Åpent møte om ny byggevareforordning (CPR) og CE-merking

1. Åpent møte om ny byggevareforordning (CPR) og CE-merking SINTEF Byggforsk Trond Ramstad, Hans Boye Skogstad, Terje Jacobsen SINTEF Byggforsks rolle Ordninger – hva de innebærer

2. Innhold Konsekvenser av Byggevareforordning CE-merking og ytelseserklæring Produktdokumentasjon SINTEF Byggforsks rolle Utpekt organ for sertifisering og prøving Teknisk vurderingsorgan for utstedelse av europeisk teknisk godkjenning, ETA European Technical Assessment, ETA SINTEF Byggforsks egne ordninger SINTEF Teknisk Godkjenning SINTEF Produktsertifikat

3. Viktigste konsekvenser av ny Byggevareforordning Alle produkter som dekkes av en harmonisert europeisk produktstandard skal ha en ytelseserklæring og CE-merking Produkter som ikke dekkes av en slik standard kan også CE-merkes. Det gjøres på grunnlag av ETA (European Technical Assessment)NB! Utarbeidelse av ETA er frivillig Dersom det først er utstedt en ETA, så er det pliktig å CE-merke Prosedyren for utarbeidelse av ETA er endret fra tidligere

4. Viktigste konsekvenser av ny Byggevareforordning Den nye norske forskriften vil kreve dokumentasjon av egenskaper også for byggevarer/-produkter som ikke CE-merkes Egenskaper og system for produksjonskontroll skal tilsvare det som kreves for CE-merking av lignende produkttyper eller produkter til lignende bruksområder I tillegg til produsentene blir også forhandlerledd som importører, distributører og detaljister ansvarliggjort for at byggevarer er dokumentert i henhold til Byggevarefororordning

5. Produktdokumentasjon – eksempler • CE – merke • Ytelseserklæring fra produsent • EC – Sertifikat • ETA – European Technical Assessment • SINTEF Produktsertifikat • SINTEF Teknisk Godkjenning

6. CE-merking av byggevarer • Ved CE-merking av byggevarer blir produktets ytelser dokumentert etter felles europeiske tekniske spesifikasjoner • CE-merking av byggevarer bidrar på denne måten til å fjerne handelshindringer i EØS-området • CE-merket er som et «pass» som gjør det lovlig å markedsføre et produkt i alle medlemsland • CE-merket er ofte ikke tilstrekkelig, og det vil i mange tilfeller kreves ytterligere dokumentasjon før byggevaren kan brukes i norske byggverk • Det finnes ingen harmonisering av nasjonale lover og forskrifter i de ulike medlemslandene. Dette betyr at det i mange land vil kreves tilleggsdokumentasjon ut over CE-merking før byggevaren kan brukes i et byggverk

8. Ytelseserklæring Entydig identifikasjonskode, Produkt Type, parti, serienummer for identifikasjon (sporbarhet) Tilsiktet bruksområde Produsent, navn og adresse Importør eller distributør som omsetter i sitt navn/merke Tilsvarende hvis produktet endres slik at ytelsen endres Navn og adresse til autorisert representant, hvis relevant System for samsvarsbekreftelse hEN, navn og nr til kontrollorgan, hvis relevant ETA, navn og nr til teknisk vurderingsorgan, hvis relevant Angitt ytelse Underskrift produsent / på vegne av produsent

10. SINTEF Byggforsksrolle Søkt utpeking av DIBK som organ for Sertifisering av produkter (system 1 og 1+) Sertifisering av produksjonskontrollen (system 2+) Prøvingslaboratorium (system 3, 1 og 1+) Utpekingen gjelder kun oppgaver og egenskaper som er beskrevet i hENAnnex ZA eller som grunnlag for CE-merking iht. ETA Søkt oppnevning av DIBK som teknisk vurderingsorgan Utarbeidelse av EAD, European Assessment Document Utarbeidelse av ETA, European Technical Assessment SINTEF Byggforsk kan gi råd om hvordan produsenten kan CE-merke og utforme ytelseserklæring Teknisk Godkjenning og Produktsertifikat er SINTEFs egne frivillige ordninger

