Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet

1. Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet Av Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.09.09

2. Mediesamfunnet • Avhengig av det liberale samfunnet: individuell frihet • Gir grobunn for et selvregulerende mediesystem • Uavhengighet av de sosiale omgivelsene • Regulert av publikums respons

3. Det sivile samfunn • Organisasjoner • Foreninger • Fagforeninger • Politiske partier • Akademia • … og media

4. Politisk makt i det liberale samfunn evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn Næringsliv Kilde: Masudur Raham

5. Jürgen Habermas Borgerlig offentlighet (1962): helhetsorientert, kritisk og historisk perspektiv på kultur, politikk og samfunnsliv

6. Borgerlig offentlighet • Private næringsdrivende: borgere • Konkurrerte med hverandre • Felles interesser i forhold til Staten/Kongen: felles, nasjonal, likeverdig debatt i det offentlige rom • Tidligere: en føydalt preget representativ offentlighet

7. Forfall fra 1800-tallet • En mer aktiv stat som gjorde omfattende inngrep i private områder: sosial- og familiepolitikk og fratok deres autonomi • Arbeiderbevegelsen kjempet for særinteresser • Mediene blir kommersielle bedrifter: det underholdene blir prioritert foran samfunnsmessig relevant informasjon og debatt

8. Aristoteles: Politikken

9. Vitenskapelig utfordringer • Slik det bør være: ”Normativ teoretisering” • Slik det er: ”Empirisk forskning” • Epistemisk viten: • sikker viten • grunnlaget for all viten • vitenskapsteori

10. Grunnlaget for demokratiet • offentlig samtale og deltagelse • velinformerte borgere • informert beslutningsgrunnlag • felles demokratisk verdigrunnlag

11. Demokratiske forutsetninger • tillitt til (med-)borgeres beslutningsgrunnlag • legitime beslutninger • stemmeberettigende vet hvemsom har truffet politiskebeslutninger • et misfornøyd flertall kankaste de ansvarlige • politisk rekruttering

12. Velinformerte borgere • Informasjonsfrihet: • den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap • Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted”(Grunnloven av 1814) • Makthaverne skulle la seg veiledeav en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) • Det var staten som truet ytringsfriheten

13. Offentlighet • (politiske) argumenter kan møtes i enfri dialog • lik adgang til talerstolen • like muligheter for å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon • passende forenklinger • grunnleggende for et demokratiet

14. Begrensninger: Mangel på offentlighet Sensur Propaganda Friheter: Fri offentlighet Frie medier Mangesidig informasjon Diktatur Demokrati Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

15. Deliberativt demokrati • deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå • Samtaledemokratiet • alle taler med like stor rett i den offentlige sfære • argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

16. Mediene i den deliberative demokratiforståelsen • fora for opinionsdannede prosesser • reell meningsutveksling • forskyvning av standpunkter ”Dessuten bidrar personifiseringen, dramatiseringen av hendelser, forenklingene av kompliserte forhold og den sterke polariseringen av konflikter til fremveksten av en privatistert samfunnskultur og antipolitisk holdning” (Habermas 2007:62)

17. Den republikanske demokratimodellen • Kommuniserer ulike identiteter og verdimessige orienteringer • Borgernes friheter realiseres gjennom deltakelse i politikken • Målet er ikke nødvendigvis konsensus • Mangfold gjennom dialog • Ulike identiteter: bønder, pønkere, ateister, troende, innfødte, innflyttere, studenter …

18. Ulike forståelse / vektlegging • Liberale: private borgeres frihet • Deliberative: deltagelse og argumentasjon • Republikanske: deltagelse og mangfold • Skaper et rammeverk • for den offentlige debatten • for den politiske kulturen

19. Demokrati- og maktutredningen • Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) • Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

20. Mediene i den deliberative demokratiforståelsen • fora for opinionsdannede prosesser • reell meningsutveksling • forskyvning av standpunkter • Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

