190 likes | 735 Views
Kurs i flerkulturell kompetanse. Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og Verdal kommune Foilsett utarbeidet av seniorforsker Tove Håpnes SINTEF Teknologiledelse, Gruppen for arbeidsforskning 7465 Trondheim.
E N D
Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og Verdal kommune Foilsett utarbeidet av seniorforsker Tove Håpnes SINTEF Teknologiledelse, Gruppen for arbeidsforskning 7465 Trondheim
Flerkulturell kompetanse – hva er det? Evne til å utvikle godt samarbeid og god kommunikasjon mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn På arbeidsplassen handler det om å få til godt samspill– der vi har ansvar for at alle skal trives og utføre godt arbeid uavhengig av etnisk bakgrunn
Flerkulturell kompetanse – viktig for å: • Bli god på å takle møtet med arbeidstakere fra andre land • Bli mer bevisst vår egen væremåte (kultur) og måten vi forstår ting på som etnisk norsk • Lære å se verdien av innvandrernes erfaringer og verdien de har som arbeidstakere på din arbeidsplass/ og i Norge
Viktig start 1:Begynne med oss sjøl – reflektere over hva som er våre • Oppfatninger/forståelser vi har av innvandrere og deres skikker og væremåter • Bli klar over hvor lett vi snakker om ”vi og dem” (stigmatisering) • Hva kreves av oss for at vi blir flinkere til å inkludere innvandrere? 2: Kommunikasjon – • å forstå og bli forstått • samtale - praksis • jobbe med toleranse, tenk arbeidsmiljø og tilrettelegging/opplæring jobbe systematisk med hvordan en unngår isolasjon/utestenging 3: Religion – lage tilpasninger 4: Hva kan vi akseptere av forskjellighet og hva må telle likt på en arbeidsplass? Dette krever vurderinger.
Betydningen av å delta i arbeidslivet - Tjene til livets opphold – økonomisk uavhengig - Arbeidsplassen – en sosial arena som åpner for kontakt og tilhørighet En arbeidstilknytning vil for mange åpne for læring, engasjement og deltakelse i kollektive oppgaver - Realisere egne evner og ressurser - Utvikle selvrespekt og oppnå anerkjennelse fra andre gjennom det en gjør og det en er som utøver og kollega (Kilde: Håpnes, T. og A. Iversen (2000): ”Jeg fant, jeg fant…” Gode strategier i flerkulturelle bedrifter, rapport, SINTEF IFIM, Berg, B. og T. Håpnes (2001): Mellom likhet og forskjellighet – mangfoldsstrategier i arbeidslivet, rapport SINTEF IFIM).
Viktig med god samtale - praksis Viktig med åpen kommunikasjon Unngå for mye dialekt – snakk opp mot bokmål Etter hvert vil de også ta opp dialekt Bruk tid til å lytte og vis interesse for dem Vær bevisst hvordan vi stiller dem spørsmål Vær tålmodig og la dem få tid Gjør det tydelig at det er lov å feile og misforstå Viktig at innvandrere får med seg at de har lov til å spørre om hjelp og få råd/veiledning
Vær åpent til stede i samtalene Lytt til hva personen sier. Vis at du er interessert? • Vis at du har oppfattet budskapet .. for eks, spør: • Er det slik at . . • Slik jeg forstår deg så . . • Har jeg forstått deg riktig når.. • Hvis den som snakker er følelsesmessig, f eks sint eller trist, lytt også til hva som blir sagt og ikke bare konsentrer deg om følelsene • Still klargjørende spørsmål for å sjekke om du har hele historien • Still spørsmål for å fylle inn mer detaljer dersom det er viktig for å forstå historien
Å stille åpne spørsmål Åpne spørsmål er nytting for å få tak i personens egne ord. Eks: • Hva skjedde? • Hva mener du? • Hvordan var det å… • Hvordan vil du beskrive det? • Hvordan føltes det å…. • Har du et eksempel på det? • Fortell meg… eller… Vis meg… (Kilde:Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
Lukkede spørsmål • Lukkede spørsmål er nyttig når du trenger en bekreftelse eller når du følger opp et spørsmål. Noen eksempler: • Spørsmål som kan besvares med JA eller NEI • Spørsmål med klare alternativer bestemt av den som spør (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
Uheldige måter å prate på Noen ganger vil vår måte å snakke på hindre forståelse eller forvirre vår samtalepartner Eksempel på uheldige måter å prate: • Du stiller to eller flere spørsmål i ett • Du overlesser spørsmålet med veldig mange ord • Du tenker på det du selv skal si i stedet for å lytte • Du snakke med vanskelige dialektord (må forklar dem) • Du ironiserer, bruker sarkasme eller ”lokal humor” (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
Relasjonsbygging: Hvorfor og hvordan? • Gode samtaler - bygger opp tillit • Uten tillit – går det med mye tid til å misforstå og snakke forbi hverandre. Tillit er noe du må jobbe for å oppnå. • Positivt å være nysgjerrig og interessert i den du er i samtale med, deres bakgrunn og deres opprinnelsesland. Spør gjerne – kollegaen din om: • hvordan de har det i hjemmet sitt • om familie og hva de har gjort før de kom på denne arbeidsplassen • om opprinnelseslandet • om familien i opprinnelseslandet • om trivsel i Norge og på jobben • om barnas skolegang • om vinteren, klær og utstyr • om mat, matvarer og matlaging ...osv (altså hverdagen) (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
Flerkulturelle utfordringer Ting som vil virke inn på samtaler og arbeidspraksis fordi vi mennesker er forskjellige: • Livssyn, religion • Trekk ved samfunnet (demokrati eller autoritære regimer, krig/uro eller fred) • Familiestrukturer, alder og autoritet • Roller og kjønnsroller, barneoppdragelse • Likestilling • Individbaserte vs. kollektive samfunn • Psykisk og somatisk sykdom, helbredelse, død, sorg • Følelser, sinne, aggresjon • Tradisjoner, feiringer, høytider, mat, drikke, musikk, dans osv. • Språk – Kroppsspråk • Forholdet til tid er forskjellig Selv om vi er forskjelliger – er det viktig å huske følgende: Mange ganger er vi mer like enn forskjellige!