12. European Technical Assessment, ETA • European Organisation for Technical Assessment, EOTAiht. Artikkel 31 i CPR • Tekniskvurderingsorgan, Technical Assessment Body, TABoppnevnesiht. Artikkel 29 I CPR. Organerfrahele EU/EØS-området, hvert land kan ha flereorganer. • Europeiskvurderingsdokument, European Assessment Document, EADiht. Artikkel 19 i CPR • Europeisk teknisk vurdering,European Technical Assessment, ETA iht. Artikkel 26 i CPR • Utarbeidelse av EAD og ETA vil ta ca. 1 år • ETA utstedes uten begrensing i tid • Innehaver plikter å varsle endringer i produkt eller produksjon

13. Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 1 • Søkerog TAB utvekslerinformasjonogavklarersøknadom ETA • Produktbeskrivelse, bruksområder, ytelsersomskaldeklareres • System for samsvarsbekreftelseavklares med EOTA • Arbeidsgruppe, alle TAB oppnevnt for produktområdet • Prosjekt team, de TAB somvilarbeide med aktuell EAD - ETA • TAB bekrefteranmodningom ETA ogavtalerkontraktinnen 1 mnd • Avklaring med EOTA ogkommisjonen • Setter opparbeidsprogramogtidsplan for EAD • Endelig arbeidsprogram og tidsplan for EAD innen 3 mnd • Avtales blant TAB, arbeidsgruppe og prosjekt team • Oversendes EOTA og kommisjonen

14. Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 2 • Ansvarlig TAB utarbeiderførsteutkastav EAD innen 6 mnd • Førsteutkastav EAD påsirkulasjoniprosjekt team • Innarbeidekommentarerogoppnåakseptiarbeidsgruppen • Veduenighetlegges EAD frem for Technical Board ogevhøyerefora • EAD oversendessøker, kommentarerinnen 15 dager • EAD oversendeskommisjonen, kommentarerinnen 15 dager • Evrevidert EAD oversendes EOTA ogkommisjonen • EAD arkiveresi EOTA ogoversendessøkerogkommisjonen

15. Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 3 • TAB utarbeiderutkasttil ETA • Oversendeutkasttilarbeidsgruppen for godkjenning • Innarbeideeventuellekommentarer • Oversendeutkasttilsøker for eventuellekommentarer • ETA utstedesbasertpågodkjent EAD • ETA oversendes EOTA ogsøker • TAB innarbeidereventuelleendringeriEAD • EOTA godkjennerendringeri EAD ogoversenderkommisjonen • Søkervarsler TAB omnår CE-merkingigangsettes • EOTA arkivererendelig EAD

16. Konsekvenser for SINTEF Teknisk Godkjenning, 1 Produkter som innehar SINTEF Teknisk Godkjenning og som samtidig er dekket av en harmonisert europeisk produktstandard, skal være CE-merket Deklarerte egenskaper i en Teknisk Godkjenning kan ikke avvike fra deklarerte egenskaper i en ytelseserklæring og CE-merking for produktet For CE-merkede produkter er Teknisk Godkjenning en frivillig, supplerende produktdokumentasjon for det norske markedet

17. Konsekvenser for SINTEF Teknisk Godkjenning, 2 Teknisk Godkjenning er en nøytral tredjeparts produktvurdering til hjelp for de ansvarlige i en byggesak Som supplement til en CE-merking angis i en Teknisk Godkjenning bl.a. anbefalt bruksområde i klartekst, sammen med betingelser for bruk Teknisk Godkjenning omfatter også andre egenskaper som må eller bør dokumenteres i tillegg til hva som fremgår av CE-merkingen

18. Konsekvenser for SINTEF Produktsertifikat Sertifisering av produkter (EC sertifikat) utstedes der system 1 eller 1+ for samsvarsbekreftelse kreves Sertifisering av produksjonskontrollen (EC sertifikat) utstedes der system 2+ for samsvarsbekreftelse kreves SINTEF Produktsertifikat, vårt egne frivillige sertifikat, bør ikke utstedes for produkter der det kreves sertifisering (EC-sertifikat) i henhold til en harmonisert europeisk produktstandard

19. SINTEF Teknisk Godkjenning også for CE-merkede produkter – litt repetisjon • Som et ledd i innføringen av den europeiske byggevareforordningen (CPR) skal alle produkter som dekkes av en harmonisert europeisk produktstandard være CE-merket fra 1. juli 2013 • Med en slik CE-merking og tilhørende ytelseserklæring vil et produkt tilfredsstille myndighetenes minstekrav til dokumentasjon av produktegenskaper for markedsføring og omsetning av produktet

20. Hva gir SINTEF Teknisk Godkjenning i tillegg? • Forskjell på omsetning og bruk • Selv om et produkt fritt kan markedsføres og omsettes må de ansvarlige i hver enkelt byggesak ta stilling til om produktegenskapene er slik at produktet kan brukes i det aktuelle byggeprosjektet. • CE-merking angir bare visse deklarerte egenskaper, og det er den ansvarlig prosjekterende eller utførende (den som i praksis velger produktet) som må avgjøre om disse er slik at byggverket de brukes i vil kunne tilfredsstille kravene i TEK.

