KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

1. Metode for klimasårbarhetsanalyseEksempel på metode anvendt på tema “bygninger” i Lyngen kommune, Troms fylke KS lunsjseminar - 19. september 2011 - Oslo Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, SINTEF Byggforsk

2. Innhold Generelt: • Klimapåkjenninger på det bygde miljø • Konsekvenser av klimaendringene for bygningsmassen Metodeanvendelse: • Oppbygning av grunnlagsinformasjon • Anvendt verktøy og analyse • Gjennomføring • Utbytte for kommunen • Utfordringer

3. Bygg og anlegg i Norge – nakne fakta • SSB bygnings- og boligstatistikk pr 01.2008: • 3,8 millioner bygninger • Boligbygninger utgjør 38 % (1,44 millioner bygninger) • Byggenæringens Landsforening (BNL) viser at det i 2008 ble det brukt: • Ca 260 milliarder kr til investeringer og vedlikehold innenfor bygg og anlegg • Ca 48 milliarder kr til investeringer i nye boliger • Ca 85 milliarder kr til investeringer i andre bygg enn boliger • Ca 66 milliarder kr til investeringer og vedlikehold i anleggssektoren • Byggenæringen – 40 %-næringen

4. Klimapåvirkning på det bygde miljø • Bygger vi godt nok tilpasset dagens klima? • Kan vi forvente å bygge godt nok tilpasset et forverret klima? • Kan vi forvente at den eksisterende bygningsmassen vil takle klimaendringene? • Hva er de største klimarelaterte utfordringene for bygningsmassen?

5. Bærekraft og klimaendringer • Mange byggskader • Store lokale forskjeller i norsk klima • Endret klima påvirker hvordan vi bygger • Byggeskikk avhengig av lokalt klima • Hvor bygger vi trygt? • Offentlig rammeverk og forvaltning • Sårbarhet i eksisterende bygningsmasse • Sikring av kulturminner • Fukt er den største utfordringen • Klimaendringene vil forsterke påkjenningen e på bygningsmassen

6. Byggskader og skadekilder

7. De største utfordringene og konsekvensene for bygningsmassen ved klimaendringene • Økt nedbør • Flom: Plassering av bygninger, grunnarbeider og drenering • Fuktighet i grunnen • Økt snølast på tak (høyere vekt) • Økt fukt og temperatur kombinert • Råteskaderisiko • Våt vinternedbør • Økt temperatur • Flere nullnivåpasseringer: Frostsprengning og teleskader • Havnivåstigning • Økt stormflo • Høyere byggegrense (m.o.h.) • Fra Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, Øyen et al. 2010

8. Bakgrunn for metodeutvikling 1 • Bakgrunnsrapport for NOU Tilpassing til eit klima i endring • "Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge" i 2010 • Utviklet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Meteorologisk institutt og PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU • Metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge • Kartlegging av bygningsmassen i Norge relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et fremtidsscenario • Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge , Øyen, Almås, Hygen og Sartori 2010

9. Bakgrunn for metodeutvikling 2 • Rapportserie for KS • Samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforskning, SINTEF Byggforsk/ SINTEF Energi og Bjerknessenteret • Bl.a. videreføring av metodeutvikling for klimasårbarhetsanalyse for hele Norge, for regioner og for kommuner • Kartlegging av den kommunale bygningsmassen i Norge, regioner og kommuner relatert til utvalgte klimaparametere i dag og i et (flere) fremtidsscenario • Anvendt metodikk for analyse på to kommunecase • Delrapport 3: Egen analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner • Aall (ed.), 2011

10. Eksempel: Klimasårbarhetsanalyse for Lyngen kommune

11. Oppbygning av grunnlagsinformasjon • Lyngen kommune: Halvøy mellom Ullsfjorden og Storfjorden nordøst for Tromsø i Troms fylke • Alpint landskap med høye, bratte fjell som reiser seg fra fjordene, og med små isbreer • Lyngenhalvøya er orientert nord-sør i lengderetning, nesten fritt leide til havs mot nord, men er noe mer beskyttet mot havet av Ringvassøyene mot vest. • Bygningene hovedsakelig oppført på sørøstsiden og langs vestsiden av Lyngenhalvøya • Bilder fra Lyngen: • Gamslett Bygdemuseum Foto: Oddrun Skjemstad • Kulturlandskap • Foto: Oddrun Skjemstad • Straumen en vinterdag • Foto: John Ivar Larsen

12. Gjennomføring av klimasårbarhetsanalyse Oppbygning av grunnlagsinformasjon: Bygningsdata: Matrikkeldata: Antall bygninger, type, plassering (x+y), hovedmaterialer, eierskap Høydeinformasjon (z) ift plassering (primært til beregning ift havnivåstigning) Klimadata: Eksisterende klimadata for siste normalperiode (1961-1990), tilgjengelig på nettet Fremtidig, scenariebaserte klimadata, tilgjengelige bl.a. i KS-prosjektet, Bjerknessenteret, Meteorologisk institutt ++ Kvalitative data: Kunnskap om lokalt klima og bygningsmassens robusthet Tilstand, drifts- og vedlikeholdsrutiner Klimadata for Lyngen (Værstasjon ”91260 Lyngseidet IV”).

