170 likes | 474 Views
Politisk utvikling i senmiddelalderen. Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008. Den politiske situasjonen omkring 1300. Fra hird til riddervesen Hirdskrå 1277, nye titler , ridderideologi, rettarbot 1308 Riksrådet Rådsinstitusjonen viktigere fra 1280-årene 1302 – om riksrådet som formynderstyre
E N D
Politisk utvikling i senmiddelalderen Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008
Den politiske situasjonen omkring 1300 • Fra hird til riddervesen • Hirdskrå 1277, nye titler, ridderideologi, rettarbot 1308 • Riksrådet • Rådsinstitusjonen viktigere fra 1280-årene • 1302 – om riksrådet som formynderstyre • Formynderstyre under drottseten Erling Vidkunsson fra 1323 • Østvendt politikk under Håkon V – kamp om Halland • Dynastisk og politisk involvert i skandinavisk politikk
Kongefellesskapet 1319-1397 (1) • Hertugstriden i Sverige og 1319 • Håkon V støttet hertug Erik Magnussons opprør • Hertug Erik Magnusson dannet eget mellomnordisk rike • Hertug Erik og broren Valdemar dør i fangenskap 1318 • Håkon V dør 1319, uten egen sønn • Magnus Eriksson norsk og svensk konge 1319 → kongefellesskap (men ikke egentlig ”union”) • 1319-1331/32: Formynderstyre, fra 1323 under Erling Vidkunsson
Kongefellesskapet 1319-1397 (2) • 1331/32-1343: Kong Magnus myndig - strid med norske stormenn • Strid om råderetten over kongedømmets inntekter • 1338-1339: Fredsavtale i Båhus 1340 • 1340-1343: Store utgifter til svenske interesser – Skåne • 1343-1350: Samarbeid Magnus - riksrådet • 1343: Håkon Magnusson valgt til norsk konge, hyllet i 1344 • Privilegiebrev til Hansaen, men også til norske byer • Kanslerembetet fylles
Kongefellesskapet 1319-1397 (3) • 1350-1365: Riksdeling • 1350: Bergensmøtet: Håkon VI Magnusson innsatt som konge • 1355: Håkon VI myndig • 1356: Svensk stormannsopprør støttet av Erik Magnusson → riksdeling i Sverige mellom Erik og Magnus • 1359: Erik dør, Magnus ble enekonge i Sverige • 1360: Valdemar tok Skåne (vant også Gotland i 1361) • 1362: Magnus i allianse med tyskere, men trakk seg → det svenske riksrådet gjorde Håkon VI til konge • 1363: Håkon VI giftet seg med Margrete – for å stå sterkere overfor det svenske riksrådet • 1363: Albrekt av Mecklenburg ble valgt til konge av svensk riksråd • 1365: Slaget ved Gata, Magnus og Håkon VI tapte for Albrekt
Kongefellesskapet 1319-1397 (4) • 1365-1375: Kampen om Sverige • Maktbalanse mellom Sverige og Norge etter Gata • Håkon VI med støtte fra norsk aristokrati • Svensk misnøye med Albrekt • 1371: Håkon VI til Sverige – fredsslutning • 1374: Magnus dør, fortsatte krigshandlinger
Kongefellesskapet 1319-1397 (5) • 1375-1387: Kampen om den danske trone, Margrete • 1375: Valdemar død – hvem skal arve tronen? • 1376: Olav Håkonsson valgt av danske stormenn • Håkon VI døde 1380 – Olav hyllet som norsk konge juli 1381 • To separate riker, men samordnet utenrikspolitikk under Margrete • I Sverige: konflikt Albrekt/riksrådet (Bo Jonsson), ønske om Olav som konge i 1387 • Olav dør 1387, Albrekt nærmeste arving til tronen
Kongefellesskapet 1319-1397 (6) • 1387-1397: Albrekts fall → Erik av Pommern blir unionskonge • Margrete riksforstander i Danmark/Norge • Svenske stormenn slo Albrekt med støtte av Margrete i 1389 • Erik hyllet som norsk konge 1389, kronet i Oslo 1392 • Lindholmfreden 1395 mellom Albrekt og Margrete • Erik hyllet som konge i Danmark og Sverige 1396 • Felleskroning i Kalmar 17. juni 1397
Kalmarunionen 1397dominium regale eller regimen politicum • Kroningsbrevet • Arvekongedømme • Styre av slott og len underlagt kongemaktens premisser • Sterk kongemakt – dominium regale • Unionsbrevet • Valgkongedømme • Kongen bindes til loven • Innflytelsesrike riksråd • Likestilling mellom landene • Håndfesting – riksrådskonstitusjonalisme – regimen politicum • I 1397 vinner regimen regale fram, men riksrådskonstitusjonalismen er langt fra død
