260 likes | 803 Views
Vann utgjr 70% eller mer av de fleste organismers vekt. Er cellens lsningsmiddelDeltar i cellens kjemiske reaksjonerFungerer som temperaturbufferVann er bde det lsningsmidlet hvor metabolske reaksjoner finner sted og en deltaker i disse reaksjoner. Vannmolekylet har helt spesielle egenskaper.
E N D
1. Kapitel 2: Vann Vannmolekylets kjemiske egenskaper
2. Vann utgjør 70% eller mer av de fleste organismers vekt Er cellens løsningsmiddel
Deltar i cellens kjemiske reaksjoner
Fungerer som temperaturbuffer
Vann er både det løsningsmidlet hvor metabolske reaksjoner finner sted og en deltaker i disse reaksjoner Vann utgjør 70% eller mer av vekten til de fleste levende organismer
De allerfleste biokjemiske prosesser foregår i vanndig miljø
Vann er løsningsmidlet hvor biokjemiske reaksjoner finner stedVann utgjør 70% eller mer av vekten til de fleste levende organismer
De allerfleste biokjemiske prosesser foregår i vanndig miljø
Vann er løsningsmidlet hvor biokjemiske reaksjoner finner sted
3. Vannmolekylet har helt spesielle egenskaper Kokepkt er avh. Av MW hvis det ikke finnes interaksjoner
Vanns kokepkt er 264 grader høyere enn metan som har ca. samme MWKokepkt er avh. Av MW hvis det ikke finnes interaksjoner
Vanns kokepkt er 264 grader høyere enn metan som har ca. samme MW
4. Vannmolekylets struktur: dipol, tetrahedrisk konformasjon for de fire bindingerVannmolekylets struktur: dipol, tetrahedrisk konformasjon for de fire bindinger
5. Vannmolekylet er en dipol Tetrahedrisk orientering på
Bindingene til hydrogen
To elektronpar
Bindingsvinkel 104,5o
H2O danner en dipol fordi oksygen er mere elektronegativ enn hydrogen =>
Positiv delladning ved hydrogen
Negativ delladning ved oksygen
6. Vannmolekyler danner hydrogenbindinger Motsatt ladede delladninger tiltrekker hverandre
Hydrogenbindinger holder vannmolekyler sammen
Bindingsenergien er ca. 20 kJ/mol
Hydrogenbindingen er litt lengre enn en kovalent binding
7. Generell definisjon av hydrogenbinding Hydrogenbindingen kan beskrives ved D H A
D H er en svakt sur donorgruppe (f.eks. -O-H, -N-H, -S-H)
A er et svakt basisk mottaker atom (f.eks. O, N, S)
Hydrogenbindingen er karakterisert ved at avstanden er minst 0,5 Å mindre enn van der Waals avstanden
8. Hydrogen akseptor er oftest oksygen eller nitrogen
Hydrogendonor er et elektronegativt atomHydrogen akseptor er oftest oksygen eller nitrogen
Hydrogendonor er et elektronegativt atom
9. Hvert vannmolekyle danner hydrogenbinger med 4 andre vannmolekyler Sterk tilbøyelighet til å henge sammen =>
høyt smelte- og kokepunkt
stor overflatespenning
Hydrogenbindinger dannes og brytes hele tiden
Varighet ved romtemperatur er ca 10-9 sekunder
Lav temp. => lengre varighet
Høy temp. => kort varighet
Ved frysepunktet dannes krystalstruktur => ”stabil” hydrogenbinding
10. Hydrogenbindingens styrke er retningsavhengig
11. Vann: et løsemiddel i særklasse Molekyl A er løselig dersom løsemiddelmolekylene interagerer bedre med A enn med seg selv.
Vann er et løsemiddel i særklasse
Vann kan løse flere typer molekyler i større konsentrasjoner enn noe annet løsemiddel vi kjenner
Polare og ladete forbindelser som lett løser seg i vann kalles ”hydrofile”
Alkoholer, aldehyder, ketoner
Salte, syrer, baser, aminer
Upolare forbindelser som løser seg dårlig i vann kalles ”hydrofobe”
Lipider, vokser
13. Vanns hydrofile egenskaper Hvorfor løser salter seg i vann?
Et polart løsningsmiddel som vann svekker tiltrekningskraften mellom motsatt ladete ioner og holder dem adskilt.
Uladete, polare molekylers dipoler interagerer med vann på samme måte som salter
Løste ioner/polare molekyler hydratiseres dvs. dekkes av en vannkappe => oppløsing av krystallstrukturen
Høy dielektrisitetskonstant, vann ved 25O har e = 78,5
F er styrken i ioners interaksjon
F = Q1Q2
er2
14. Hydrofobe forbindelser løser seg dårlig i vann Hydrofobi = vannskrekk
Ikke vannløselige
Kan ikke danne hydrogen-bindinger med vann
Hindrer vannmolekylenes interaksjon, reduserer entropien
15. Amfipatiske forbindelser De fleste biomolekyler har både en ladet/ polar del og en upolar del - de er amfipatiske
Polar/ladet del interagerer med vann, upolar del unngår kontakt med vann
Danner miceller og ”bilayers”
Reduserer interaksjon med vann til et minimum - hydrofob interaksjon
For eks.: proteiner, pigmenter, visse vitaminer, steroler, fosfolipider
Danner stabile overganger mellom hydrofile og hydrofobe miljøer
Eksempler på slike viktige strukturer: biologiske membraner, 3D proteinstrukturer
20. Ikke-kovalente bindinger
21. Ikke-kovalente bindinger Svake bindinger: 30 - 4 kJ/mol
Bindingsstyrke varierer noe avhengig av omgivelsene
Kortvarige, dannes og brytes hele tiden
Gir fleksible, dynamiske strukturer
Et stort antall ikke-kovalente bindinger utgjør stor stabiliserende kraft
glidlås
Nativ konformasjon i makromolekyler innebærer dannelse av et maksimalt antall ikke-kovalente bindinger
22. Osmose
Vann søker alltid å være tilstede i like stor konsentrasjon på begge sider av en semipermeabel barriere
F.eks plasmamembranen
Osmose = diffusjon av vannmolekyler over semipermeabel membran, drivkraften er forskjell i osmotisk trykk
23. Osmotisk trykk En løsnings osmotiske trykk er det trykket som må legges på løsningen for å hindre at vannmolekyler vandrer dit.
Osmotisk trykk P = icRT
R = gasskonstanten
T = absolutt temperatur (oK)
c = molar konsentrasjon av oppløst forbindelse
i = van’t Hoff faktor (avspeiler antall ioner en forbindelse løses i)
24. Isoton: samme osmotiske trykk på begge sider av membranen
Isoton: samme osmotiske trykk på begge sider av membranen
25. Hyperton: hyperton løsning har høyere osmotisk trykk enn den løsning den sammenliknes med
Hyperton: hyperton løsning har høyere osmotisk trykk enn den løsning den sammenliknes med
26. Hypoton: hypoton løsning har lavere osmotisk trykk enn den løsning den sammenliknes med
Hypoton: hypoton løsning har lavere osmotisk trykk enn den løsning den sammenliknes med
27. Vann som reaktant Vann inngår som substrat eller produkt i en reaksjon
Redoks-reaksjoner.
B(oks.) + é + H+ <-> BH (red.)
Hydrolyse:
C + H2O -> A + B
Kondensering:
A + B -> C + H2O