Metakognitive læringsstrategier og tren tanken

1. Metakognitive læringsstrategier og tren tanken ved Ronald Nolet

2. Dagens skole • Kompetanse • Grunnleggende ferdigheter • Tilpasset ”opplæring” • ”Audit-kulturen”: Skolen skal avlegge ”regnskap”. • Ny forståelse av fag og faglighet – tilpasset barnets ulike nivåer

3. Kompetanse • Hva er og innebærer begrepet kompetanse – og hva/hvordan skiller dette fra kunnskap? • Kunnskaper er noe en har • Kompetanse er noe en viser. • Kunnskaper og kompetanse møtes i en ”utøvende” situasjon.

4. Kompetanse kan også være ”Forstå kunnskaper slik at de kan anvendes.” Dag Fjeldstad – leder av fagplangruppen for samfunnsfag - 21. oktober 2004 Eller: ”Evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer” UFD 2004

5. Fundamenter • For å utvikle kompetanse innenfor et fag eller fagområde må eleven (a) ha solid faktisk kunnskap, (b) forstå fakta og ideer i tilknytning til et begrepsmessig rammeverk, og (c) organisere kunnskapen slik at det kan lette gjenfinning og anvendelse. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

6. Fundamenter • Overfladisk dekning av alle emnene i et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått… Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

7. Fundamenter • Metakognisjon kan hjelpe barn/elever til å få kontroll over sin egen læring ved å bli bevisste sin egen tenkning innenfor faget og fagområdet. Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

8. Hva sier St.melding nr. 30 (2003-2004) i Kultur for læring? • Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve nye kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring.

9. Og Læringsplakaten? • Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. • LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)

10. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle lærings-situasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. • LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)

11. "Lære å lære” betyr: • at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. • Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! Carol Santa

12. Utfordringer • Hvordan kan vi undervise elever hvis vi ikke vet hvordan de lærer? • Hvordan kan vi ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring uten å ta hensyn til hvordan elevene lærer? • Favoriserer min undervisning en spesiell læringsstil hos mine elever? • Kan man sette opp kos mot kunnskap? • Er (mer) disiplin svaret på bedre læring? • Er udemokratiske regler og merkelige sanksjoner svaret på bedre læring i skolen? • Kan utfordrende undervisning ”disiplinere” elevene?

13. Hva vil/ønsker vi • “We learn more by looking for the answer to a question and not finding it than we do from learning the answer itself.”Lloyd Alexander (1924 – 2007)

14. Respektere elever Riktig/reell feedback Være forberedt Lage en positiv atmosfære Gi problemløsningsoppgaver Bygge opp selvtillitt Gi utfordrende oppgaver Være engasjert Ha fokus på nøkkelbegreper

15. 95% av det vi gjør annerledes i en klasse, har positive effekter for læring • Alle forsøk og endringer med fokus og vekt på å øke læring, vil mest sannsynlig ha effekt • Hundretusen vis av slike læringsforbedrende opplegg introduseres med angivelig stor effekt • De fleste har lite verdi, fordi læringen er av midlertidig karakter • Det er de varige effektene vi er ute etter

16. John Hattie Influences on Student Learning by Prof John Hattie, 2003 “In my research of more than 500,000 studies, I have found that the teachers expertise, not only the teacher themselves, that makes the difference for the students learning process” Nøkkelfaktorer for læring • Detmåværeutfordrende (elevenemåstrekkesegetternyviten) • Detmågisreell feedback • Dyprepresentasjonavnøkkelbegreper “These factors classify for 80 % and are probably sufficient enough to point out the main differences between the expert teacher and teachers with experience.”

17. Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted counts Sign hanging in Einstein's office at Princeton

18. Lærings og praksis soner Øvrelæringsgrense Lærings sone Kompetanse Praksis sone Kunnskap (automatisert)

19. Klar for noen av TT-strategiene… • Mysterier – Engelsk og historie/tverrfaglig • Levende graf – Samfunnsfag • En må ut – Matematikk • Mest sannsynlig – Norsk • Fortelling – Tverrfaglig, samfunnsfag • Lese bilder – Historie