320 likes | 557 Views
Pengekrav og konkurs – Dag 2. JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett UMB 19. mars 2013 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no. 1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Økonomisk kriminalitet 6. Avslutning.
E N D
Pengekrav og konkurs – Dag 2 JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett UMB 19. mars 2013 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no
1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Økonomisk kriminalitet 6. Avslutning Rekapitulasjon - Fremstillingen
3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning 3.2 Enkeltforfølgning 3.3 Utlegg 3. Enkeltforfølgning mm
3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning Enkeltforfølgning av pengekrav Kreditor (Fordringshaver) Debitor (Skyldner) • Dividendekrav • Motregning Konkursbo (bostyrer) Fellesforfølgning Evt restkrav 4
Enkeltforfølgning • Def. når hver kreditor inndriver sitt krav separat • Hensiktsmessig når skyldneren er i stand til å dekke all gjeld • Resultat – utleggspant og utleggstrekk • Realisasjon (anvisning til innkreving) • Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86 (namsmyndighetene) • Tvisteloven 17. juni 2005 nr 90 (tingretten)
Fellesforfølgning • Def. kreditorene opptrer i fellesskap og beslaglegger skyldnerens samlede aktiva; generalbeslag • Hensiktsmessig når skyldneren ikke kan dekke alle kreditorenes krav • Sikrer kreditorene lik dekning • Motvirker forskjellsbehandling (forfordeling) av enkeltkreditorer • Få klarhet i skyldnerens økonomiske situasjon • Hensynet til skyldneren • Typer • Gjeldsordninger (Private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for privatpersoner og offentlige gjeldsforhandlinger) • Konkurs (dekningsloven og konkursloven) og skifte av insolvent dødsbo (skifteloven)
Kort om ulike typer gjeldsforhandlinger • Private gjeldsoppgjør - avtale • Gjeldsordning for privatpersoner – gjeldsordningsloven 17. juli 1992 nr 99 • Offentlige gjeldsforhandlinger – konkursloven 8. juni 1984 nr 58 første del Hva kan en prosess resultere i? • Refinansiering • Betalingsutsettelse • Akkordoppgjør • Dividendeutbetaling
Den som har et pengekrav som ikke innfris pga manglende betalingsevne eller –vilje hos skyldner, kan innkassere kravet egenhendig eller ved hjelp av inkassator eller bruke tvangsmidler til å få betaling Tvangsinndrivelse 3.1 Enkeltforfølgning
Skillet mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag Alminnelig tvangsgrunnlag • typisk dom (inkl forliksrådet), vedtatt forelegg, voldgiftsdom. Særskilt tvangsgrunnlag • eksigibelt gjeldsbrev (dvs med vedtagelse av inndrivelse uten søksmål, jf tvfbl. § 7-2, avtale om salgspant, jf. tvfbl § 9-2, pantobligasjon, jf tvfbl § 10-2, ubetalt faktura, jf tvfbl.§ 7-2 – svært praktisk
Namsmyndighetene (politiet) Krav om varsel til skyldner – tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (kombinert utlegg/forliksklage: også varsel om søksmål tvisteloven § 5-2) Minimum 14 dagers betalingsfrist Forsinkelsesrenter og kontraktsrenter Ikke foreldet 3.2 Utlegg
Skyldneren vil bli varslet om utleggsforretningen Namsmannens forretning Registrering av heftelse i offentlig registre Klage Intet til utlegg – insolvens presumsjon konkursloven § 63, grunnlag for å begjære konkurs
4.1 Innledning 4.2 Betingelsene for å åpne konkurs 4.3 Konkursbehandlingen 4.4 Beslagsretten i forhold til debitor 4.5 Omstøtelse 4. Konkurs
Bakgrunn • Historikk • Hvor vanlig er konkurs? Litt statistikk • Offentlige kreditorer Formål • Skaffe til veie penger – alt omgjøres i penger - som fordeles på kreditorene • Sikre kreditorene lik dekning (motvirke forfordeling) 4.1 Innledning
Andre hensyn • Stanse virksomhet som leder til tap - drift for kreditors regning er samfunnsskadelig • Allmennpreventive hensyn • Mistanke om økonomisk kriminalitet • Mistanke om unndragelse av midler • Renovasjon • Hensynet til skyldneren (ordnede former)
Hvis skyldneren er insolvent skal det åpnes konkurs i hans bo – konkursloven § 60 Insolvensbegrepet – konkursloven § 61 • Illikviditet – konkursloven § 61, 1.punktum • Dvs. ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (betalingsudyktig) • Unntak «forbigående betalingsudyktighet» • Insuffisiens - konkursloven § 61, 2.punktum • Dvs. mindre eiendeler enn gjeld (underbalanse) • Reiser spørsmål om verdivurderinger 4.2 Betingelsene for å åpne konkurs
Tidspunktet for insolvensvurderingener når retten behandler konkursåpningen • Verdivurderingen • Eiendeler: - Verdsettes til det som kreditorene kan forvente å få ut av eiendelen i skyldnerens situasjon hvis det hadde vært en enkeltforfølgning. - Tas ikke med: utleggsfrie formuesgoder, skjulte eiendeler, evt omstøtelsessaker.- Kan vurderes å tas med: eiendeler i utlandet. • Gjeld: - Forfalt gjeld skal tas med og uforfalt gjeld skal også tas med, jf regnskapsprinsippene. - Betingede fordringer (dvs noe må skje før gjelden aktualiseres): vurdere om det er sannsynlig at betingelsen kommer til å inntre. - Omstridt gjeld: er det sannsynlig at gjelden eksisterer eller ikke.
