1 / 40

Den kalde krigen

Den kalde krigen. Opprinnelsen til den kalde krigen stammer fra den russiske revolusjon i 1917 hvor Russland blir den kommunistiske Sovjetunionen Den russiske revolusjon besto av ”mange revolusjoner” Februarrevolusjonen Marsrevolusjonen Oktoberrevolusjonen Novemberrevolusjonen

aya
Download Presentation

Den kalde krigen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Den kalde krigen • Opprinnelsen til den kalde krigen stammer fra den russiske revolusjon i 1917 hvor Russland blir den kommunistiske Sovjetunionen • Den russiske revolusjon besto av ”mange revolusjoner” • Februarrevolusjonen • Marsrevolusjonen • Oktoberrevolusjonen • Novemberrevolusjonen • Marx, Trotskij, Lenin og Stalin var sentrale personer Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  2. Den kalde krigen • Karl Heindrich Marx • 1818 – 1883 • Tysk filosof • Laget bl.a. en teori som sier: ”Det vil til enhver tid finnes to stridende samfunnsklasser, der den dominerte klassen prøver å kaste den dominerende klassen og den dominerende klassen prøver å beholde makten” • Teorien blir kalt for marxismen og dannet en del av grunnlaget for kommunismen Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  3. Den kalde krigen • Lev Davidovitsj Trotskij • 1879 – 1940 • Egentlige navn: Lev Davidovitsj Bronstein • Han var en innflytelsesrik politiker i det tidlige Sovjetunionen • Folkekommisær for utenrikstjenesten • Grunnlegger og leder av den Røde hær og folkekommisær for krigen. • Han var en av grunnleggerne av det mektige politbyrået. • Trotskij ble ekskludert fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen på grunn av sin opposisjon mot Josef Stalins politikk og maktkonsentrasjon. Han ble til slutt drept i Mexico av en sovjetisk agent Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  4. Den kalde krigen • Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin • 1870 - 1924 • Het egentlig bare Vladimir Iljitsj Uljanov • Grunnlegger, og leder av Sovjetunionen fra revolusjonen i 1917 til han døde i 1924 • Ledet oktober- og novemberrevolusjonen • Lenin ble utnevnt til leder av en ny regjering • Med i regjeringen var også Trotskij og en nokså ukjent mann fra Georgia. Hans navn var Josef Stalin. Han hadde sittet i fengsel i Sibir, men var sluppet fri etter mars-revolusjonen. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  5. Den kalde krigen • Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin • 1878 – 1953 • Het egentlig Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili • Tok over styret i Sovjetunionen etter Lenins død • «Stalin» som han tok i bruk i 1913, er russisk og kan oversettes med «av stål» eller «stålmann». • Stalins styre var kjennetegnet av sterk personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite omtanke for de hardere konsekvenser av den strenge politikken som ble ført • Stalin forsøkte å undertrykke enhver opposisjon gjennom et byråkratisk og vilkårlig terroriseringsmaskineri. • Det anslås at han drepte over 20 millioner mennesker i sin periode som maktleder fra 1924 til 1953 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  6. Den kalde krigen • Bolsjevisme • En bolsjevik (flertallsmann) var opprinnelig et medlem av majoritetsfraksjonen i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin. Den andre fraksjonen var kjent som mensjeviker (fra minoritet). Partiet ble splittet under partikongressen i 1903. • Kort etter at bolsjevikene kom til makten gjennom den russiske revolusjon i 1917, endret de partiets navn til «Det all-russiske kommunistpartiet (bolsjevikene)». Det var først i 1952 at «bolsjevikene» ble strøket fra partinavnet. • Utenfor Sovjetunionen ble regimet i Sovjet gjerne referert til som bolsjevikene • I dag brukes oftere begrepet stalinisme. