Den kalde krigen (1945-1990)

1. Jaltakonferansen. Fra venstre: Churchill, Roosevelt og Stalin Den kalde krigen (1945-1990) Det var et kjølig og uvennlig forhold mellom supermaktene etter krigen. Mange ganger var det rett før det ble en ny verdenskrig.

2. Situasjonen etter 1945 • Tyskland i ruiner. • Japan er i sjokk etter atombombene. • USA og Sovjetunionen blir supermakter. • Øst - Europa blir kommunistisk. Nagasaki etter atombomen Hiroshima august 1945

3. Optimisme blir til pessimisme • Troen på fred blir til frykt for en ny og verre krig mellom to allianser. • Tyskland blir delt mellom seiersmaktene. Øst-Tyskland blir kommunistisk. Vest-Tyskland blir vestlig demokrati. • Berlinmuren deler opp byen i to deler: Øst og Vest-Berlin. Allianser i Europa Under den kalde krigen

4. USA gir klare meldinger • Marshallhjelp: USA gir ”U-hjelp” til Europa. Storbritannia får f.eks. 3176 millioner $. • Trumandoktrinen: Presidenten lover militær hjelp til alle land som ville forsvare seg mot kommunismen. • Budskapet fra USA: Vi hjelper dere, men på våre betingelser! Hensikten var å unngå at Europa ble kommunistisk. Harry Truman

5. Et amerikansk spionfly, U2, blir skutt ned over Sovjetunionen. Militær opprustning • Verden er i en ny situasjon: Supermaktene har nok atomvåpen til å ødelegge jordkloden mange ganger. • Supermaktene pøser ut penger til militære fly, raketter og våpen. (Det ble brukt 1066 milliarder dollar i 1988!) • Et lite lysglimt: Det opprettes direktelinje mellom presidenten i USA og partiformannen i Sovjet. (Tenk bare hva som kunne skje hvis en rakett ble sendt opp ved en misforståelse. Da kunne en tredje verdenskrig fort blitt virkelig.)

6. Cubakrisen i 1962 Russiske skip som frakter raketter til Cuba • Denne hendelsen er en av de mest dramatiske under den kalde krigen. • Fidel Castro på Cuba var, og er, en tilhenger av kommunismen. Han godtok at Sovjet kunne plassere raketter på Cuba. (Som kjent er den øya veldig nær USA.) • USA oppdager dette, og forlanger at rakettene skal bort. Hvis ikke ville amerikanske marinefartøy angripe de russiske skipene som fraktet rakettene. Hele verden satt i spenning og ventet. Til slutt ga russerne seg og sendte skipene hjemover. Fidel Castro, som har regjert på Cuba i over 40 år.

7. Vekst i den vestlige verden • Ny teknologi. På 60-tallet kommer roboter og overtar kjedelige arbeidsoppgaver. Bra, men mange blir arbeidsledige. • Den teknologiske revolusjon skapte høy arbeidsledighet. • Kjøleskap, vaskemaskin, TV, biler osv. blir vanlig for mennesker i vestlige land. • Velferdsstater: Sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygder, alderspensjon, folketrygd blir innført.

8. Dramatiske år for USA • USA får en ny rolle: ”Den frie verdens forsvarer”. USA blir verdens rikeste nasjon, men er avhengig av å handle med Europa og andre deler av verden. • Raseopptøyer. 1955: En svart kvinne setter seg på et bussete reservert for hvite. Denne hendelsen er starten voldsomme opptøyer i USA. • Ungdomsopprør. De unge starter en protest mot politikken. Hippiebevegelsen, Woodstock- festivalen, ”Make peace, not war”. Vietnamkrigen skapte voldsomme protester både i USA og Europa.

9. Opprør blir til terrorisme • Mange ungdommer protesterer mot de som har makta. Studentopprør, særlig i Frankrike skapte stor uro. • Ekstreme, ytterliggående, grupper driver med ran, drap, kidnapping og bombing. Europa opplever terrorismens grusomheter.

