1 / 30

KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

Metode for klimasårbarhetsanalyse Eksempel på metode anvendt på tema “ bygninger” i Lyngen kommune, Troms fylke. KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk. Innhold. Generelt: Klimapåkjenninger på det bygde miljø

dewey
Download Presentation

KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Metode for klimasårbarhetsanalyseEksempel på metode anvendt på tema “bygninger” i Lyngen kommune, Troms fylke KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

  2. Innhold Generelt: • Klimapåkjenninger på det bygde miljø • Konsekvenser av klimaendringene for bygningsmassen Metodeanvendelse: • Oppbygning av grunnlagsinformasjon • Anvendt verktøy og analyse • Gjennomføring • Utbytte for kommunen • Utfordringer

  3. Bygg og anlegg i Norge – nakne fakta • SSB bygnings- og boligstatistikk pr 01.2008: • 3,8 millioner bygninger • Boligbygninger utgjør 38 % (1,44 millioner bygninger) • Byggenæringens Landsforening (BNL) viser at det i 2008 ble det brukt: • Ca 260 milliarder kr til investeringer og vedlikehold innenfor bygg og anlegg • Ca 48 milliarder kr til investeringer i nye boliger • Ca 85 milliarder kr til investeringer i andre bygg enn boliger • Ca 66 milliarder kr til investeringer og vedlikehold i anleggssektoren • Byggenæringen – 40 %-næringen

  4. Klimapåvirkning på det bygde miljø • Bygger vi godt nok tilpasset dagens klima? • Kan vi forvente å bygge godt nok tilpasset et forverret klima? • Kan vi forvente at den eksisterende bygningsmassen vil takle klimaendringene? • Hva er de største klimarelaterte utfordringene for bygningsmassen?

  5. Bærekraft og klimaendringer • Mange byggskader • Store lokale forskjeller i norsk klima • Endret klima påvirker hvordan vi bygger • Byggeskikk avhengig av lokalt klima • Hvor bygger vi trygt? • Offentlig rammeverk og forvaltning • Sårbarhet i eksisterende bygningsmasse • Sikring av kulturminner • Fukt er den største utfordringen • Klimaendringene vil forsterke påkjenningen e på bygningsmassen

  6. Byggskader og skadekilder

  7. De største utfordringene og konsekvensene for bygningsmassen ved klimaendringene • Økt nedbør • Flom: Plassering av bygninger, grunnarbeider og drenering • Fuktighet i grunnen • Økt snølast på tak (høyere vekt) • Økt fukt og temperatur kombinert • Råteskaderisiko • Våt vinternedbør • Økt temperatur • Flere nullnivåpasseringer: Frostsprengning og teleskader • Havnivåstigning • Økt stormflo • Høyere byggegrense (m.o.h.) • Fra Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, Øyen et al. 2010

  8. Bakgrunn for metodeutvikling 1 • Bakgrunnsrapport for NOU Tilpassing til eit klima i endring • "Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge" i 2010 • Utviklet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Meteorologisk institutt og PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU • Metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge • Kartlegging av bygningsmassen i Norge relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et fremtidsscenario • Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge , Øyen, Almås, Hygen og Sartori 2010

  9. Bakgrunn for metodeutvikling 2 • Rapportserie for KS • Samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforskning, SINTEF Byggforsk/ SINTEF Energi og Bjerknessenteret • Bl.a. videreføring av metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge, for regioner og for kommuner • Kartlegging av den kommunale bygningsmassen i Norge, regioner og kommuner relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et (flere) fremtidsscenario • Anvendt metodikk for analyse på to kommunecase • Delrapport 3: Egen analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner • Aall (ed.), 2011

  10. Eksempel: Klimasårbarhetsanalyse for Lyngen kommune

  11. Oppbygning av grunnlagsinformasjon • Lyngen kommune: Halvøy mellom Ullsfjorden og Storfjorden nordøst for Tromsø i Troms fylke • Alpint landskap med høye, bratte fjell som reiser seg fra fjordene, og med små isbreer • Lyngenhalvøya er orientert nord-sør i lengderetning, nesten fritt leide til havs mot nord, men er noe mer beskyttet mot havet av Ringvassøyene mot vest. • Bygningene hovedsakelig oppført på sørøstsiden og langs vestsiden av Lyngenhalvøya • Bilder fra Lyngen: • Gamslett Bygdemuseum Foto: Oddrun Skjemstad • Kulturlandskap • Foto: Oddrun Skjemstad • Straumen en vinterdag • Foto: John Ivar Larsen

  12. Gjennomføring av klimasårbarhetsanalyse Oppbygning av grunnlagsinformasjon: Bygningsdata: Matrikkeldata: Antall bygninger, type, plassering (x+y), hovedmaterialer, eierskap Høydeinformasjon (z) ift plassering (primært til beregning ift havnivåstigning) Klimadata: Eksisterende klimadata for siste normalperiode (1961-1990), tilgjengelig på nettet Fremtidig, scenariebaserte klimadata, tilgjengelige bl.a. i KS-prosjektet, Bjerknessenteret, Meteorologisk institutt ++ Kvalitative data: Kunnskap om lokalt klima og bygningsmassens robusthet Tilstand, drifts- og vedlikeholdsrutiner Klimadata for Lyngen (Værstasjon ”91260 Lyngseidet IV”).