21. Hvilken ytelse kreves? • Mange produktegenskaper angis i form av en klasse eller en tallfestet ytelse, og spørsmålet blir ofte hvilken ytelse man må ha eller som man ønsker å ha når produktet skal brukes i et aktuelt byggverk • På noen områder følger relativt klare krav direkte av TEK, som f.eks. minstekrav til brannmotstand eller til varmeisolasjon (U-verdi) for ulike bygningsdeler • Men for mange egenskaper må det gjøres mer inngående vurderinger av produktegenskaper avhengig av bygningstype, beliggenhet, konstruksjonsdetaljer, ønsket kvalitetsnivå etc. der produktet skal brukes • Formålet med SINTEF Teknisk Godkjenning også for CE-merkede produkter er å bistå aktørene i næringen med å gjøre slike vurderinger

22. Eksempel • SINTEF Teknisk Godkjenning for OSB-plater gir supplerende dokumentasjon til en CE-merking. • CE-merking av en 15 mm OSB-plate kan f.eks. angi at platen tilfredsstiller klasse OSB/3 i henhold til NS-EN 13986, og eventuelt formaldehydklasse E1. • For de som går inn i standarden og tilhørende supplerende standarder kan man også finne standard brannteknisk klasse og materialdata for tverrstrekk- og bøyefasthet, bøyestivhet, tykkelsessvelling og hva klassebetegnelsen OSB/3 innebærer. • Dersom platen f.eks. skal anvendes til bærende taktro, må så den prosjekterende selv utrede bruksbetingelsene og vurdere egnetheten på basis av disse egenskapene i sitt prosjekt.

23. En SINTEF Teknisk Godkjenning for den samme platen vil i klartekst omfatte bl.a. følgende, i tillegg til de deklarerte egenskapene som fremgår av CE-merkingen • Anbefalte bruksområder, inkludert taktro • Maksimal snølast avhengig av spennvidde og platetykkelse, og samtidig kontroll av bæreevne ved punktlaster og støtlaster • Fuktbevegelser i plateplanet • Vurdering av inneklimapåvirkning og innhold av regulerte stoffer • Fukt-, varme- og branntekniske egenskaper som kan utredes fra standardiserte materialverdier • Nødvendige montasjebetingelser • Nøytral produktbeskrivelse En slik tredjeparts dokumentasjon er en bekreftelse på at SINTEF Byggforsk har vurdert og funnet produktet egnet til bruk i Norge med de angitte betingelsene.

24. Nyttigenettadresser Oversikt over harmoniserte produktstandarder: http://www.danishcprcontactpoint.dk/ Oversikt over utpekte kontrollorgan: http://ec.europa.eu/enterprise/newapproach/nando/ Ekstern informasjon fra SINTEF Certification (og PRODOK): http://www.sintefcertification.no/ Regjeringen.no om Byggevareforordningen: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2011/des/byggevareforordningen-.html?id=668970 Informasjon om CPR og norske forskrifter: http://dibk.no/

25. Takk for oppmerksomheten!

26. Produktdokumentasjon og teknisk dokumentasjon Alle byggevarer skal ha produktdokumentasjon som dokumenterer hvilke egenskaper og ytelser en byggevare har Produktdokumentasjonen er noe annet enn den tekniske dokumentasjonen Den tekniske dokumentasjonen er grunnlaget for produktdokumentasjon, og består av rapporter fra f. eks. typeprøving, beregninger og beskrivelse av byggevarer Kilde:

28. Construction Products Regulation CPR - Byggevareforordningen Vedtatt i mars 2011. Erstatter byggevaredirektivet (CPD) fra 1. juli 2013 i EU- og EØS-landene. Den nye forordningen bygger på de samme prinsippene som byggevaredirektivet fra 1989. Det er endringer i kravene til dokumentasjon av byggevareprodukter. En forordning må tas inn i medlemslandenes lovgivning i sin helhet, uten nasjonale tilpasninger. Implementeres i Norge gjennom en ny forskrift om markedsføring og omsetning av byggprodukter (erstatter kap. 3 i TEK 10).