10. Amerikanske presidenterNei, jeg ber dere ikke om å pugge dette, men det er jo litt artig å imponere sensor på muntlig eksamen...... • 1945-1953: Harry Truman • 1953-1961: Dwight D. Eisenhower • 1961-1963: John F. Kennedy • 1963-1969: Lyndon B Johnson • 1969-1974: Richard Nixon • 1974-1977: Gerald Ford • 1977-1981: Jimmy Carter • 1981-1989: Ronald Reagan • 1989-1993: George Bush • 1993-2000: Bill Clinton • 2000-2008: George Bush jr. • 2008- : Barak Obama Far og sønn

11. Vest-Europa • Storbritannia mister mye av makten. Landet mister koloniene på 60-tallet. • (Husk at 25% av jordas befolkning var under britisk styre etter 1945.) • Industrien var gammeldags • Uro i Nord-Irland mellom katolikker og protestanter. Margareth Thatcher Også kalt jernkvinnen (Vet du hvorfor?)

12. Charles de Gaulle, En viktig politiker i etterkrigstiden. Frankrike • Var verdens nest største kolonimakt. • Kampen om frihet for koloniene var hard. Særlig problematisk i Algerie. • Mye av uroen i dagens Frankrike skyldes det som skjedde på 50-tallet. • Frankrike trengte arbeidere. Derfor kom mange fra Algerie, en av Frankrikes kolonier. Det er barna til disse som nå gjør opprør mot politikere.

13. Willy Brandt var ofte i Norge og snakket flytende norsk. Han sa unnskyld på vegne av det tyske folk. Dette gjorde at tyskerne fikk tilgivelse av resten av Europa. Tyskland • På tross av nederlaget: Tyskland opplever en sterk vekst i økonomien. Dette blir ofte betegnet som et økonomisk under. • Tyskerne hadde god utdanning. Ingeniører setter i gang arbeidet med å bygge opp landet. • Konrad Adenauer og Willy Brandt var to viktige politikere. Brandt flyktet fra nazismen og kom tilbake til landet sitt etter krigen.

14. Europa: Fra krig til samarbeid • Etter mange år med krig begynner landene i Europa å samarbeide. • Det europeiske økonomiske fellesskap, EEC, startet i 1951. I dag kaller vi det EU. • Spania, Portugal og Hellas er diktaturer, (enevelde) helt til 70-tallet.

15. Sovjetunionen og Øst-Europa • Sovjetunionen betaler dyrt for våpenkappløpet. Landet opplever økonomisk krise og problemer. Stalin styrer med jernhånd. • Det hemmelige politiet, KGB, arresterer folk som er imot styret. • Man regner med at Stalin og hans partiapparat utryddet ca. 15 millioner mennesker. Josef Stalin

16. Andre østeuropeiske land • Sovjetunionen er redd for å miste kontrollen i Øst-Europa. Derfor invaderer de ulike land: • Ungarn i 1956. • Tsjekkoslovakia i 1968. • Afghanistan i 1981. (Mange land boikottet OL i Moskva på grunn av dette.) • Polen godtok aldri det kommunistiske styret. Dette irriterte russerne. Russiske tanks i Praha 1968.

17. Kommunismen rakner • 1989: Berlinmuren blir revet. Folk tør å protestere. De kommunistiske partiene gir fra seg makten. • Øst-Europa prøver å danne flere partier, frie valg, altså et demokrati. Folk som hogger løs På Berlinmuren i 1989. Michael Gorbatsjov forsøkte å gi kommunismen et bedre ansikt.

18. Dagens Europa • Det er urolig i Europa også i dag. • Jugoslavia oppløses på 90-tallet. Brutal krig som krevde mange liv. • Russiske stater kjemper for sin uavhengighet. • Russland er et U-land på mange områder. Et demokrati er en stat der frie meninger ikke ender opp med en begravelse, (Winston Churchill)