Kalmarunionen 1397-1501 (1):Kirkens utvikling og politiske makt • Konsilbevegelsen i Europa • Bakgrunn i paveskisma • Den universelle kirken skulle stå over paven • Domkapitlene skal selv velge biskoper • Spenninger mellom pavedømmet, erkebispesetene og kongene • Bidro til utviklingen av ”nasjonalkirke” – erkebispesetets relative uavhengighet • Norge • Erkebiskopen uavhengig av pavemakten mot slutten av 1400-tallet • Biskoper fikk ikke lenger pallium av paven etter ca. 1480 • Erkebiskopen ledet riksrådet • Erkebiskopen med sterk økonomisk basis (jordegods, kirkerett) • Flere biskoper har len som del av verdslig administrasjon – flere sitter også i riksrådet, særlig etter 1450 • Større selvstendighet overfor kongen • Fornyelse av Sættargjerden i 1458 • Norske geistlige blir biskoper
Kalmarunionen 1397-1501 (2) • 1397-1434: Rolig periode • Margrete med overstyrende politikk overfor riksrådet, særlig i Norge • Styrking av kongemaktens finanser • Samarbeid med pavemakten for å innsette egne biskoper • 1434-1448: Opprør og ny unionsmodell • Erik av Pommern utfordret aristokratiet gjennom forleninger og krigføring • Erik avsatt i Sverige og Danmark 1439, mot riksrådets vilje også i Norge 1442 • Kristoffer av Bayern valgt til felles konge • Kristoffer avla håndfesting i Sverige; relativ selvstendig periode for det norske riksrådet
Kalmarunionen 1397-1501 (3) • 1448-1501: Riksrådskonstitusjonalisme • Karl Knutsson (Bonde) valgt til konge i Sverige, Kristian av Oldenburg valgt til konge i Danmark, splittelse i det norske riksrådet – håndfestinger fra begge konger • Kristian I fikk kontroll over Norge mai 1450 • Bergenstraktaten aug. 1450 unionstraktet mellom de to riksråd – regimen politicum • Utdrag: ”At bothe righen Norighe oc Danmark skule her effter bliffue oc wære til samen j brødherligh kerlighet, sønderligh halling oc wenscap, oc ængen anners owerman wære, vden at hwert righe regeres medh jnfødde mæn, som bægge righens priuilegia vduise.”
Kalmarunionen 1397-1501 (4) • Kristian I holdt ikke håndfestingen → skapte kontinuitet i sentralstyringen og virket oppløsende på aristokratiets samhold i Norge • Misnøye mot Kristian I → skepsis til Hans, forbundstraktat med Sverige 1482 • Halmstad-recessen 1483 – omfattende håndfesting fra Hans • Hans valgt til svensk konge 1497
Tapet av norsk selvstendighet,1501-1537 (1) • 1501: Svensk opprør, Knut Alvsson støtter svenske stormenn • Knut drept 1502 • Kristian II – visekonge (1506), konge (1513) • Skjøv riksrådet ut av forvaltningen • Satte danske menn og borgere som lensherrer • Fengslet biskoper, innsatte egen erkebiskop • Blodbadet i Stockholm 1520, Gustav Vasa gjør opprør • Danske stormenn gjør opprør 1522-23 → Fredrik I
Tapet av norsk selvstendighet,1501-1537 (2) • 1523-1531: Fredrik I – ”Adelsrepublikk” • Henrik Krummedike og Vincens Lunge til Norge 1523 • 1527: Dansker fikk len på bekostning av nordmenn, liten norsk motstand • 1531: Kristian II i allianse med erkebiskop Olav Engelbrektsson om gjenerobringsforsøk, med støtte fra keiser Karl V • Fredrik døde 1533 – ”Grevefeiden” • Kristian III vant 1536 med støtte fra holsteinske adelsmenn, danske protestanter (særlig borgere) og Lübeck • Olav Engelbrektsson drepte Vincens Lunge og fengslet riksrådsmedlemmer 1535/36 • Håndfesting okt 1536 – Norgesparagrafen • Olav Engelbrektsson rømmer Norge våren 1537
Oppsummering av den politiske kulturen på begynnelsen av 1500-tallet • Valgkongedømme • Opprør mot kongen i Sverige og Norge • Aristokratiets og riksrådets stilling svekket under Kristian 2.s styre • Erkebiskopen relativt isolert i nord • Gryende framgang for Norge • Befolkningen på et minimum ca. 1500 • Starten på trelasthandel