1 / 25

Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren

Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren. Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp. ECONs oppdrag. Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader SLFs bruk av ECONs modell fra 2003

elani
Download Presentation

Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp

  2. ECONs oppdrag • Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader • SLFs bruk av ECONs modell fra 2003 • Innvendinger mot SLFs beregninger

  3. Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering • TINE samler inn over 95 prosent av melken fra bøndene • TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken • Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter konkurranse på like vilkår Prisen til frittstående aktører må reguleres

  4. Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE?

  5. Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig Beregnede kapitalkostnader har gått ned med 51 prosent fra 2003-2005

  6. De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader

  7. Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

  8. Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE • Beregningen i dagens modell er ikke god nok • Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi usikkerhet • Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt • Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere TINEs kapital

  9. Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital

  10. Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital • Avkastningskravet i dagens modell har mangler • Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang og kapitalgrunnlag • Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra både eksperter og Landbruksdepartementet • ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig rentesats innføres

  11. Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

  12. Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE • Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier • Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus-modellen) • Det er også faglig uenighet om TINE har lavere utnyttelsesgrad • ECON anbefaler at justeringen fjernes

  13. Korrigering for investeringer i immateriell kapital

  14. Korrigering for investeringer i immateriell kapital • Korrigeringen gjøres i dag kun for markedsføringskostnadene • Andre driftskostnader, som også er investeringer i merverdier, justeres det ikke for • ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes eller at den også omfatter investeringer i fysiske merverdier

  15. Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

  16. Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper • Fordelingen av kapitalkostnadene på de forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige fordelingsnøkler • ECON anbefaler at fordelingen av kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres direkte henføring av kostnader

  17. Oppsummering – ECONs gjennomgang

  18. Alternative forutsetninger • Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger • Innføring av tapstillegg på 2 prosent • Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i TINE • Fjerne korrigeringen av driftskostnader • Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)

  19. Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

  20. Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til dagligvarehandelen?

  21. Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til industrien?

  22. Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?

  23. Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for tørrmelk til industrien?

  24. Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier dersom de alternative forutsetningene er riktige • Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63 millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste oster dagligvare og industri • Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av industriost og konsummelk • Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon

  25. Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 OsloBiskop Gunnerus’ gate 14A, 0185 OSLOTelefon: +47 45 40 50 00Telefaks: +47 22 42 00 40 e-post: oslo@econ.no Stockholm Artillerigatan 42, 5 trS-114 45 STOCKHOLMSverigeTelefon: +46 8 528 01 200Telefax: +46 8 528 01 220e-post: stockholm@econ.se ECON - kontaktinformasjon Stavanger Kirkegaten 34006 STAVANGERTelefon: +47 45 40 50 00e-post: stavanger@econ.no København Nansensgade 19, 6. salDK-1366 KØBENHAVN K DanmarkTelefon: +45 33 91 40 45 Telefax: +45 33 91 40 46 e-post: copenhagen@econ.dk www.econ.no www.econ.se www.econdenmark.dk

More Related