  13. Antall bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

  14. Antall kommunale bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

  15. Oppbygning av grunnlagsinformasjon Plotting av bygningsmassen på kart: • GIS-informasjon om bygningsmassen lastes inn i ArcGIS (x+y) Utvelgelse av viktigste klimapåkjenninger: • Eks. nedbør, fukt/temperaturstigning, havnivåstigning • Klimadata for valgte tidsperioder og scenarier prosesseres • Samkjøring av klimadata og GIS-info om bygningsmassen i ArcGIS • Teller opp grenseverdier i utvalgte soner (normalperioden 1961-90, HAD-A2 2100) • Output: Kartinformasjon og statistikk som viser hvilke bygninger som ligger i hvilke klimasoner innen de utvalgte scenariene • Bygningene i Lyngen kommune markert som grønne prikker (Kilde: • PhDAJ Almås)

  16. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenRåterisiko • Konsekvenser: • Hyppigere råteskader • Større omfang av råteskader • Råteskader i nye områder • Tiltak: • Strengere krav til robuste bygg både ved nybygging og oppgradering • Bruk av klimasoner ved prosjektering • Strengere krav til utførelse og tildekking i byggefase

  17. Eks. output råterisiko for Lyngen kommune • 2100: Varmere og våtere klima i Lyngen kommune • 2100: • Ingen bygninger i lav råterisikoklasse • 1800 bygninger i middels råterisikoklasse • 2500 i høy råterisikoklasse • Må forventes at råteskader kan oppstå der det ikke har vært et problem før • Kraftigere råteskader for bygninger som er utsatt i dag • Krav til riktig utførelse, riktig materialbruk, godt vedlikehold og riktig rehabilitering av bygninger • Antall bygninger i ulike råtetisikoklasser i Lyngen kommune i dag (blå) og for et HADA2 utslippsscenario for år 2100 (Kilde: PhD – A.J. Almås).

  18. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenHavnivåstigning • Konsekvenser: • Omtrent 100 000 bygninger vil bli direkte berørt av 1 meter havnivåstigning • Alvorlige byggskader • Riving/flytting • Øktrisiko for korrosjonsskader • Tiltak: • Krav til å ta høyde for havnivåstigning ved nybygging • Tiltak for eksisterende bygningsmasse (flytting eller flomvern)

  19. Situasjon: I dag Ved 1m havnivå- stigning Ved 3m stormflo Eks. output havnivåstigning i Lyngen kommune • Totalt 413 bygninger vil bli direkte berørt av 1m havnivåstigning • Kilde: PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU

  20. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenSkred og ras (geoextreme.no) • Konsekvenser: • Hyppigere og større skred • Skred i nye områder • Fare for liv og helse • Store ødeleggelser • Tiltak: • Reguleringsplanar – PBL • Skjerming • Kartlegging av risikosoner

  21. Lyngen kommune - Skred • Spesielt utsatt for skred • Ekstrem topografi, mye snø om vinteren • Har hatt flere ulykker med tap av menneskeliv forårsaket av skred og ras • Hyppigheten av ras og skred kan øke (Geoextreme) • Anbefales: Gjennomføring av risikovurderinger og definering av risikosoner for bygningsmassen for ulike typer ras og skred • Kommunen tar hensyn til dette i overordnet kommunal planlegging i dag • Kilde: tv2.no/nyheter – mms fra en tipser

  22. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenFlom i vassdrag - NVE • Konsekvenser: • Hyppigere og større omfang enn før • Enorme kostnader for å utbedre skader • Infrastruktur og samfunnet for øvrig blir påverka i stor grad – sekundære konsekvenser • Tiltak: • Strengere krav til reguleringsplanar • Generelt: Alle kommuner bør gjennomføre klima- og sårbarheitsanalyserfor bygningsmassen og øvrig infrastruktur

  23. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenTemperaturutvikling • Konsekvenser: • Mindre fyringsbehov • Større kjølebehov? • Tiltak: • Stille enda strengere krav til lavt energibehov i bygninger siden det vil bli enklere å oppnå kravene.

  24. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenVåt vinternedbør • Konsekvenser: • Større risiko for inntrenging av vann i bygninger • Byggskader • Tiltak: • Bygge mer robust • To trinns tetting som krav for hele Norge?

  25. Kulturminner og klimatilpasning • Storhamarlåven • Domkirkeruinene • Kulturminner er spesielt utsatt: • Ofte mye publikum – stor slitasje • Sårbare materialer og konstruksjoner • Spesielt utsatt for fuktighet og frostsprengning • Moderne komfort og fasiliteter • Krav til bl.a. inneklima • Moderne vs gamle materialer • Toleranser og bevegelser • Vanskelig å endre materialer og løsninger Storhamarlåven. Foto: www.nrk.no/nyheter Domkirkeruinene på Hamar. Foto: Torstein Frogner

  26. Utfordringer • Tilgjengelighet til grunnlagsinformasjon • Kompetanse • Mulighet for å kjøpe analysetjenestene • Operasjonalisering: • Innarbeiding i overordnet planlegging • Gjennomføring av aktiviteter og nødvendige tiltak • Forståelse og interesse for tiltak • Økonomi • Hvordan komme i gang

  27. Strandkanten, Tromsø. Foto: www.checkonsite.com

  28. Hvordan komme i gang • Klimaet blir varmere, våtere og villere • Hva kan du gjøre for å møte utfordringene? • Les rapportene fra NOU Klimatilpasning og KS • Utvikling av ROS-analyser • Utvikle bakgrunnsdata • Knytte lokale klimadata til regionale og kommunale planer • Gjennomføre klimaanalyse • Øke regionalt og tverrfaglig samarbeid • Dokumentere kompetanse, og bruke den • Bidra til økt fokus på klimatilpasning • Utvikle retningslinjer for krav iht fremtidige klimascenario

  29. Alt handler om tilpasning…

  30. Teknologi for et bedre samfunn Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/byggforsk cecilie.oyen@sintef.no 30

More Related