Representasjonssnakk i neuroscience

1. Representasjonssnakk i neuroscience I don't know who first thought up [the representational] research programme; quite possibly he lived in a cave. But its avatars in current cognitive science are directly indebted to a philosophical tradition that has been continuous at least since the 17th century. Occasional flirtations with behaviourism not-withstanding, representational theories are the mainstream tradition of Western thinking about the mind. - Jerry Fodor

2. Kontekst: Representasjoner er fint  • NS pretenderer å handle om adferd, handlingsdefekter & sånt, ikke bare om kroppslige bevegelser • James om det mentales essens for tredje gang: • The persuance of future ends and the choice of means for their attainment are thus the mark and criterion of mentality in a phenomenon. (Princ. of Psych. vol I) • Hvordan kan NS handle om dette hvis den ikke forteller oss hvordan organismer representerer • Planer • Mål • Verdier • Fakta • Etc...?

3. CNS som kompleks av kognitivt / representasjonalistisk karakteriserte systemer Adapted from Rains (2000, p. 229 fig. 9.1)

4. Hvilke representasjonskandidater har vi i NS? I hvert fall to typer • Et eks: Langtidsminne krever endring av synaptisk styrke – minnesporet er etset inn i den nevrale kretsen • (Kandel viste hvordan habituering, sensitivering og assosiativ læring kunne implementeres slik i sjøsneglen Aplysia Californicas nervesystem)

5. Representasjon ved fyringsrater? • “Hot” hypotese i NS siden Adrian (1920s): Nevroner representerer og viderefører informasjon gjennom fyringsrater • (Fordi aksjonspotensialer er rel. like kan de ikke alene representere noe)

6. Hypotese: OFC-nevroners fyringsrate representerer plassering av cue Eksempel: Tilbake til Goldman-Rakic’ og arbeidsminne Klassisk DRT okulomotorisk DRT

7. Tusenkroners-spørsmål • Er representasjonssnakket ren heuristikk? • Kan / bør det byttes ut med biokjemiske/fysiske beskrivelser? • Finnes representasjoner i en fysisk verden?

8. Hvordan gjøre rede for representasjon i en fysisk verden? • Naturalisering av representasjon  gjøre rede for representasjon som et naturfenomen •  Representasjon er ikke alltid et resultat av sosiale praksiser (contra Davidson mfl) • To særlig viktige spilleregler: • Ikke-sirkularitet: Får ikke bruke representasjonalistiske termer som “innhold”, “handler om”, “tror at” etc • Feilrepresentering: Må tillate at organisme representerer noe som ikke er tilfellet

9. Kort om Dretskes oppskrift på representasjoner • Ingrediens ( #1) indikasjon • Røff idé • R indikerer C hviss: Hvis det er en R, så er det en C (støtter counterfactuals) • Natural meaning: • Årringer indikerer treets alder • Dørklokken indikerer at noen er v døren • Kompassnålen indikerer magnetisk nord • Etc

10. Trenger noe mer... • Indikasjon  representasjon • Ting indikerer for mange ting: • Dørklokka indikerer at noen er ved døra men også også at noen trykker på knappen etc • Umulig å feilindikere slik indikasjon er definert • Hvis ekorn begynner å trykke på knappen slutter ringeklokken å indikere, den indikerer ikke feil Kan ikke gjøre rede for feilrepresentasjon.

11. Ingrediens ( #2) funksjon • Er indikasjon + funksjon = representasjon? • Viseren på badevekta har som funksjon å indikere hvor korpulent jeg er (RS type II) • Den marine bakteriens magnetosom har (kanskje) som funksjon å indikere retningen til oksygenfattig miljø (RS type II) • Funksjoner må også forstås naturalistisk – feks ved seleksjon eller læringsprosess • Men hvis Dretskes løsning fungerer er i hvert fall ikke representasjonssnakk mer problematisk enn funksjonssnakk