Hvem kan slås konkurs? • Fysiske personer • Herunder enkeltpersonforetak • Juridiske personer • Selskaper med begrenset ansvar – AS, ASA m.fl • Selskaper med ubegrenset ansvar – ANS, DA, KS, m.fl. • Ideelle organisasjoner – foreninger, stiftelser • Lag – samvirkelag, borettslag, boligbyggelag • NUF? • Ikke • stille selskaper • tingsrettslige sameier • Offentlige organer
Kreditor begjærer konkurs • Offentlige kreditorer, private kreditorer (f.eks. bank, leverandør mm), lønnstakere • Kreditor med betryggende pant (sikkerhet) for sin fordring kan ikke begjære konkurs Bevisbyrde og presumsjonsregler • Det er den som begjærer konkurs som i utgangspunktet må bevise at debitor er insolvent • Rekvirentansvaret
Presumsjoner for at debitor er insolvent (snudd bevisbyrde): • Skyldnerens erkjennelse – konkursloven § 62 • «intet til utlegg» – konkursloven § 62 • Konkursvarsel – konkursloven § 63 • Påkrav – forfalt og uomtvistede krav («klart») • Etter 4 uker • Betalingsoppfordring med 2 ukers betalingsfrist forkynnes • Konkursbegjæring innen 2 uker etter betalingsfristens utløp • Skjema på Konkursrådets hjemmesider
Debitor gjør oppbud • Hva er oppbudsplikt? • Når inntrer oppbudsplikten? • Straffeloven § 284 • Straffeloven § 282 • Hvem påligger oppbudsplikten/ skal underskrive oppbudsbegjæringen? • AS – styret, jf aksjeloven § 6-18 • ANS – selskapsmøtet, jf selskapsloven § 2-12 • Innholdet i oppbudsbegjæringen – konkursloven § 66
Konkursåpning i andre tilfeller • Mislykket gjeldsordning • Grovt mislighold av gjeldsforhandling eller tvangsakkord • Tvangsavvikling av selskaper behandles etter konkurslovgivningen på samme måte som konkursbo Hvordan kan debitor avverge konkurs? • Begjæring om offentlig gjeldsforhandling – konkursloven § 16 • Underhåndsakkord kan stenge • Individuell avtale med kreditor • Tilby betaling? • Tilby sikkerhet? • Bestride kravets eksistens
Fristdagen i konkurs • Dekningsloven § 1-2 • Den dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten
Fra åpning av konkurs avsagt til konkursbehandlingen avsluttet, jf konkursloven § 74 Roller • Debitor (skyldner) – konkursloven § 100 urådig, plikter i §§ 80 m.fl. • Bostyrer – konkursloven §§ 77, 80 og 85 • Borevisor – konkursloven §§ 77 og 90 • Skiftesamlingen – konkursloven § 92 flg. • Tingretten – konkursloven §§ 72, 77, 78, 99 m.fl. • Politimyndighetene – konkursloven § 80 4.3 Konkursbehandlingen
Kreditorer – kreditorutvalg og bostyre - konkursloven § 83.Dekningsloven kap 6. gjør forskjell på kreditorene og prioriteten av kreditorenes krav • Kontraktsparter – skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser stansningsrett - dekningsloven § 7-2, jf kjl. §§ 10 og 61 motregning – dekningsloven kap 8 konkursboets inntrederett i kontrakter – dekningsloven kap 7
Boets utlodning (beregning av fordeling – dividende) og Boets avslutning (vanligvis innstilling uten dividende) Konkurskarantene Konkursbehandling – konkursåpning - Konkursbeslag • Oppnevning av bostyrer Realisering av aktiva, undersøkelser, omstøtelser Fordringsanmeldelser Begjæring om konkurs - fristdagen Redegjørelse (innberetning) Anmeldelse og etterforskning Sikring av aktiva/ umiddelbare tiltak Skiftesamling Steg/fase Rolle/hvem • Debitor selv (oppbud) • Kreditor • Lønnstaker Byfogd/ tingretten Kreditorer Borevisor Byfogd/ tingretten Politiet/ Økokrim Bostyrer Bostyrer i samarbeid med debitor, panthavere, borevisor o.a. Bostyrer (advokat)
Hva skjer med skyldneren og restgjelden etter konkurs? • Selskap – avvikles. • Selskap med begrenset ansvar – aksjeselskap: Det finnes da ingen til å svare for restgjelden, heller ikke selskapets styre eller eiere – med mindre det foreligger særskilt ansvarsgrunnlag i avtale (f.eks. kausjon) eller erstatningsansvar (f.eks. styreansvar). • Selskap med ubegrenset ansvar – ANS eller DA: selskapsdeltakerne fortsatt ansvarlige for restgjelden. • Privatperson, personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak • Forblir ansvarlig for restgjelden • Kan søke kreditorene om ettergivelse • Leder ofte til søknad om tvungen gjeldsordning