Din kulturelle bagasje? Du har også: • Bestemte oppfatninger • Meninger om rett og galt • Forenklede ”bilder i hodet” av innvandrere • Fordommer • Respekt (hva vi respekterer høyt) • Religion – myter – overtro • Språk - kroppsspråk • Høflighet – å tape ansikt – ydmykelse • Forholdet til tid • Holdninger og atferd • Hva vi ser som viktig og verdifullt
Viktig tilretteleggelse på jobb Opplæring: • Fadderordning – at en eller helst to personer går inn i rollen som veiledere og nær kollega for innvandreren • Arbeidstrening – ikke bare forklar rutiner. Vis arbeidsrutinene og forklar hvordan og hvorfor de utøves slik. Demonstrer riktig arbeidsutførelse. • Lære å bli selvgående: Lag en timeplan som begynner i det små med hvilke operasjoner som gjøres samtidig. Forklar hvordan det jobbes. Utvid gradvis. • Lære opp nye arbeidstakere til å spørre og til gradvis å se hva som skal gjøres over tid – bli selvgående! • Lære hvem de skal henvende seg til – og hvem det er som bestemmer (lederstrukturen på arbeidsplassen).
Forankring – er viktig • Når innvandrere tas inn på arbeidsplassen må ledelsen og de ansatte jobbe for felles mål • Innsatsen må forankres horisontalt og vertikalt på arbeidsplassen • Alle må ha samme informasjon og gå for felles mål • Lære å samarbeide – i bredde • Ansatte må få anledning til å delta og forme arbeidet – ANSVARSKOMPETANSE ER VIKTIG! • Kommunikasjon og planmessig innsats • To-veis kommunikasjon er viktig + engasjement
Samarbeid ledelse og tillitsvalgte • Utvikle godt samarbeid om integrering der ledelse får med tillitsvalgte • Der fagforeningen er sterk – viktig at ledelsen har integrering på agendaen i partssamarbeidet med fagforening/klubb • Alle forbundene i LO, hele NHO, KS m fl har en klar politikk på at innvandrere skal få innpass i norsk arbeidsliv. Lokale parter kan bruke de sentrale partene som rådgiverere • Viktig at tillitsvalgte og ansatte tar ansvar og utvikler engasjement i integreringsarbeidet!
Grenseoppgang mellom:LIKHETSKRAV & FORSKJELLIGHET • Avklare hva som må være felles krav til atferd, arbeidsutførelse, væremåte og ytre rammer på arbeidsplass (hva som må telle likt for alle uansett etnisk bakgrunn/tilhørighet • Regler/forskrifter/formelle kravspesifikasjoner med mer • HMS (helse-, miljø- og sikkerhetskrav i arbeidsoperasjoner og på arbeidsplass) • Arbeidsutførelse, ansvar, etikk, felles verdier i bedriftskulturen • Praksis for åpenhet, kommunikasjon og ansvarskompetanse • Avklare hva en kan være forskjellig på og hvordan – hva aksepteres • F eks tilpasninger med ferie (mulig å opparbeide lengre ferie) • Akseptere tilpasninger mht til religionsutøvelse og høytidsdager (fri) • Tilpasninger i mattilbud/tilstelninger med mer Bruk tid på å avklare! Tenkt løsninger og tilpasninger! Involvert både ansatte og ledere i avklaringene! NB! Religion viser seg sjelden å være et problem!
Hvor kan jeg få mer råd/tips om integrering og flerkulturell kompetanse? • IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har ansvar for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger i Norge. De har blant annet utarbeidet håndboken: • ”VI og DE” – en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer (mars 2007). • NHO har stått bak flere utviklingsprosjekter om innvandrere og inkludering i arbeidslivet. De har i heftet: • "Innvandring - integrering og sysselsetting”, belyst muligheter og utfordringer knyttet til integrering. • Mangfoldsløftet – et samarbeid mellom NAV og IMDI om å øke rekrutteringen av ikke-vestlige innvandrere til arbeidslivet. Her er det etablert konkrete samarbeidsprosjekter rundt om i landet hvor lokale bedrifter, kommuner og NAV samarbeider, bl a Oslo, Fredrikstad og Grenland – kommunene.