21. Tillittskrise … for det representative systemet: • samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 • valgdeltakelsen er synkende • tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener • fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger

22. Konklusjoner • Faren for demokratiets forvitring • Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier”(Østerud, 2003:291-5) • Valgdeltakelsen er synkende • Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener(Østerud et.al. 2003:292) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550659

23. Medienes forfall • personlige maktkamper • henvender seg ikke til aktive samfunnsborgere, men opplevelseskonsumenter • offentlige (TV-)debatter blir omtalt etter deltakernes retoriske håndverk (Fra Demokrati og maktutredningen)

24. Den offentlige samtale • Målsetning: komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler • Alle skal kunne delta • Uten sideblikk til sine særinteresser • Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon • Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

25. Konsekvenser for offentligheten • ikke et rom hvor meninger dannes • et rom hvor meninger og makt vises frem • en representativ offentlighet: reføydalisering av offentligheten • publisitet foran opinionsdannelse

26. Offentlig deliberasjon • Filtrere ut elementer fra debatten • Hente inn informasjon • Presisere tolkninger av omverden • Behandle bidrag til debatten med argumenter • Utvikle et mangfold av veloverveide offentlige meninger • Skape rasjonelle beslutninger

27. Forutsetninger for nasjonalstaten • konstitusjonspatriotisme • felles rettsoppfatning • felles språk • felles utdanningssystem

28. Krav til staten • Lover og regler • Skape goder (ovenfor ulike systemer, som prøver å påvirke staten): • Arbeidsmarked • Helsevesen • Trygdevesen • Samferdsel • Forskning og utvikling • Utdanning

29. Manipulativ kommunikasjonen • kommunikasjonen blir rent instrumentell og manipulativ • den gode retorikkens krav om sannferdighet og grundig, logisk argumentasjon viker for effekt: dårlig retorikk blir god retorikk • den som virker ærlig, oppfattes som en som snakker sant • Blanding av innhold og modens

33. Intimisering • nærbilder av offentlige personer • bedømmer dem som vi bedømmer folk i hverdagslige sammenhenger: sympatiske, troverdige • Front stage, back stage og middle stage på TV (Joshua Meyrowitz: No Sense of Place) • … eller informalitet?

34. Det moderne samfunn • Utdiffereringsprosess: områder i samfunnet utvikler relativ autonomi  utvikler egne diskurser, flere offentligheter • Disse offentlighetene må kommunisere sammen • Mediene fungerer i en kontekst • avhengig av informasjon fra f.eks. vitenskapen

35. Legitimering av journalismen • Plassproblemer: en kan ikke slippe til alle og alle saksforhold • Forutsetter ”normalkunnskap” og forteller om det spesielle • Demokratiets målsetning:ikke snakke folk over hodet • Avkastning: Trenger publikum(Hernes 1977:7-8)

36. Konsekvenser av journalismen • Populistisk politikk og populistiske medier: enkle løsninger • Presser frem enkelte ad-hoc-løsninger  ikke nødvendigvis det beste for helheten • ”Se på TV eller på Dagens Nyheters første side, og du vet hvilke lovforslag de politiske embetsmenn sitter og snekrer på dagen etter” (Lindbeck 1973:96) • Skaper en falsk tro på forståelse og kunnskap

37.  utvikling av en egen mediediskurs • Kildene/nyhetspromotører må bruke de samme teknikkene • Ønsker å fremstille bestemt informasjon på bestemte måter på bestemt tid • Mediene ønsker å sette dagsorden selv, trekke oppmerksomheten bort fra informasjonen og avsløre, belyse og utvide debatten

38. Begrunnelse for pressestøtten • ”avisene er det viktigste medium for meningsbrytning og debatt” (NOU 1992:9) • Pressens oppgave i vårt politiske system er ”å være redskap for opiniondannelse og offentlig samtale”(NOU 1992:108)NOU (1992) nr. 14 Mål og midler i pressepolitikken