ubehaget. Dette kalles responsforhindring. Eksempler er at vi gjør oss selv skitten uten å vaske oss, eller bruker ovnen uten å sjekke flere ganger om kokeplaten er slått av. Vi skal altså møte

    13. Kartlegging, eksempel på Angstpyramide

    14. Behandlingseksempel : Når Per kjører på motorveien frykter han å skade andre dersom han ikke sjekker at lys og husholdningsartikler hjemme er slått. Han er også bekymret for å slippe sin fireårige datter over et betonggulv fordi hun kan falle og slå seg. I tillegg er han redd for at hun skal falle ned trappen.

    15. Forts… Pers hierarki var som følger: Kjøring på motorveien uten å kjøre tilbake (100 SUDs) Bæring av datter over betonggulv (85 SUDs) Datter lekende ved åpen kjellerlem (75 SUDs) Åpning av dører og vinduer uten å sjekke (60 SUDs) Å slå på eller av lys eller komfyren uten å sjekke (50 SUDs) Terapien begynner alltid med oppgaver på laveste SUDs skala. Eks. Timeavtale 1 In VIVO Slå av og på lysene og komfyren en gang (50SUDs)

    16. Kognitive terapiteknikker: Avtale om utsetting: Utsetting av tvangstanker kan gi en positiv opplevelse av mestring Fast bekymringstid: Eks: Bekymre seg 20 min. hver kveld. Endre tvangstanker/forestillingsbilder. Eks: Langsom kino, rekkefølge, nye innslag. Lage en melodistubb Positive selvinstruksjoner. Eks. ”Jeg må risikere noe for å bli kvitt tvangen” Skrive ned tankene

    17. Forts. Kognitive terapiteknikker Dobbel standard: En reflekterer om han/hun reagerer på samme måte overfor et annet menneske som har tilsvarende tvangstanker. Verdien av påtrengende og ufrivillige tanker: ”Kan også ubehagelige tanker være nyttige?” Dersom tenkning er helt viljestyrt ville vi ikke hatt intuisjon og skaperevne. Å leve det er farlig det: Drøfter med pasienten at livet selv er risikofylt. Gradering av risiko: Regner ut sannsynligheten for at det verste kan skje. Tilvenning gjennom konfrontasjon: Tankene kan leses inn på lydbånd og høres på til ubehaget synker eller forsvinner. Lage en grusom historie som høres på hver kveld. Eksponeringstrening forutsetter høy grad av egenaktivitet. Kognitive teknikker øker motivasjonen. Hver teknikk tilpasses den enkeltes behov. Eksponeringstrening forutsetter høy grad av egenaktivitet. Kognitive teknikker øker motivasjonen. Hver teknikk tilpasses den enkeltes behov.

    18. Hva kan pårørende gjøre ? Skaffe seg informasjon Fortsette med et så normalt liv som mulig Påvirke personen til å gå terapi Ikke utøve press hvis du får nei. Ta det opp senere . Vær støttende tålmodig og positiv. Da kan du motivere dem.

More Related