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  7. Den kalde krigen • Den kalde krigen regnes som perioden 1945 - 1989 • USA, Storbritannia og Frankrike så på kommunismen som en trussel. • Kommunisme mot kapitalisme • Arbeidsfolk i mange land så på Sovjet som et mønsterland, og kommunistpartiet i Sovjet støttet søsterpartier i andre land. Sovjet arbeidet for å få i stand en verdensrevolusjon. • Selv om Sovjet og USA slåss på samme side under den andre verdenskrig, dukket de gamle motsetningene opp kort tid etter krigen. Begge landene ønsket at deres styresett og levemåte skulle være gjengs i alle land Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  8. Den kalde krigen • Jernteppet deler Europa • Sovjet hadde lidd svært under andre verdenskrig. Fredsforhandlingene under krigen hadde bestemt at Sovjet skulle ha innflytelse i Øst-Europa. • Polen fikk blant annet flyttet sin grense vestover. Sovjet ønsket at det skulle settes inn kommunistregjeringer i Øst-Europa slik at de fikk bedre kontroll med disse landene. Det stod 6 millioner russiske soldater i disse landene som kunne drive gjennom et slikt ønske. • Winston Churchill var den første europeiske politikeren som advarte om russernes ”skumle planer” Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  9. Den kalde krigen • USA vil stoppe kommunistene • Kommunistpartiene var de største partiene i Frankrike og Italia. Kommunismen var populær i Europa. Vestmaktene kunne ikke stoppe den sovjetiske hæren hvis den gikk til angrep. • I 1947 brøt det ut borgerkrig i Hellas. Greske kommunister prøvde å styrte regjeringen. I Tyrkia var det også fare for kommunistisk maktovertagelse. • USA vil hjelpe Hellas og Tyrkia mot kommunistene. Denne hjelpen ble kalt Trumandoktrinen. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  10. Den kalde krigen • Harry S. Truman • President i USA i perioden 1945 – 1953 • Mest kjent som den amerikanske presidenten som var med på avslutningen av den andre verdenskrigen • Autoriserte blant annet toktene som slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Få dager etter var andre verdenskrig over Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  11. Den kalde krigen • Marshallplanen • Mange land hadde problemer med å få i gang industriproduksjonen pga ødelagte og bombede fabrikker og kommunikasjoner. Det var mangel på boliger og mat. Under slike forhold hadde kommunistene stor appell. • Den amerikanske utenriksministeren Marshall ville hjelpe europeisk næringsliv med å komme i gang. Betingelsene for å få hjelp var at landene ble med i en økonomisk organisasjon. Land bak jernteppet fikk motta lån fra Marshallhjelpen. • I løpet av 4 år gav amerikanerne 13 milliarder dollar i lån og gaver til 18 europeiske land. Landene kjøpte mat, dyrefor, maskiner og transportutstyr. • Det var for det meste amerikanske varer som ble kjøpt og det var svært gunstig for den amerikanske økonomien. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  12. Den kalde krigen • George Catlett Marshall • 1880 – 1959 • Utenriksminister etter 2. verdenskrig • Etter en seks ukers tur rundt i Europa så han det for seg at kontinentet ikke kunne overleve uten hjelp fra USA. Ga da ordre om et massivt amerikansk støtteprogram som senere ble kalt Marshallhjelpen • Det var totalt 18 land som godtok nødhjelpen. Disse var Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Trieste, Nederland, Belgia, Luxemburg, Østerrike, Danmark, Norge, Hellas, Sverige, Sveits, Tyrkia, Irland, Portugal og Island. • Fikk Nobels fredspris i 1953 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  13. Den kalde krigen • Berlinblokaden • Berlin ble delt inn en britisk, fransk, amerikansk og en russisk sone. Berlin lå 16 mil inne på Østtysk territorium og vestmaktene måtte frakte forsyningene gjennom Øst-Tyskland. • Vestmaktene bygde opp det økonomiske livet i sine soner, mens russerne lot det økonomiske livet i sin sone forfalle. Vestmaktene ville innføre en felles valuta for sine soner og Sovjet var redd at Tyskland skulle bli delt inn i to stater. • Dermed stengte de alle kommunikasjonsårer inn til Berlin. • Dermed var 2 millioner berlinere uten forsyninger. De allierte ville ikke bruke makt for da ville en storkrig bryte løs. Dermed opprettet de en luftbrolangs tre korridorer inn til Berlin. • I 318 dager fløy de allierte inn forsyninger til Berlin. Russerne torde ikke skyte ned flyene fordi det ville utløse en krig. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  14. Den kalde krigen • Berlinmuren • Siden omtrent halvparten av Berlin lå i hver sin del av Tyskland (øst og vest) medførte det til at Berlin ble delt i to; Øst Berlin og Vest Berlin • Byen ble delt i to av en mur som vi i dag omtaler som Berlinmuren • Muren ble bygget i 1961 og var 45,1 km lang • Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november 1989 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  15. Den kalde krigen Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  16. Den kalde krigen • NATO og Tysklands deling • 4. april 1949 undertegnet USA, Canada og flere vesteuropeiske land NATO-traktaten. Et angrep på et av landene ble regnet som et angrep på dem alle. I mai 1949 ble Vest-Tyskland opprettet. Russerne omgjorde sin okkupasjonssone til Øst-Tyskland. • Vest-Tyskland fikk en god økonomisk vekst og ble også medlem av NATO i 1955. Sovjet og Frankrike protesterte kraftig på at Vest-Tyskland ble med i NATO. De var redde for at den gamle fienden skulle vokse seg stor og sterk igjen. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  17. Den kalde krigen • NATO • North Atlantic Treaty Organization (Den nordatlantiske traktat-organisasjon) • Vestlig militær- og sikkerhetspolitisk forsvarsorganisasjon bygd på Atlanterhavspakten av 4.4.1949 • Opprinnelige medlemsland: • Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Hellas og Tyrkia ble medl. 1952, Vest-Tyskland 1955 og Spania 1982 • Etter terrorangrepet mot USA 11.9.2001 vedtok NATO at dette falt inn under Paktens art. 5, om at "et væpnet angrep mot en el. flere av medl.landene skal betraktes som et angrep mot dem alle” • Dette var første gang art. 5 ble aktivert • NATO som allianse spilte likevel en begrenset rolle under krigen i Afghanistan senere s. å. • I mai 2002 undertegnet Russland og N. en omfattende samarbeidsavtale samtidig som det ble opprettet et NATO-Russland råd (NATO-Russia Council) • Forut for og under det amerikansk-ledede angrepet på Irak i 2003 oppsto det sterkepolitiske spenninger innen NATO. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  18. Den kalde krigen • Warszawapakten • Militær-politisk allianse undertegnet i Warszawa 14.5.1955 • Medlemsland var Sovjetunionen, Albania, Bulgaria, DDR, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Romania. • Albania trakk seg ut i september 1968. • Pakten forpliktet til forsvar av medlemsstatenes territorier. • Warszawapakten var dominert av SSSR, og hadde hovedsete i Moskva. • Sovjetiske troppestyrker var stasjonert i medlemslandene (unntatt Romania og Bulgaria). • De politiske omveltningene i Øst-Europa 1989—90 ledet opp til at Warszawapakten oppløste seg selv våren 1991 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  19. Den kalde krigen • Den kalde krigen utenfor Europa • Kommunismen på frammarsj i de tidligere koloniene • Sovjet og USA kjempet også om å få allierte i andre verdensdeler. Etter krigen startet koloniene frigjøringsprosessen fra de europeiske kolonimaktene. Sovjet gav koloniene hjelp i sin kamp for sin uavhengighet. • Kina og Sovjet var ideal for mange av disse koloniene. De nye statene i Afrika og Asia prøvde seg med ettpartistyre og planøkonomi. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  20. Den kalde krigen • Vietnamkrigen • Frankrike ønsket å opprette sitt kolonistyre i Vietnam etter 2. verdenskrig. • I Nord-Vietnam klarte kommunistene med Ho Chi Minh i spissen å drive franskmennene ut av landet. • I 1955 ble landet delt inn i Nord og Sør-Vietnam. Regjeringen i Sør-Vietnam var korrupt og lite effektiv. Nord-Vietnam dannet en kommunistisk frigjøringshær i sør (Vietcong). De startet en kamp med å vinne den sørlige delen av landet for kommunismen. • Regjeringen bad om å få hjelp fra USA. Amerikanerne gav hjelp fordi at de mente at kommunismen ville spre seg ut over hele Sørøst-Asia (dominoteorien). Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  21. Den kalde krigen • Amerikansk høyteknologi • Amerikanerne brukte høyteknologiske våpen mot de vietnamesiske geriljasoldatene. De brukte napalm for å ødelegge landsbyer og åkrer. Giftige kjemikalier ble brukt for å ødelegge regnskogen. Et stort antall bomber ble sluppet ned over Nord-Vietnam for å ødelegge landet. • Vietcong opptrådte som vanlige folk om dagen og sloss om natten. Amerikanerne led store nederlag. Vietcong anla store underjordiske baser for å holde seg i skjul og store mengder forsyninger ble fraktet gjennom jungelen. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  22. Den kalde krigen • Nederlag for USA • Vietnamkrigen var den første krigen som ble dekket på fjernsyn. De amerikanske fjernsynsseerne var sjokkert over krigføringen. Amerikanske journalister sendte kritiske reportasjer hjem. Soldatene sendte brev hjem som fortalte om krigens gru. • Folk demonstrerte ute på gatene og de krevde slutt på krigen. Richard Nixon lovte i sin valgkamp å få slutt på krigen. Kongressen nektet å bevilge mer penger til krigen. Det ble sluttet fred mellom USA og Nord-Vietnam. • Nordvietnameserne erobret kjapt den sørlige delen av Vietnam. De siste amerikanske soldatene måtte trekke seg ut i full fart i 1976. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  23. Den kalde krigen • Slutten på den kalde krigen • Atomvåpenkappløpet • De første atombombene ble fraktet med bombefly. USA kunne nå Sovjet med fly fra baser i Europa. • I 1960-årene hadde Sovjet og USA utviklet raketter som kunne frakte atombomber over lange strekninger. Rakettene kunne skytes opp fra siloer fra land eller atomu-båter. • Cubakrisen: Sovjetunionen hadde nært samarbeid med det kommunistiske Cuba (Fidel Castro) som ligger tett ved USA`s kyst. I oktober 1962 plasserte Sovjet ut raketter på Cuba, dette førte til en svært spent situasjon mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. • Våpenkappløpet fortsatte utover 70-årene. Det ble utviklet raketter hvor sprenghodene kunne skytes mot forskjellige mål. Det ble utviklet også krysserraketter fordi disse kunne følge terrenget uten å bli oppdaget. • På 80-tallet ble det utviklet stjernevåpen, men amerikanerne avsluttet forskningsprogrammet sitt i 1987. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  24. Den kalde krigen • Sovjet skal bli rikere enn USA i løpet av 10 år • Innbyggerne i USA hadde atskillig flere fjernsynsapparat, kjøleskap, vaskemaskiner og biler i forhold til Sovjet. • Khrusjtsjov hadde som mål for Sovjet å gå forbi USA i industriproduksjon pr. innbygger og at levestandarden skulle gå forbi USA`s. • Satelitter og TV gjorde det mulig for sovjetborgerne å se hvordan folk i vestlige land levde. De så at de sakket akterut i levestandard i forhold til Vesten. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  25. Den kalde krigen • Datateknologien utfordrer kommunismen • I Sovjet var det planøkonomi. Staten bestemte hva som skulle produseres, hvor det skulle lages, hvem som skulle produsere det og prisen. • Resultatet var at det ble mangel på varer som folk ville ha og overskudd på produkter som folk ikke ville ha. Det var umulig å ha oversikt over produksjonen. • Det ble plassert ut datamaskiner på sentrale steder rundt om i det store riket. • Det skulle styre produksjonen effektivt og gi lederne oversikt. • Da datarevolusjonen startet i 1980-årene så greide ikke sovjetisk industri å nytte ut de små PC-ene. Forskjellen mellom Sovjet og USA ble større. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  26. Den kalde krigen • Vendepunktet i Sovjetunionen • Misnøyen var stor blant folk i Sovjet. Kommunistpartiet som utgjorde 10% av folket hadde masse privilegier som vanlige folk ikke hadde. De fikk tildelt leiligheter med høy standard og de handlet på egne butikker hvor det var vestlige varer å få kjøpt. De hadde også egne sykehus. • I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov valgt til generalsekretær i kommunistpartiet. • Han skjønte at noe drastisk måtte gjøres for å få kjempelandet på føttene igjen. • Gorbatsjov ville redusere rustningsutgiftene (de militære utgiftene). • Gorbatsjov hadde et møte med den amerikanske presidenten Ronald Reagan, et historisk møte som ble holdt i Islands hovedstad Reykjavik. • I 1987 ble de enige om den første nedrustningsavtalen. • Han tillot også andre partier enn det kommunistiske og han ville at staten ikke lenger skulle kontrollere massemediene. Private personer kunne starte industriproduksjon og drive handel. • Gorbatsjov godtok at landene i Øst-Europa gjorde seg uavhengige av Sovjetunionen. Delrepublikkene innen Sovjetunionen kjempet for å bli uavhengige. Gorbatsjov gikk av i 1991. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  27. Den kalde krigen • Glasnost og perestroika • Politbyrå-medlemmet Aleksander Jakolev var hjernen bak ideologiene • Tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet • Perestrojka = «omstrukturering», • Glasnost = «åpenhet» • Glasnost kom omlag to år etter perestroika • Glasnost sørget for såpass mye åpenhet i det økonomiske politiske arbeidet at det var en direkte årsak til at Sovjetunionen ble oppløst i 1991 • Betegnelsene blir ofte brukt sammen siden de har tilknytning til hverandre, og var populistiske uttrykk som alle kjente til på åttitallet • Jahn Teigen laget en låt med navnet Glasnost som han framførte i MPG Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  28. Den kalde krigen • Nåværende land som har vært sovjetiske delrepublikker Latvia Litauen Moldova Russland Tadsjikistan Turkmenistan Ukraina Usbekistan Armenia Aserbajdsjan Estland Georgia Hviterussland Kasakhstan Kirgisistan Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  29. Den kalde krigen • FN under den kalde krigen • Sikkerhetsrådet blir handlingslammet • Under andre verdenskrig planla de allierte å grunnlegge FN. Men den kalde krigen ødela mye av samarbeidet i FN i etterkrigstiden. • FN`s sikkerhetsråd skulle arbeide for å sikre verdensfreden. Her var stormaktene samlet. • I Sikkerhetsrådet måtte alle være enstemmige og hvis en stormakt stemte nei så kunne ikke Sikkerhetsrådet fatte noe vedtak. Stormaktene hadde vetorett. • Like etter 1945 så hadde FN 51 medlemmer. De tok parti for Sovjet eller USA. USA fikk støtte fra de aller fleste landene i Vest-Europa og landene i Sør og Nord-Amerika. Sovjet hadde lite støtte i FN og de brukte vetoretten i Sikkerhetsrådet. De ødela alle tiltak for å skape fred på jorda. • Kommunistene seiret i Kina 1949. USA fikk FN til å utelukke Kina fra organisasjonen. Kina ble først med etter 25 år. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  30. Den kalde krigen • FN`s makt var begrenset • I Hovedforsamlingen hadde medlemslandene en stemme. For å hindre uenighet i Sikkerhetsrådet så ble ”United for peace”-resolusjonen vedtatt i 1950. Den gikk ut på at Hovedforsamlingen skulle ta seg av en sak hvis det var stor uenighet i sikkerhetsrådet. • Resolusjonen ble brukt da Frankrike og Storbritannia angrep Egypt for å sikre råderetten over Suezkanalen. • Hovedforsamlingen sendte FN-styrker til området slik at de franske og britiske styrkene måtte trekke seg ut. • Etter hvert ble frigjorte kolonier medlemmer av FN. De sendte styrker til Kongo da det landet fikk sin frihet. Styrkene skulle rydde opp i kaoset og bråket som rådde. • FN`s spesialorganisasjoner tok seg av helse, fattigdom og flyktningeproblematikken. Men FN stod maktesløs overfor atomopprustningen Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  31. Forsåvidt ingenting med den kalde krigen å gjøre, men en viktig begivenhet i denne perioden Watergateskandalen • Richard Milhous Nixon var den 37. presidenten i Amerikas forente stater, men den første som noensinne har gått av som president midt i en termin • 17. juni 1972 brøt fem menn seg inn i det demokratiske partiet sitt hovedkvarter i Watergate-bygningen med den hensikt å installere overvåkningsystem i hovedkvarteret, blant annet mikrofoner og avlytting av telefoner • Alle ble tatt på fersk gjerning, og det viste seg at alle hadde hatt tilknytning til CIA og FBI • Alle bevis gikk mot Det hvite hus, mot Richard Nixon (som var republikaner) og hans stab • Det ble kjent at Nixon hadde tatt opp alle samtaler om Watergate-saken • Det hele endte i at Richard Nixon erklærte 8. August 1974 at han kom til å gå av, som han gjorde neste dag • Visepresident Gerald Ford tok over som president og han benådet Nixon og sørget derfor for at han slapp all tiltale • Kjent sitat: ” Nixon forandret verden, men mistet sitt land” • Filmen All the President's Men (1976), med Robert Redford og Dustin Hoffman i hovedrollene som journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein i The Washington Post, omhandler Watergate-skandalen Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  32. Den kalde krigen Amerikanske presidenter i etterkrigstiden Franklin D. Roosevelt 4. Mars 193312. April 1945 Harry S. Truman 12. April 194520. Januar 1953 Dwight D. Eisenhower 20. Januar 195320. Januar 1961 John F. Kennedy 20. Januar 196122. November 1963 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  33. Den kalde krigen Amerikanske presidenter i etterkrigstiden Jimmy Carter 20. Januar 197720. Januar 1981 Lyndon B. Johnson 22. November 196320. Januar 1969 Richard Nixon 20. Januar 19699. August 1974 Gerald Ford 9. August 197420. Januar 1977 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  34. Den kalde krigen Amerikanske presidenter i etterkrigstiden George Bush 20. Januar 200120. Januar 2009?? Ronald Reagan 20. Januar 198120. Januar 1989 George H. W. Bush 20. Januar 198920. Januar 1993 Bill Clinton 20. Januar 199320. Januar 2001 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  35. Den kalde krigen Hillary Clinton USA’s neste? Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  36. Den kalde krigen Sovjetiske statsledere i etterkrigstiden Josef Stalin 1924 - 1953 Nikita Khrusjtsjov 1953 - 1964 Leonid Brezjnev 1964 - 1982 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  37. Den kalde krigen Sovjetiske statsledere i etterkrigstiden Jurij Andropov 1953 - 1984 Konstantin Tsjernenko 1984 - 1985 Mikhail Gorbatsjov 1985 - 1991 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  38. Den kalde krigen Russiske presidenter i etterkrigstiden Sovjetunionen ble oppløst i 1992, og dette er listen over Russlands presidenter etter ”fallet” Land som tidligere var med i Sovjetunionen: Armenia, Aserbajdsjan, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan Vladimir Putin 1999 - 2007 Boris Jeltsin 1992 - 1999 Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  39. Den kalde krigen Dette er dagens ”største” mennesker i maktpolitikken, eller………. Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

  40. Den kalde krigen • Kilder • Læreboka • Wikipedia • Encyclopedia • Aschaugs Store Norske Leksikon • Bildene er hentet (for det meste) fra Googles og Yahoo bildesøk, samt Wikipedia Øystein Eliassen, Varden Ungdomskole 2007

More Related