13. Antall bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

14. Antall kommunale bygninger i Lyngen, sortert etter bygningstype

15. Oppbygning av grunnlagsinformasjon Plotting av bygningsmassen på kart: • GIS-informasjon om bygningsmassen lastes inn i ArcGIS (x+y) Utvelgelse av viktigste klimapåkjenninger: • Eks. nedbør, fukt/temperaturstigning, havnivåstigning • Klimadata for valgte tidsperioder og scenarier prosesseres • Samkjøring av klimadata og GIS-info om bygningsmassen i ArcGIS • Teller opp grenseverdier i utvalgte soner (normalperioden 1961-90, HAD-A2 2100) • Output: Kartinformasjon og statistikk som viser hvilke bygninger som ligger i hvilke klimasoner innen de utvalgte scenariene • Bygningene i Lyngen kommune markert som grønne prikker (Kilde: • PhDAJ Almås)

16. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenRåterisiko • Konsekvenser: • Hyppigere råteskader • Større omfang av råteskader • Råteskader i nye områder • Tiltak: • Strengere krav til robuste bygg både ved nybygging og oppgradering • Bruk av klimasoner ved prosjektering • Strengere krav til utførelse og tildekking i byggefase

17. Eks. output råterisiko for Lyngen kommune • 2100: Varmere og våtere klima i Lyngen kommune • 2100: • Ingen bygninger i lav råterisikoklasse • 1800 bygninger i middels råterisikoklasse • 2500 i høy råterisikoklasse • Må forventes at råteskader kan oppstå der det ikke har vært et problem før • Kraftigere råteskader for bygninger som er utsatt i dag • Krav til riktig utførelse, riktig materialbruk, godt vedlikehold og riktig rehabilitering av bygninger • Antall bygninger i ulike råtetisikoklasser i Lyngen kommune i dag (blå) og for et HADA2 utslippsscenario for år 2100 (Kilde: PhD – A.J. Almås).

18. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenHavnivåstigning • Konsekvenser: • Omtrent 100 000 bygninger vil bli direkte berørt av 1 meter havnivåstigning • Alvorlige byggskader • Riving/flytting • Øktrisiko for korrosjonsskader • Tiltak: • Krav til å ta høyde for havnivåstigning ved nybygging • Tiltak for eksisterende bygningsmasse (flytting eller flomvern)

19. Situasjon: I dag Ved 1m havnivå- stigning Ved 3m stormflo Eks. output havnivåstigning i Lyngen kommune • Totalt 413 bygninger vil bli direkte berørt av 1m havnivåstigning • Kilde: PhD-stipendiat Anders-Johan Almås, NTNU

20. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenSkred og ras (geoextreme.no) • Konsekvenser: • Hyppigere og større skred • Skred i nye områder • Fare for liv og helse • Store ødeleggelser • Tiltak: • Reguleringsplanar – PBL • Skjerming • Kartlegging av risikosoner

21. Lyngen kommune - Skred • Spesielt utsatt for skred • Ekstrem topografi, mye snø om vinteren • Har hatt flere ulykker med tap av menneskeliv forårsaket av skred og ras • Hyppigheten av ras og skred kan øke (Geoextreme) • Anbefales: Gjennomføring av risikovurderinger og definering av risikosoner for bygningsmassen for ulike typer ras og skred • Kommunen tar hensyn til dette i overordnet kommunal planlegging i dag • Kilde: tv2.no/nyheter – mms fra en tipser

22. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenFlom i vassdrag - NVE • Konsekvenser: • Hyppigere og større omfang enn før • Enorme kostnader for å utbedre skader • Infrastruktur og samfunnet for øvrig blir påverka i stor grad – sekundære konsekvenser • Tiltak: • Strengere krav til reguleringsplanar • Generelt: Alle kommuner bør gjennomføre klima- og sårbarheitsanalyserfor bygningsmassen og øvrig infrastruktur

23. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenTemperaturutvikling • Konsekvenser: • Mindre fyringsbehov • Større kjølebehov? • Tiltak: • Stille enda strengere krav til lavt energibehov i bygninger siden det vil bli enklere å oppnå kravene.

24. Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassenVåt vinternedbør • Konsekvenser: • Større risiko for inntrenging av vann i bygninger • Byggskader • Tiltak: • Bygge mer robust • To trinns tetting som krav for hele Norge?

25. Kulturminner og klimatilpasning • Storhamarlåven • Domkirkeruinene • Kulturminner er spesielt utsatt: • Ofte mye publikum – stor slitasje • Sårbare materialer og konstruksjoner • Spesielt utsatt for fuktighet og frostsprengning • Moderne komfort og fasiliteter • Krav til bl.a. inneklima • Moderne vs gamle materialer • Toleranser og bevegelser • Vanskelig å endre materialer og løsninger Storhamarlåven. Foto: www.nrk.no/nyheter Domkirkeruinene på Hamar. Foto: Torstein Frogner

26. Utfordringer • Tilgjengelighet til grunnlagsinformasjon • Kompetanse • Mulighet for å kjøpe analysetjenestene • Operasjonalisering: • Innarbeiding i overordnet planlegging • Gjennomføring av aktiviteter og nødvendige tiltak • Forståelse og interesse for tiltak • Økonomi • Hvordan komme i gang

27. Strandkanten, Tromsø. Foto: www.checkonsite.com

28. Hvordan komme i gang • Klimaet blir varmere, våtere og villere • Hva kan du gjøre for å møte utfordringene? • Les rapportene fra NOU Klimatilpasning og KS • Utvikling av ROS-analyser • Utvikle bakgrunnsdata • Knytte lokale klimadata til regionale og kommunale planer • Gjennomføre klimaanalyse • Øke regionalt og tverrfaglig samarbeid • Dokumentere kompetanse, og bruke den • Bidra til økt fokus på klimatilpasning • Utvikle retningslinjer for krav iht fremtidige klimascenario

29. Alt handler om tilpasning…

30. Teknologi for et bedre samfunn Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/byggforsk cecilie.oyen@sintef.no 30